Storebror Yekoye tar ansvar for fire brødre

Micha Feldman fra Selah snakker amharisk og de fem brødrene elsker ham. Fra v. Metalm (16,5), Yekoye(22), Micha, Mekata (13), Deyebe(19) og Demas(18).

Selv om far Fikodie døde i Etiopia for vel syv år siden, kom mor Zebue seg til Israel tre år senere med en av sine to voksne døtre og fem sønner. Nå var de hjemme.

Etter tre år i absorbsjonssenteret Bet Alfa sør for Afula var det på tide å finne et permanent sted å bo. Et stort tilskudd fra Staten og et lite lån rakk til en fire-romsleilighet i Holon sør for Tel Aviv. Familien frydet seg.

Men gleden varte ikke lenge. Mor Zeube følte seg ikke i form. Midt under flyttingen oppsøkte hun lege. Etter tre dager i den nye leiligheten kom hun på sykehuset hvor hun to uker senere døde av kreft.

Micha Feldman stiller opp

Det er ikke enkelt å snakke om dette selv om det er en lettelse også. De fem sønnene sitter med lett bøyde hoder i den lille stuen. Men med Micha Feldman fra Selah ved deres side, to familiepizzaer og en stor cola på bordet, klapp og stryk på skuldre og hode fra ”far” Micha, blir atmosfæren lettere. Snart er magene mette og humøret på topp.

Mens den eldste søsteren Wodito, seksbarnsmor på 37, fremdeles venter på å komme til Israel, bor storesøster Mawaysh (28) like i nærheten med mann og tre barn. Med et barn med Downs syndrom klarte hun ikke påta seg ansvaret for brødrene. Med rettens kjennelse, hjelp og støtte fra Selah, fikk storebror Yekoye(22) dette ansvaret. Han har en støttekontakt som hjelper med alt fra å kjøpe inn møbler til å tilpasse skap og senger i hjemmet. Han tar dem ut på middag og gir dem råd og veiledning. Guttene har også ”adoptert” Selah som sin nære familie. Spesielt Micha. – Vi har ingen mor å rådføre oss med. Selah kom til oss da vi sørget. De viser oss så mye kjærlighet, sier Demas med et kritthvitt smil.

Jobber på supermarked

Deyebe(19) og Demas(18) går på samme religiøse internatskole for gutter utenfor Hadera. Den er gratis for dem. De trives godt og reiser hjem i helgene. Til daglig er det Metalm (16,5) og Mekata (13) som er hjemme. Yekoye står for husholdningen; klesvask, rengjøring, matlaging og alt som skal til for å få et hjem til å fungere. Han jobber hardt som lagerarbeider på et stort supermarked.

Snart må han få litt utdannelse, sier Micha mens han hele tiden viser til hvilken enorm hjelp HJH’s støtte bidrar til: Penger til mat og litt nye klær foran høytider, spesialtilpasset skap i stuen, rørlegger, elektriker, senger, sengetøy, andre helt nødvendige effekter når storebrors beskjedne lønn og barnetrygd for de to yngste ikke strekker til. I sommerferien vil Deyebe (tenkeren, som vil bli dataingeniør) studere engelsk. Kurset bekostes av norske venner i HJH!

Drømmer?

Joda, Yekoye drømmer om å åpne en business, for eksempel en 24-timers åpen kiosk. 18-åringen Demash vil bli fotballproff, men legger til at harde studier må til om han ikke lykkes med fotballen. 19-åringen Deyebe vil jobbe med data, 16-åringen Metalm vet ikke ennå, mens yngstemann Mekata samvittighetsfullt har stukket til barnehagen for å hente sin lille niese.

De har et par tanter og onkler fra begge foreldrenes sider i Holon, dermed også kusiner og fettere. Brødrene elsker Israel og er veldig glade for sitt nye hjemland.

-Hvis vi jobber hardt, går det virkelig an å lykkes her!, sier de nærmest i kor.