Opplevelser i kø

Israel bygger landet med kjærlighet
Fridtjof Berg er tidligere barneskolerektor gjennom 30 år og besøkte Israel for første gang i 1973 etter Yom Kippur-krigen. – Jeg fikk mange dype inntrykk dengang. I -93 reiste jeg på min første tur med HJH, med Anne Sender og avdøde Helge Aarflot som reiseledere. Jeg opplevde dengang som nå det hele fantastisk og litt to-delt: Først får vi se alt vi ønsker av historiske steder så som Oljeberget, Getsemane, Genesaretsjøen med mer – og samtidig opplever vi dagens Israel. Det foregår hele tiden en unik utvikling både i skolen, innefor frivillighetsarbeidet, og ikke minst hva som gjøres for de etiopiske immigrantene, sier Fridtjof. Han trekker frem besøket på absorbsjonssenteret i Mevasseret utenfor Jerusalem som et eksempel. Besøket har gitt ham personlig en dypere forståelse for de nye landsmennenes situasjon. Men også for hva deres nye hjemland må yte av frivillig innsats, hjelp og støtte for at begge parter skal lykkes i fremtiden. – Dessuten smeltet jeg for ungene, smiler Fridtjof. Han er mest opptatt av det pulserende livet i Israel. – For i motsetning til andre som bygger sine land med sverd, er jeg imponert over å oppleve hvordan Israel bygges opp med kjærlighet, sier Fridtjof og tilføyer smilende: – Det er ekstra hyggelig på denne reisen. Ikke bare på grunn av de vennlig og omtenksomme reiselederne, Ida Husveg, Conrad Myrland, Torbjørn Ekroll og Eli Finsveen: Min kone er med for første gang! Tidligere var hun litt engstelig, men å se hvordan hun storkoser seg her i Israel er min bonus.

Trosset flyskrekken
Signy H. Kyllingstad har vært Israelvenn hele livet og giver i HJH siden starten for 19 år siden. Dessuten har hun alltid ønsket å besøke landet. Men med flyskrekk så har det blitt uttallige bussturer i Europa i stedet. Likevel har hun alltid sagt: “Skal jeg inn i et fly en gang må reisen gå til Israel”. – To av årets bestilte bussturer ble avlyst. Jeg leste verset “Frykt ikke og vær ikke redd!”i Isaiah. Da meldte jeg meg på denne Israelturen, forteller hun smilende. Hun innrømmer engstelse helt frem til avreise. Men på flyplassen slapp angsten taket, noe som føltes befriende.

Signy synes det er sterkt å få oppleve alle historiske og religiøse steder hun har besøkt, men er mest betatt av Jerusalem.
– Yad Vashem var gripende, og alt jeg hadde lest om Jerusalem har svart til forventningene. Det var sterkt. Tel Aviv var ikke spennende, den lignet på alle andre byer, mener hun.

Ellers er hun overrasket over at landet ikke er tettere befolket og synes det er mye ørken her, mens hun mimrer litt over de flytende, vektløse minnene fra en dukkert i Dødehavet. – Det har vært utrolig spennende å være med, men noe slitsomt og litt for varmt for meg. Jeg har ikke ben til så mye ståing og gåing som det har blitt. Men når det er sagt synes hun det er viktig å be om fred over Israel og jødene. Hun stoler på at Gud er med dem.
– Han vet best, hevder hun og legger til:
– Og arbeidet for Israel vil jeg være med i. Er det noe som er viktig i dag, så er det å holde seg til Guds ord – og ikke høre på det som mange folk sier, mener og tror. For det holder ikke, sier Signy, mens hun enn så lenge befinner seg i oppfyllelsen av sin drøm.