Beit Yossi i Ashdod hjelper traumatiserte etiopiske immigranter til å finne trygghet, håp og nytt livsmot.
Det finnes historier som viser hvor sterk menneskets vilje til å leve kan være – selv når alt synes tapt. Historien om Hallel og sønnen hennes Raphael er en slik fortelling.
Da de først kom til Beit Yossi i Ashdod for tre år siden, hadde de bak seg mange år med vold, frykt og usikkerhet. Hallel, som kom til Israel fra Etiopia som barn, hadde levd gjennom et liv preget av fattigdom, kulturbarrierer og utenforskap. Hun giftet seg ung, men ekteskapet ble en fengselslignende tilværelse med fysisk, psykisk og økonomisk vold. Først da hun ble mor, fant hun styrken til å bryte ut.
– «Hun hadde levd under streng kontroll, uten frihet og uten noen som helst tro på at hun kunne klare seg alene. Først da sønnen ble født, våknet en indre styrke i henne. Hun ville beskytte ham – og seg selv», forteller Ortal Cohen, terapeutisk leder ved Beit Yossi, som har fulgt familien tett.
Etter å ha flyktet til et krisesenter, kom Hallel og lille Raphael til Beit Yossi, et trygt fellesskap for etiopiske kvinner og barn i vanskelige livssituasjoner. Her fikk de hjelp til å finne trygghet, bearbeide traumene og begynne på nytt. Raphael, som slet med angst, søvnproblemer og sosial tilbaketrekning, fikk tett oppfølging av pedagoger og terapeuter. Hallel begynte i samtalegrupper og lærte gradvis å stole på mennesker igjen.
Men livet tok en ny vending da krigen brøt ut 7. oktober 2023. Ashdod ble stadig og kraftig rammet av rakettangrep fra Gaza. Hallel var da i et nytt, sunt forhold og høygravid. De bodde i en liten, enkel leilighet uten tilfluktsrom. Hver gang sirenene gikk, måtte hun løpe med Raphael ned trappen til et utsatt trapperom- Det var ikke et bomberom, det var åpent, men det var bedre enn ingenting. Etter at datteren ble født i desember, ble situasjonen enda vanskeligere.
– «Raphael ble mer redd enn noen gang. Han gråt, klamret seg til moren og nektet å delta i aktiviteter eller skolearbeid. For Hallel, som allerede var utmattet, var det som å miste alt de hadde bygget opp», forteller Ortal.
Men teamet ved Beit Yossi nektet å gi opp. Til tross for at mange av dem selv levde under rakettregn, fortsatte de å besøke familiene, levere matpakker og tilby terapi. For at Raphael skulle få komme tilbake til Beit Yossi, arrangerte de til og med transport med taxi. Der fikk han støtte som gradvis hjalp ham å finne tilbake til roen.
Etter fødselen startet Hallel mor-barn-terapi sammen med Raphael, og hun vendte tilbake til mødregruppen etter barselperioden. Fellesskapet ble en livsredder. En av de andre mødrene hjalp henne med å få jobb i et supermarked – en stor seier for en kvinne som lenge hadde følt seg hjelpeløs.
– «I dag ser vi en helt ny kvinne,» sier Ortal Cohen. «Hallel har lært å sette grenser, ta ansvar og gi barna sine en stabil hverdag. Hun har fått tilbake verdighet og håp.»
Nå går Raphael i andre klasse, lillesøsteren går i barnehage, og Hallel klarer seg – selv om livet fortsatt er krevende. Familien lever enkelt, men de lever i trygghet. De fortsetter å få hjelp fra Beit Yossi. Raphael er der om ettermiddagene og får leksehjelp, psykologisk oppfølging, mestringsteknikkøvelser og middag. Hallel og lillesøsteren kommer og er der sammen med ham hvor de spiser middag sammen og har familiestyrkende terapi og aktiviteter.
Historien deres er en av mange om hvordan Beit Yossi hjelper etiopiske immigranter med å reise seg – også når krigen raser og håpet virker fjernt.
Judth hos Beit Yossi forteller at den økonomiske situasjonen i Israel for familier som Hallels har blitt vanskeligere i løpet av de siste to årene. De var allerede i en utsatt situasjon, og krigen har medført mange traumer og også mindre midler til å takle sosiale vanskeligheter på grasrotnivå. Takket være HJHs givere får mødre som Hallel og barn som Raphael med Beit Yossis støtte, ikke bare hjelp til å overleve, men til å leve – med verdighet, trygghet og tro på fremtiden.
Takk for at du står sammen med dem – og gir nytt liv der håpet nesten var borte.




