Israelsk terroroffer på Norgesbesøk

Der ble vi kjent med ekteparet Sara og Abraham Robinson. Hun er ansatt ved Ulpan Akiva, og han arbeider som lektor i den vidergående skolen. Etter det besøket har vi hatt jevnlig kontakt og korrespondanse med dem. I juni 2002 ble Abrahams liv plutselig forandret. Han skulle til en skole i Tiberias for å være sensor. Det var tidlig morgen. Han gikk på bussen i Natanya. Bussen var til en overraskelse full av folk, og mange av dem var soldater.

Da bussen kom til Megiddo, smalt det og folk sto i full fyr. En 16 årig selvmordterrorist stod klar i vegkanten og kjørte inn i bussen i det den passerte med ca. 150 kg sprengstoff. Abraham ble sterkt skadet, bl.a. ved en 3 gradsforbrenning, og depresjon er blitt en daglig følgesvenn etter dette.

I 2002 reiste vi på ny med HJH, da møtte vi Sara og Abraham igjen. Vi så at Abraham var tydelig preget av ulykken.

I juni dette året, skulle ca. 200 personer feire bryllup i Israel. Et EL AL-fly skulle frakte disse Sola/ Tel Aviv tur/retur, og ideen ble født om å ta med terrorofre opp til Norge. Dessverre måtte dette skrinlegges av flere ulike årsaker. «Aksjon Buss» hadde invitert blant annet israelske bussjåfører til Norge, og Sara og Abraham ble koplet sammen med disse. De reiste med dem i en uke og deltok i ulike møter og arrangementer. Etter dette var de våre gjester i Vikeså i Rogaland en ukes tid.

Det var en fornøyelse å ha dem i huset. De nøt naturen, kuer og sauer som gresset i åssiden mens de spiste frokost. Begge frydet seg over norsk natur, og fikk se laks som hoppet i elven, og et innblikk i norsk olje-historie med besøk på Oljemuseet i Stavanger. Men ikke minst var de begge fylt av glede over å ha møtt så mange gjestfrie og kjærlige nordmenn. «Tenk at vi har så mange venner i Norge», sa de ofte. En av dagene hadde vi et åpent møte i Bekkefaretbydelshus, Stavanger, med fullt lokale, ca. 80 personer. Abraham fortalte om sin opplevelse fra buss-eksplosjonen. Han fortalte også om de mange palestinere som besøkte ham på sykehuset. Det store flertallet av israelere og palestinere ønsker å leve i fred med hverandre, sa Abraham. Både Sara og Abraham kunne ønsket seg en lengre tid i Norge. Det var tydelig å se at det gjorde dem godt å slappe av fra stresset som de lever med daglig i Israel. Økonomien deres er også veldig presset, så Norgesturen ble kun mulig for dem ved at turen ble sponset. Flere personer har gitt penger og gjort dette mulig. Det var de svært rørt og takknemlig for.

Når er de vel hjemme i Israel, mailene kommer i rask rekkefølge med takk for alt de fikk oppleve. Sara, som underviser på Ulpan Akiva, er for tiden veldig glad. De har fått mange nye studenter, noe som betyr at da har hun arbeid. Hun nevner også at hun er svært takknemlig til HJH for støttten til skolen. Og, skriver hun, Abraham slutter ikke med å fortelle alle han møter om de fantastiske og varm-hjertede menneskene han møtte i Norge.

Fra HJHs informasjonsavis nr. 3/2004.