Hvor er ryggmarks-refleksen?

Særdeles skremmende var det også å se den norske reaksjon, eller rettere sagt, stort sett manglende reaksjon, etter at det ble kjent at den øverste religiøse leder for europeiske sunnimuslimers fatwa-domstol, i en sending som gikk verden over via Al Jezzira, hyllet Hitlers folkemord på seks millioner jøder og samtidlig lovet at muslimer skulle sluttføre det Hitler ikke klarte.

Islamske miljøer i Norge som følger avgjørelser til denne lederen klarte ikke umiddelbart å ta avstand fra disse uttalelsene, men måtte rådføre seg med eller overlate det å svare til andre, fordi dette ble påstått å handle om politiske uttalelser fra en religiøs leder. Hvis det er blitt slik at det at et religiøst overhode hyller et folkemord handler om politikk og ikke om religiøse holdninger, eller rettere sagt det totale fravær av slike, så er verden så ond og mørk at det ikke finnes dekkende ord. Forteller det ikke noe om en religiøs leders perverterte verdier når han gir uttrykk for at det var fint at seks millioner mennesker ble drept. Hvilken religiøs integritet kan en slik person ha som i dette også hyller drapet på halvannen million barn og unge og som lover nytt folkemord på verdens jødiske befolkning. Hvordan kan enkelte norske muslimer unnlate som en ryggmargsrefleks å fordømme slike uttalelser. Hva trengte de betenkningstid for? Hvordan kan de følge avgjørelser en slik leder treffer, i andre saker?

Hvor var reaksjonen fra alle dem som roper opp hver gang Israel gjør noe som kan ramme den palestinske sivilbefolkningen, de som i deres harme over påståtte folkerettsbrudd går i fakkeltog, smører inn barna sine med rødmaling for å illustrere blod, som bar bannere med tekst fra arabisk om at jøder skal drepes, eller som vandaliserer forretninger i byen fordi de var så opprørte over krenkelsene i Gaza? Det er kanskje ikke så farlig det som skjer nå, det er jo bare jødiske liv dette handler om, kun en annonsering at resten av verdens jøder skal drepes. Vår folkeopplysning har i sannhet spilt fallitt!

Det er godt at det midt i denne forrykte verden fortsatt finnes anstendige mennesker; mennesker som tør fordømme slike uttalelser, mennesker som tør kritisere Hamas for deres kyniske bruk av sivilbefolkningen, for deres grunnlov som slår fast at jøder i alle land skal drepes, mennesker som i disse tider tør hevde at Israel har en soleklar rett til å beskytte seg og til å eksistere som en suveren stat, mennesker som ikke tolererer slik ekstrem rasisme som disse islamister står for.

Takk for at vi har dere, takk for all støtte dere har gitt både moralsk og økonomisk i denne kampen for det rettferdige, takk for at dere fortsatt vil stå Israel og det jødiske folk bi.