Høsten er hellidagstid hos jødiske familier.

14.og 15.september feires jødisk nyttår i år, og det det er mange i Israel som ser frem til! Da blir det helligdag med ekstra gudstjenester i synagogen, men kanskje aller viktigst er tid med venner og familie rundt bordet, alle samlet til et festlig høytidsmåltid.

Rundt 1,9 millioner israelere lever i en situasjon der matsikkerhet – altså hvor neste måltid kommer fra – ikke er garantert. Da er det godt at flere av HJHs prosjekter jobber med å hjelpe de svakeste i israelsk samfunn med akkurat dette. Lev Ramot i Jerusalem og Nicole’s suppekjøkken i Kiryat Malachi øker sin aktivitet og innsats nå før helligdagene for eksempel. De vet at denne perioden i det jødiske året er meget viktig – for liten og for stor. Det er sårt å for immigrantbarna å feire helligdagene i et hjem der det ikke er noe spesielt til helligdagene – fordi pengene rett og slett ikke rekker til. Takket være HJHs generøse givere, blir høstens helligdager også en god tid for mange av de aller svakeste i det israelske samfunnet. Vi skal ikke kimse av det å kunne ha en god høytid. Tenk bare selv på hvordan det ville være å ikke ha noe ekstra til jul, for eksempel – for det er det som er sammenlikningen her. De mange sårbare immigrantfamiliene har ofte lite ekstra å rutte med – særlig nå på høsten når skoleåret nettopp har startet med de mange ekstra utgifter det fører med seg. I Israel er det barna selv som må betale for kladdebøker, tegnestifter, viskelær og blyanter, det er ikke noe skolen gir ut.

24.september kommer bots- og bededagen, Yom Kippur, da hele Israel står stille. Man kler seg hvitt, og det er en fastedag der man verken spiser eller drikker i over 25 timer, fra solnedgang til solnedgang. Det er en alvorlig og fin dag. Mange av de israelske barna, som er så heldige at de har en sykkel, benytter sjansen til å sykle midt i gaten, for de aller fleste voksne velger å parkere bilen hjemme denne dagen – og gatene står tomme.

28.september starter Sukkot, løvhyttefesten, – som også har blitt til en stor folkefest i Jerusalem for mange kristen med tusenvis av kristne pilgrimmer fra hele verden, inkludert Norge! For jødiske familier er den den aronittiske velsignelse, sagt av kohanittene, prestene, ved klagemuren høydepunktet i helligdagene. Hele plassen og alle bygninger og åpninger rundt klagemuren er fulle av mennesker som ønsker å motta velsignelsen:

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

 

NB! Alle jødiske helligdager starter kvelden før datoen som står i artikkelen.

5775 Shana tovah fra HJH

Shana tova – et søtt og godt år!

Shana tova umetuka 5775 – 2014/15!
Vi ønsker alle et søtt og godt år!

Onsdag kveld, 24.september 2014, starter den jødiske nyttårsfeiringen som varer i to dager. Dagene er fylt med eple og honning, runde challot (flettebrød) og andre runde og søte saker – for nettopp et søtt og godt år!

Matza – fattigdommens brød

I åtte dager hvert år står ugjæret brød i fokus i jødiske hjem. En sentral del av Pesach-feiringen er å tømme huset for brød, kjeks og kaker, og all annen mat laget av mel som kan svelle, og spise matza – fattigdommens brød i åtte dager. Dette kommer fra Toraens påbud i 2.Mos 12,18.

Da jødene forlot Egypt forteller Toraen oss at de ikke hadde tid til å la brødet heve, og de stekte det derfor med en gang for å kunne ta det med seg som matpakke ut i ørkenen. Dette gjorde nok også brødet, matzaen, lettere å bære med seg og det holdt seg bedre enn gjæret brød.

Matza er den enkleste form for brød man kan tenke seg – i løpet av mindre enn 18 minutter går det fra å være mel og vann til å være ferdig lagede leiver eller kjeks av matza. Det er ikke noe fancy eller spennende med matza. Matza har ingen dyre ingredienser eller tidkrevende gjæringsperiode. I jødisk tradisjon sier man at også det er en annen grunn til at det kalles fattigdommens brød. Vanlig brød er gjæret – det er «oppblåst.» Gjennom Pesach-perioden skal man ikke bare fysisk innta fattigdommens brød, man skal også gjenfinne sin egen ydmykhet og evne til å leve enkelt – ikke som en oppblåst rikmann, men som en som nettopp har sluppet ut av slaveriet og fått sin frihet.

Maskinlaget matza. Slik får du kjøpt i kosherbutikken i Oslo. Foto: Kosherstock

Maskinlaget matza. Slik får du kjøpt i kosherbutikken i Oslo. Foto: Kosherstock

 

I dag er den mest vanlige matzaen den maskinlagede matzaen, som vi også får tak i her i Norge. Men matza har ikke alltid vært en tørr og hard kjeks. Yemenittene har for eksempel bevart og bragt tilbake til Israel tradisjonen med myk matza. Det kan være en spennende opplevelse å få smake alle de forskjellige typene med matza som finnes i dag – alt fra kjeksliknende maskinlagede matzaer, håndlagede harde matzaer til de myke yemenittiske matzaene. Og alle er de ugjæret brød. Slik er det med «Kibbutz Galuyot» – tilbakevendingen av Israels folk til Israel, jf. 5.Mos 30:1-5 – tilbakekomsten er fylt med utveksling av kulturelle og smakfulle souvenirer.

 

I år feires Pesach 14. – 22.april. Pesach Sameach! God Pesach!

Purim – fest og moro, og gaver til de fattige

Purim blir feiret med kostymer, fest og skraller. Mange lager egne kostymer, masker og skraller – og mange menigheter har kostymekonkurranse enten i synagogen eller på fellesfesten i menighetshuset etter lesingen av Esters Bok.

 

Mange lager sine egne skraller.

Mange lager sine egne skraller.

I Jerusalem, og andre byer i Israel som historisk hadde bymur, feires Purim en dag etter ellers i verden. Dermed kan man få med seg to dager med Purim, hvis man vil, når man er i Israel – Først en dag i Tel Aviv, for eksempel, neste dag i Jerusalem.

 

Det er Purim-tradisjon å gi matgaver til venner, samt mat og penger til de fattige – akkurat slik det står i Esters Bok 9,22: «Derfor skulle de feire dem som dager for fest og glede og sende mat som gaver til hverandre og til de fattige.»

 

Dette er ikke bare en fin tradisjon, men en del av feiringen av Purim. Gleden skal ikke bare være for de som har, men for alle.

 

I år feires Purim lørdag kveld og søndag 15.-16. mars. I menigheten i Oslo blir det både megilla-lesning (lesning av Esters Bok) og fest. I Jerusalem feires Purim søndag kveld og mandag 16.-17.mars.

Syv frukter

Tu Bishvat – trærnes nyttår

Tu Bishvat er en trærnes nyttår, og markerer starten på våren og blomstringen i Israel. Det har de siste årene blitt veldig populært å lage en Tu Bishvat-aften, med en «seder,» en kveld konsentrert rundt læring og spesifikke matvarer, akkurat slik som man i jødisk tradisjon har en sederaften til Pesach. Man spiser på Tu Bishvat av hvete, bygg, druer, fiken, granateple, oliven og daddel, som er nevnt som Israels frukter, i 5.Mos 8,8. Det er også vanlig å snakke om tilknytning til Israel, jordbruket i Israel, gjerne miljøvern og vårt ansvar som mennesker på denne jord å ta vare skaperverket.

Tu Bishvat – trærnes nyttår

Mandeltrærne blomstrer om ikke lenge i Israel! Foto: Lourdes Cardenal/Wikipedia

Mandeltrærne blomstrer om ikke lenge i Israel! Foto: Lourdes Cardenal/Wikipedia

Tu Bishvat er en trærnes nyttår, og markerer starten på våren og blomstringen i Israel. Det har de siste årene blitt veldig populært å lage en Tu Bishvat-aften, med en «seder,» en kveld konsentrert rundt læring og spesifikke matvarer, akkurat slik som man i jødisk tradisjon har en sederaften til Pesach.

Man spiser på Tu Bishvat av hvete, bygg, druer, fiken, granateple, oliven og daddel, som er nevnt som Israels frukter, i 5.Mos 8,8. Det er også vanlig å snakke om tilknytning til Israel, jordbruket i Israel, gjerne miljøvern og vårt ansvar som mennesker på denne jord å ta vare skaperverket.

I år feires Tu Bishvat 16.januar.

Vintertid i Israel – alle hjerter gleder seg

Som vi alle har sett, har Midtøsten hatt mer snø enn de fleste så langt i år. Det betyr at mange familier har vært uten strøm, gass og varme i mange dager den siste uken. Elektrisitetsverk, gassverk og andre har jobbet på spreng for å få alt på plass. Fortsatt er en del gater i Jerusalem uten lys, og det ligger mange brukne greiner og trær på fortau som fortsatt trengs å bli fraktet bort.

Snøen gjorde også at skolene var stengt i flere dager, folk kom seg ikke på jobb, all offentlig transport var nede, offentlige etater stengt. Det har ført til at situasjonen for de mest utsatte familiene bare har blitt vanskeligere. Dessverre er det jo slik at i trange tider, er det gjerne de mest utsatte familiene som rammes først. Sakte men sikkert kommer ting tilbake på plass igjen.

Vintertid betyr vanligvis Channuka-tid i jødiske hjem. De åtte kveldene tennes Channuka-lysestaken og man feirer mirakelet at de få, men iherdige makkabeerne seiret over de mange grekerne og at tempelet igjen kunne innvies til jødisk tempel. I år falt Channuka veldig tidlig, allerede i månedsskiftet november-desember, men vintertid i Israel betyr også julefeiring og nyttårsfeiring. Særlig nyttårsfeiringen, som blir kalt Silvester, blir feiret med store kommersielle fester, og har blitt populær blant israelsk ungdom. På hovedbusstasjonen i Tel Aviv finner man hvert år et fantastisk utvalg av julepynt og dekorasjoner – til enhver prislapp og smak.

I Jerusalem deler Jerusalem kommune ut gratis juletre til de som vil ha – for det er ikke mange steder man kan få kjøpt det ellers. Kirkene i Jerusalem, Betlehem, Nasaret og ellers er stappfulle til jul, og det er virkelig en opplevelse å være tilstede, både for lokale og turister som kommer spesielt til høytiden.

Jødisk og Kristen Kulturkalender 2014 er her!

For kun 175 kroner kan du få den fritt tilsendt i Norge. Flott og oversiktlig kalender, med artikler av Eli Finsveen, Øyvind Bernatek og Rebekka Rødner. Fin oversikt over HJHs prosjekter!

Dette er den eneste norske lommealmanakken der man får både kristne og jødiske helligdager side om side i samme kalender.

Merk giro til konto 3000.21.42828 med Kulturkalender 2013/2014 og gi oss beskjed på telefon 22 36 21 70 eller via e-post til post@hjhome.org .

Bestill kalenderen i dag!

Send inn skjemaet under, ring oss på 22 36 21 70, send e-post til post@hjhome.org  eller på facebook.

[contact-form-7 id=”135″ title=”Bestill HJH-kalender”]

Hellig tid om høsten

Høsten er en hektisk tid i jødiske hjem. De høye helligdager står for døren med alle de forberedelser det innebærer. I år kommer høytidene veldig tidlig – allerede 5.september feires Rosh Hashanah, det jødiske nyttåret. To dager med gudstjenester i synagogen, der shofaren, bukkehornet blåses for å mane til ettertanke, og deretter hyggelige måltider med familie og venner står i sentrum. Måltidet åpnes med at man i tillegg til å gjøre velsignelser over vin og brød, spiser eple med honning. Eplet, for at året skal være rundt og godt, honning for at det skal være søtt.

 

Shofaren, bukkehornet, blåses både til ettertanke og glede i løpet av de høye helligdager. Foto: Olve Utne

Shofaren, bukkehornet, blåses både til ettertanke og glede i løpet av de høye helligdager. Foto: Olve Utne

10 dager etter Rosh Hashanah kommer årets mest alvorlige fastedag – Yom Kippur, bots- og bededagen. De 10 dagene mellom nyttår og Yom Kippur blir brukt til ettertanke og til å be om tilgivelse fra de man har såret eller gjort noe vondt mot. Først etter at man har blitt tilgitt av personen, kan man be om tilgivelse fra G-d på Yom Kippur. Yom Kippur tilbringes i synagogen i faste og bønn. Etter den 26 timer fullstendige fasten, dvs ingen mat eller drikke, blåser man i shofaren, bukkehornet, i glede og synger «Shana Haba’ah beYerushalayim Habnuya» – neste år i det gjenoppbyggede Jerusalem.

 

Sukkah-dekorasjonene er fargefylte og setter en fin ramme rundt måltidene som blir spist i sukkaen i løpet av hellidagen. Foto: Wikipedia

Sukkah-dekorasjonene er fargefylte og setter en fin ramme rundt måltidene som blir spist i sukkaen i løpet av hellidagen. Foto: Wikipedia

Så går det kun 4 korte dager før Sukkot, løvhyttefesten, er i gang og feires i 7 dager med deilige frukter, tid til familie og venner tilbragt inne i løvhytten. Løvhytten er et symbol og et minne om tiden Israels folk vandret i ørkenen – man skal kunne se himmelen gjennom løvtaket, slik de så himmelen.

 

Simchat Torah danser og synger man med Torah-rullene. Foto: Wikipedia

Simchat Torah danser og synger man med Torah-rullene. Foto: Wikipedia

Til slutt feires Simchat Torah – Tora-gledesfesten, der man feirer at man i løpet av det siste året har lest hele Toraen, og at man nå starter igjen.

I år feires helligdagene på disse datoene:

(Husk at festen/fasten starter kvelden før.)

Rosh Hashanah: 5. og 6.september

Yom Kippur: 14.september

Sukkot: 19. – 25.september

Shmini Atzeret: 26.september

Simchat Torah: 27.september

 

OBS! – I Israel feires Simchat Torah dagen før, på 26.september.

Tisha Be’av – til minne om de ødelagte templene i Jerusalem

Midt i sommerperioden finner vi Tisha Be’av – en av de to mest alvorlige fastedagene i det jødiske året.

Foruten Yom Kippur, forsonelsesdagen, er Tisha Be’Av, den niende Av, den eneste av årets syv fastedager, som går fra solnedgang til solnedgang. De andre fem går fra soloppgang til solnedgang. De jødiske fastedagene er såkalte «komplette» fastedager, hvilket vil si at man hverken spiser eller drikker noe som helst så lenge fasten pågår.

Tisha Be’Av, som betyr den niende Av, minnes mange av de store tragediene i jødisk historie. I henhold til jødisk tradisjon ble både det første og det andre tempelet ødelagt på nettopp denne datoen med 655 års mellomrom. Selv om man først og fremst overholder fasten til minne om templenes ødeleggelse, skjedde altså mange andre tragedier i jødisk historie på nettopp denne dagen – kanskje mest kjent er utkastelsen av jødene fra Spania i 1492.

Steiner fra det andre tempelet i Jerusalem. Steinene kommer fra muren rundt tempelet, og ble dyttet ned på den jødiske byen av romerne under ødeleggelsen av tempelet i år 70 e.Kr. Steinene ble funnet av arkeologer nesten 2000 år etter tempelets ødeleggelse.

Steiner fra det andre tempelet i Jerusalem. Steinene kommer fra muren rundt tempelet, og ble dyttet ned på den jødiske byen av romerne under ødeleggelsen av tempelet i år 70 e.Kr. Steinene ble funnet av
arkeologer nesten 2000 år etter tempelets ødeleggelse.

 

I tillegg til fastingen, markeres dagen med spesielle gudstjenester, der man sitter på en lav stol eller skammel eller noen steder gulvet, som om man er i sorg. Det leses fra klagesangene.  Det er også tradisjon å ikke benytte seg av kremer eller parfymer på denne fastedagen. Det er vanlig å bruke andre sko enn skinnsko, for å markere ytterligere at dette er en sørgedag, og ikke en festdag. Alt dette virkeliggjør sorgen fra en indre sorg, til noe som også manifisterer seg på et håndfast, ytre vis. På denne måten har jøder sørget over de ødelagte templene i Jerusalem de siste 2000 årene, mens man venter på tempelets gjenoppbyggelse.

 

I år starter Tisha Be’Av og fasten på kvelden den 15. juli og avsluttes på kvelden den 16.juli.