Tisha Be’av – til minne om de ødelagte templene i Jerusalem

Midt i sommerperioden finner vi Tisha Be’av – en av de to mest alvorlige fastedagene i det jødiske året.

Foruten Yom Kippur, forsonelsesdagen, er Tisha Be’Av, den niende Av, den eneste av årets syv fastedager, som går fra solnedgang til solnedgang. De andre fem går fra soloppgang til solnedgang. De jødiske fastedagene er såkalte «komplette» fastedager, hvilket vil si at man hverken spiser eller drikker noe som helst så lenge fasten pågår.

Tisha Be’Av, som betyr den niende Av, minnes mange av de store tragediene i jødisk historie. I henhold til jødisk tradisjon ble både det første og det andre tempelet ødelagt på nettopp denne datoen med 655 års mellomrom. Selv om man først og fremst overholder fasten til minne om templenes ødeleggelse, skjedde altså mange andre tragedier i jødisk historie på nettopp denne dagen – kanskje mest kjent er utkastelsen av jødene fra Spania i 1492.

Steiner fra det andre tempelet i Jerusalem. Steinene kommer fra muren rundt tempelet, og ble dyttet ned på den jødiske byen av romerne under ødeleggelsen av tempelet i år 70 e.Kr. Steinene ble funnet av arkeologer nesten 2000 år etter tempelets ødeleggelse.

Steiner fra det andre tempelet i Jerusalem. Steinene kommer fra muren rundt tempelet, og ble dyttet ned på den jødiske byen av romerne under ødeleggelsen av tempelet i år 70 e.Kr. Steinene ble funnet av
arkeologer nesten 2000 år etter tempelets ødeleggelse.

 

I tillegg til fastingen, markeres dagen med spesielle gudstjenester, der man sitter på en lav stol eller skammel eller noen steder gulvet, som om man er i sorg. Det leses fra klagesangene.  Det er også tradisjon å ikke benytte seg av kremer eller parfymer på denne fastedagen. Det er vanlig å bruke andre sko enn skinnsko, for å markere ytterligere at dette er en sørgedag, og ikke en festdag. Alt dette virkeliggjør sorgen fra en indre sorg, til noe som også manifisterer seg på et håndfast, ytre vis. På denne måten har jøder sørget over de ødelagte templene i Jerusalem de siste 2000 årene, mens man venter på tempelets gjenoppbyggelse.

 

I år starter Tisha Be’Av og fasten på kvelden den 15. juli og avsluttes på kvelden den 16.juli.

Shavuot – ukesfesten

Shavuot feires 7 uker etter Pesach, og starter i år kvelden 14.mai. Man feirer da at Moses mottok Toraen fra Gud på Sinai-fjellet. Shavuot er en av de tre valfartsfestene i jødisk tradisjon, da folk dro på pilgrimsferd til tempelet i Jerusalem. Shavuot markerte også slutten på innhøstningsperioden av de forskjellige kornsortene, som hadde startet på Pesach med innhøstningen av bygg, og ble avsluttet til Shavuot med hveteinnhøstningen.

I dag er det tradisjon å studere Toraen hele natten i jødiske menigheter over hele verden. I synagogen leses Ruths bok, blant annet fordi innhøsting står som sentralt tema i boken. Mange familier spiser «melkemat» som for eksempel ostekaker, «blintzes» – pannekaker fylt med ostefyll eller vegetarisk lasagne. Hvor tradisjonen med å spise melkemat på Shavuot kommer fra er omdiskutert, men blir ofte tilskrevet vers 4:11 fra Høysangen, hvor i jødisk tradisjon Toraen blir sammelignet med melk: «Honning og melk er under din tunge.»

I israel feires Shavuot fra kvelden 14.mail til kvelden den 15.mai, mens man ellers i verden feirer en dag til – til kvelden den 16.mai.

Ostekake blir ofte servert til Shavuot. Foto: wikipedia

Ostekake blir ofte servert til Shavuot. Foto: wikipedia

 

Gratulerer med dagen, Israel!

65 år siden staten Israels opprettelse! Vi gratulerer Israel og alle Israels innbyggere med nasjonaldagen! Vi vil også gjerne gratulere alle Israels støttespillere med dagen! Vi er stolte over å kunne støtte staten Israel, Israels innbyggere og immigranter til Israel – og det hadde aldri gått hvis det ikke hadde vært for alle de flotte menneskene som støtter Israel og HJHs arbeid. Gratulerer med dagen og hurra!

Lurer du på hvorfor dagen blir feiret 16.april i år – og ikke 15.mai, som er datoen i 1948 da Israel ble en selvstendig, jødisk stat? Les mer her.

Yom Hashoa, Yom Hazikaron, Yom Ha’atzmaut

April måned er i år en måned med mange feiringer og markeringer i Israel. I løpet av en to ukers-tid feires Israels uavhengighetsdag og man markerer minnesdager for Holocaust og Israels falne i krig og terrorangrep. Jerusalemdagen blir i år markert første uken i mai.

 

I Israel feires disse dagene på de hebraiske datoene, hvilket betyr at hvert år endres datoen på den gregorianske kalenderen. Derfor feires for eksempel Israels Uavhengighetsdag i år den 16.april, til tross for at staten Israel ble opprettet 15.mai 1948.

 

Yom Hashoa er Holocaust minnedagen. Det er en dyster dag som blant annet markeres med to minutter stillhet kl.10:00 for Holocausts ofre. På tv og radio blir det sendt program med Holocaust som tema. Restauranter, kinoer, teatre m.m. er stengt. Det avholdes offentlige seremonier over hele landet.

 

Jerusalem-dagen feirer gjenforeningen av Jerusalem og etablering av israelsk styre av Gamlebyen i juni 1967. Dagen feires med festseremonier, minneseremoni for de falne og parader gjennom Jerusalem. Det er spesiell fokus på Jerusalems betydning i skolene den dagen, og spesielle program og forelesninger blir holdt om Jerusalem over hele landet.

 

Yom Hazikaron, minnesdagen for Israels falne i krig og terrorangrep, er en dag preget av alvor og tristhet. Restauranter, kinoer, teatre og andre underholdningssteder holder stengt, På radio er det trist musikk og på tv sendes det enten ingenting eller program om Israels falne. På dagen blir det holdt et minutts stillhet kl. 11:00. Hele landet stopper og står stille – inkludert motorveier og offentlig transport. Denne sorgfulle dagen står i sterk kontrast med dagen etterpå: Yom Hazikaron blir nelig direkte etterfulgt av den gledesfylte Yom Ha’atzmaut.

Gratulerer med 65- årsdagen, Israel!

Gratulerer med 65- årsdagen, Israel!

 

Yom Ha’atzmaut, uavhengighetsdagen, er en folkefest, der parkene blir fylt med israelere, som gjerne har tatt med seg deler av stuemøblementet for å sitte behagelig. ”Alle” feirer med å ha mat som er stekt ”al ha’esh” – over ilden. Det er også mange offentlige arrangementer – blant annet seremoni på Hertzl-fjellet i Jerusalem og mottagelse hos presidenten. På tv vises den internasjonale jødiske bibelkonkurransen hvert år. Norge har vært representert i konkurransen en del år.

 

I år feires

Yom Hazikaron fra kvelden den 14.april – 15.april.

Yom Ha’atzmanut fra kvelden den 15.april – 16.april.

Yom Hashoa markeres fra kvelden 7.april – 8.april.

Jerusalem-dagen feires 8.mai.

Lyst til å vite mer om seder-måltidet?

Pesach (hebraisk פֶּסַח [pesaḥ]), er en av de tre jødiske pilgrimsfestene,  og en av de største jødiske helligdagene. Pesach blir feiret til minne om utgangen av Egypt.

Jødisk tradisjon forteller at enhver skal se seg selv om han eller hun selv gikk ut av Egypt. Sedermåltidet blir en personlig feiring av å slippe ut av slaveriet og få friheten. Alle i familien, fra de minste barna til olde- og besteforeldre er involvert ved fortellingen av historien rundt bordet.

Barn i Israel kan få seg en fantastisk opplevelse før Pesach: Å få lage sin egen matza til helligdagen!

Barn i Israel kan få seg en fantastisk opplevelse før Pesach: Å få lage sin egen matza til helligdagen!

Hva er matza, usyret brød? Og hvorfor spiser man det?

Jødisk tradisjon forteller at da israelittene skulle forlate Egypt, hadde de ikke tid til å la brødet heve, og måtte bake dem uten at de hadde hevet seg, de var med andre ord usyret – ikke hevet – brød. Under de syv eller åtte dagene som pesach varer spiser jødene matza, usyret og ikke hevet brød, i henhold til dette. Det skal ikke finnes noe gjæret mat, kalt chametz på hebraisk, i huset og i forkant av denne høytiden gjøres det grundig rent i hjemmene.

 

Sederaften – hva er det?

Utenfor blir både en første og andre kvelden i pesach kalles seder-aften. (I Israel feires kun en kveld med sederaften. Dette henger sammen med hvordan den jødiske kalenderen er forskjellig om man er i Israel eller ikke.

Ordet  seder betyr orden, for på disse kveldene skjer alt etter bestemte regler. Ved sedermåltidet leser man Haggadaen, som er en bok, som er beregnet på denne spesielle kvelden. I Haggadaen fortelles historien om utvandringen fra Egypt. Boken forklarer også ritualene og hvordan sederen skal utføres. En av de viktigste forberedelsene til denne kvelden er å gjøre klar de seks gjenstandene som skal være på sederfatet. Dette er et hardkokt egg, et stekt kjøttbein, bitre urter, persille, charoset (blanding av eple, vin og nøtter) og chazeret (andre bitre urter). Alle de ulike tingene har sin bestemte betydning, og i løpet av ritualene på seder-kvelden viser man til de enkelte elementene.

Sederbordet et klart for gjester. Sederfatet står i midten.

Sederbordet et klart for gjester. Sederfatet står i midten.

Sedermåltidet blir gjennomført på denne måten:

Haggadaen leses ved sedermåltidet. Her en fra 1400-tallet.

Haggadaen leses ved sedermåltidet. Her en fra 1400-tallet.

Ta frem Haggadaen din. Hvis du ikke har en, kan den kjøpes mange steder. Det Mosaiske Trossamfund i Oslo selger dem, og det gjør Det jødiske museet i Oslo også. Du kan også lett få tak i en via amazon eller andre nettsteder.

Følg ordenen, slik det står i Haggadaen. Hvis du gjør det, får du et sedermåltid som fungerer på måten under. Det kan kanskje se ut som det er en lang affære, men fordi alle er involvert og aktive, går tiden fort.

Mange sedermåltid varer til godt ut i morgentimene. Det er jødisk tradisjon å diskutere tekstene som leses. Alle er involvert i diskusjonen, selv barna har noe  å si om teksten. Mange forbereder seg godt før sedermåltidet og leser hva rabbinere og andre sier om de forskjellige delene av Haggadaen, og gjenforteller dette ved måltidet. Sedermåltidet er en livlig kombinasjon av læring, diskusjon og tradisjon.

Sederfat

Sederfat til Pesach-feiringen

Sedermåltidets gang:

1) Kaddesh. Dette er en velsignelse
En velsignelse over vinen til ære for helligdagen. Alle fyller glassene sine med vin og drikker. Deretter fylles glass nummer to (av i alt 4 glass, som skal drikkes i løpet av kvelden, desse kan inneholde druevin, druejuice eller rosevin). Alle må drikke 4 glass vin i løpet av måltidet.

2) Urchatz: Vasking av hendene
En vasker hendene uten å si en velsignelse, dette gjør man før man skal spise Karpas.

3) Karpas: Dette er grønnsaker
En grønnsak (som oftest persille) dyppes i saltvann og spises. Saltvannet representerer tårene som ble felt under slaveriet. Persille passer godt til dette formålet, fordi saltvannet som ristes av persillen likner tårer.

4) Yachatz: Bryting av matzah
Det skal være 3 Matzaher på bordet.( Matzah er det usyrede brødet.) En av de tre matzaene på bordet brytes. Den ene delen returneres til bunken, mens den andre settes til side som afikoman ( som en “dessert” siste man spiser under måltidet.

5) Maggid: Historien
Forteller om utgangen fra Egypt. Denne delen begynner med at den yngste tilstede stiller “de fire spørsmålene”; et sett med spørsmål om hvorfor denne kvelden er annerledes enn alle andre kvelder, noe som også oppmuntrer til aktiv deltagelse i sederen og vekker nysgjerrighet hos de som er tilstede. I løpet av kvelden diskuteres historien og alt annet som har med helligdagen å gjøre. Haggadaen fremstiller fire forskjellige typer mennesker: den vise, som vil vite alle de tekniske detaljene; den onde, som utelukker seg selv fra tradisjonen (og lærer straffen for det); den mindre begavede, som trenger å vite det helt grunnleggende, og den som ikke en gang vet hvordan han skal spørre og som ikke vet nok til å vite hva en behøver å vite. Maggid – historien – er bygget opp slik at den skal tilfredsstille de intellektuelle behovene til alle de fire typer menneskene. Ved slutten av Maggid uttales en velsignelse over det andre glasset med vin, og det drikkes.

Gi dem en hjelpende hånd i påskestria

Gi dem en hjelpende hånd i påskestria

6) Rachtzah: Vasking av hender
Hendene vaskes, og nå sies det også en velsignelse. Dette er forberedelse for spising av Matza.

7) Motzi: Velsignelse over kornprodukter
Ha’motzi-velsignelsen, en velsignelse over brød eller kornprodukter som brukes til alle måltider, sies nå over matzaen.

Håndlaget matza. I Norge er det oftest maskinlaget matza vi får smake på.

Håndlaget matza. I Norge er det oftest maskinlaget matza vi får smake på.

8) Matza: Velsignelse over matzah
Før en spiser matzaen, sies en velsignelse spesielt for den.

9) Maror: Bitre urter
En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet. Maror spises sammen med charoset, som er en blanding av eple, nøtter, kanel og vin og som symboliserer mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne.

10) Korech: “Sandwich”
Rabbi Hillel mente at maror skulle spises sammen med matzah og pesachofferet i en “sandwich”. Derfor spiser man maror på et stykke matzah med litt charoset (ettersom en sluttet med ofringer for 2000 år siden, har man ingen pesachofringer)

11) Shulchan Orech: Middagen – nå er du klar for et godt måltid!
Dette er “hovedretten” under måltidet. Det er ingen spesielle regler for hva som spises ved dette måltidet (chametz spises selvsagt ikke).

12) Tzafun: Afikoman
Den delen av matzah som ble satt til side tidligere spises nå som “dessert”; måltidets siste mat. Når det gjelder afikoman, finnes det ulike tradisjoner knyttet til dette. Hos noen familier gjemmer barna den og foreldrene må da enten finne den eller “betale” en gave til barna for å finne den, mens hos andre er det slik at foreldrene gjemmer den og deretter får barna gave for å finne den. En ide med dette er å holde barna våkne under alle ritualene før selve måltidet.

13) Barech: Avsluttende bordbønn
Man heller opp det tredje glasset med vin( alle sammen), og den avsluttende bordbønnen sies. Ved slutten uttales en velsignelse over det tredje glasset og det drikkes. Fjerde glass helles i, i tillegg til et ekstra glass som settes til side for profeten Eliahu. Jødisk tradisjon sier at det er han som skal bringe Messias til jorden og at dette skal skje på pesach. Ved dette tidspunktet åpnes ytterdøren, for å ønske Eliahu velkommen.

14) Hallel: Salmer
Flere salmer synges. man velsigner det siste vinglasset, og det drikkes.

15) Nirtzah: Lukking
En enkel erklæring om at sederen er fullført, med et ønske om at man neste år skal få feire pesach i Jerusalem (med andre ord, at Messias må komme). Dette etterfølges av diverse salmer og historier.

Teksten er delvis hentet fra norsk wikipedia.org.

Gi dem en hjelpende hånd i påskestria

Gi dem en hjelpende hånd i påskestria

 

Og du skal fortelle dine barn…

at du var slave i Egypt. Hvert år til Pesach blir historien om utgangen fra Egypt gjenfortalt og diskutert rundt Seder-måltidet i jødiske hjem. Barna blir involvert med synging, spørsmål og historiefortelling. I jødisk tradisjon skal enhver jøde se det slik at det var han/hun selv som gikk ut av Egypt. Historiefortellingen ved bordet er med andre ord mer en bare en gjenfortelling, det er en gjenopplevelse av noe en selv har vært med på.

Pesach starter på kvelden 25.mars med seder-måltidet og blir feiret i åtte dager til 2.april. I løpet av de åtte dagene spises ikke vanlige brødvarer eller annet laget av mel. Istedet spises matza – usyret brød.

Med Esters bok i fokus

I kveld og i morgen feires Purim!

Dette er en overdådig feiring av Esters seier over Haman. Purim-feiringen er en festdag alle jødiske barn (og voksne) ser frem til. Alle kler seg ut og god mat og drikke står på programmet. I synagogen leses det fra Esters bok. Hver gang Hamans navn blir nevnt, bråker og roper alle som er tilstede, for at man ikke skal høre navnet. Etterpå blir det mer feiring med leker, god mat.

På Purim-dagen besøker man vennene sine og overlever ”mishloach manot” – matgaver, gjerne med de tradisjonelle hamantaschen (småkaker.) Det er også tradisjon å gi mat- og pengegaver til de fattige.

Purim-feiringen starter, som jødiske helligdager flest på kvelden og går frem til kvelden neste dag. 23.februar på kvelden blir det lest Esters bok i synagoger verden over, og også neste dag 24.februar på dagtid.

I synagogen i Oslo starter megilla-lesingen (lesingen ev Esters bok) kl.19:00 lørdag kveld.

NB! Purim-feiringen er dagen etter m.a.o. 24.februar – 25.februar  i Jerusalem og andre byer med historisk bymur i Israel.

I dag feires Tu bishvat – trærnes nyttår

26. februar, eller 15. Shvat i den jødiske kalenderen, feires det Tu Bishvat – trærnes nyttår.

Over hele Israel går skolebarna ut of planter i uken før eller på selve dagen. Hjemme feirer man ved å spise frukter og grønnsaker, gjerne noe man ikke har spist denne sesongen ennå. Mange passer på denne dagen å spise av “de syv slagene” fra Israel – hvete, bygg, druer, fiken, oliven, granateple og daddel (jf. 5.mos 8:8.)

Tu bishvat sederfat - mange har måltid på kvelden der de spiser mange forskjellige typer frukt og nøtter. Bilde: Soerfm

Tu bishvat sederfat – mange har måltid på kvelden der de spiser mange forskjellige typer frukt og nøtter.
Bilde: Soerfm

Tu Bishvat er et godt eksempel på at den jødiske kalenderen er nært knyttet til den israelske geografien og klimaet. I Israel er det på denne årstiden at landet blomstrer: ørkenen er grønn og elvene er, hvis regntiden har vært god, fulle av vann. Dette er en fruktbar tid og begynnelsen på våronna.

 

Vi beklager at det i kom en trykkfeil i nyhetsbrevet der det stod at Tu Bishvat i 2013 falt på 8.februar.

Jødisk kalender på HJHs hjemmeside

Lurer du på når de jødiske helligdagene faller? Lurer du hvilken dato det er i den jødiske kalenderen i dag? Har du lyst til å tenne Shabbatlys, men er ikker sikker på når?

Vi deler nå to forskjellige typer kalendere med dere:

Den første kalenderen er en googlekalender som viser hvilken dato det er i den jødiske kalenderen og hvilke helligdager det er på hver enkelt dag.

Ønsker du å ha en slik kalender på din googlekalender også? Pass på å laste den ned til din egen googlekalender.  🙂

 

 

Den andre kalenderen er en tidspunktskalender fra myzmanim som viser tidspunkter for hver dag når det er soloppgang, solnedgang m.m. Disse tidene blir brukt av jøder over hele verden for å vite når de skal starte gudstjenester eller tenne Shabbatlysene for eksempel.