Matza – fattigdommens brød

I åtte dager hvert år står ugjæret brød i fokus i jødiske hjem. En sentral del av Pesach-feiringen er å tømme huset for brød, kjeks og kaker, og all annen mat laget av mel som kan svelle, og spise matza – fattigdommens brød i åtte dager. Dette kommer fra Toraens påbud i 2.Mos 12,18.

Da jødene forlot Egypt forteller Toraen oss at de ikke hadde tid til å la brødet heve, og de stekte det derfor med en gang for å kunne ta det med seg som matpakke ut i ørkenen. Dette gjorde nok også brødet, matzaen, lettere å bære med seg og det holdt seg bedre enn gjæret brød.

Matza er den enkleste form for brød man kan tenke seg – i løpet av mindre enn 18 minutter går det fra å være mel og vann til å være ferdig lagede leiver eller kjeks av matza. Det er ikke noe fancy eller spennende med matza. Matza har ingen dyre ingredienser eller tidkrevende gjæringsperiode. I jødisk tradisjon sier man at også det er en annen grunn til at det kalles fattigdommens brød. Vanlig brød er gjæret – det er «oppblåst.» Gjennom Pesach-perioden skal man ikke bare fysisk innta fattigdommens brød, man skal også gjenfinne sin egen ydmykhet og evne til å leve enkelt – ikke som en oppblåst rikmann, men som en som nettopp har sluppet ut av slaveriet og fått sin frihet.

 

I dag er den mest vanlige matzaen den maskinlagede matzaen, som vi også får tak i her i Norge. Men matza har ikke alltid vært en tørr og hard kjeks. Yemenittene har for eksempel bevart og bragt tilbake til Israel tradisjonen med myk matza. Det kan være en spennende opplevelse å få smake alle de forskjellige typene med matza som finnes i dag – alt fra kjeksliknende maskinlagede matzaer, håndlagede harde matzaer til de myke yemenittiske matzaene. Og alle er de ugjæret brød. Slik er det med «Kibbutz Galuyot» – tilbakevendingen av Israels folk til Israel, jf. 5.Mos 30:1-5 – tilbakekomsten er fylt med utveksling av kulturelle og smakfulle souvenirer.

 

I år feires Pesach 14. – 22.april. Pesach Sameach! God Pesach!