Nå står de jødiske høsthelligdagene for døren – og det er en fin tid vi er på vei inn i. For mange nye immigranter er de første helligdagene de får feire i Israel veldig spesielle – det er unikt i verden at man på denne måten, som jøde, kan føle jødisk tid og ikke minst jødisk hellig tid i storsamfunnet rundt seg. Det er en flott opplevelse for nye immigranter til Israel å gå ut på gaten etter endt gudstjeneste på de høye helligdager og se at gatene er fylt med andre som feirer de samme helligdagene som deg og som nå skal hjem og nyte et helligdagsmåltid med familie eller venner. Men, en del immmigranter trenger ekstra hjelp for at helligdagen skal bli god – vanskelig økonomi, kunnskapsmangel og dårlig nettverk er en del av virkeligheten for mange jødiske immigranter til Israel.
Å være som «alle andre»
De nye immigrantene har kanskje tidligere tatt barna ut av skolen de to dagene til Rosh Hashana, jødisk nyttår, en dag til Yom Kippur, bots- og bededagen, og kanskje så mange som fire dager til Sukkot, løvhyttefesten, Shmini Atzeret og Simchat Torah, Toragledesfesten. Syv dager borte fra skole og jobb i løpet av høstens første måneder er ikke så lett. Men, ingen sa det skulle være lett å leve som minoritet, selv ikke i dag. For de jødiske immigrantene som nå får feire sine første helligdager i Israel – det er en stor forandring. I ukesvis før helligdagene fokuseres det nettopp på dette på skolen, reklamen på tv og i avisene er for supertilbud før helligdagene kommer; det oppfordres til innkjøp av nye penklær til familien, store matinnkjøp med god helligdagsmat. Hele samfunnet girer seg opp til feiringen.
Når de jødiske immigrantene flytter til Israel må de ikke lenger be rektor om fri for at barna skal kunne være i synagogen til helligdagen. De må ikke bruke feriedager på jobb for å være borte disse dyrebare dagene. I Israel der har alle fri til de jødiske helligdagene – hele samfunnet stopper opp. Jødisk tid er israelsk tid. Dette er en av grunnene til at jøder flytter til Israel – fordi her kan de leve jødiske liv uten å måtte være annerledes enn alle andre.
De fikk ikke jødisk kunnskap i (Ex-)Sovjet, men får den nå i Israel
Samtidig er vi i HJH meget klar over at en stor del av de immigrantene vi har hjulpet og som vi fortsetter å hjelpe til og i Israel, er en gruppe jøder som ikke har hatt privilegiet å få all denne jødiske kunnskapen. I Sovjetunionen var jødisk undervisning forbudt, og det betyr at selv nå, 30 år etter kommunismens fall, lever fortsatt mange russisktalende jøder i etterdønningene: De har en lengsel etter å ikke bli diskriminert som jøde, en lengsel etter å høre hjemme – men samtidig lite eller ingen kunnskap om hva man gjør som jøde – både den historiske bakgrunnen og helligdagstradisjonene. Dette gjør at en del har vanskeligheter med å føle seg hjemme i Israel – spesielt til helligdagene når de ser at familier samles til helligdagshygge. Derfor er tiltakene til Atid Bamidbar og Machanaim så utrolig viktig – begge organisasjonene hjelper de russisktalende immigrantene med å bygge nettverk og underviser og viser dem praktisk hva de jødiske tradisjonene er. Slik finner de russisktalende immigrantene et hjem i sin egen tradisjon og i Israel.
Starter det nye året med noe søtt
Ved feiringen av det jødiske nyttåret spiser man epler med honning – for et rundt og søtt og godt nytt år. Vi ser at det er mange nye (og en del ikke så nye) immigranter som strever litt ekstra til helligdagene – økonomien strekker ikke til, de har kanskje ikke noen familie å besøke, det er ikke penger til den gode maten eller nye klær til barna. Da kan det være vanskelig å kjenne velsignelsen av helligdagstiden. Vi i HJH er derfor glade for at vi fortsetter samarbeidet med Meitarim som sender ut esker med mat til over 5000 familier til helligdagene. Hver boks inneholder basismatvarer, men også noe ekstra til helligdagen, noen steder er de så heldige at det kommer en kylling med i boksen, andre steder kommer det en kake til dessert. Og i alle eskene er det noe ekstra til barna – litt søtsaker for å starte det nye året med glede. Ikke minst er det druesaft, runde brød og epler og honning, slik at alle familiene skal kunne starte det nye året på jødisk vis med velsignelsen: «Shana tova umetuka!» Et søtt og godt år!
Å være som hodet og ikke som halen
Rosh Hashana betyr direkte oversatt fra hebraisk ‘hodet på året.’ En del av de tradisjonelle matrettene og velsignelsene man sier ved måltidet reflekterer dette: Å spise fiskehode har for eksempel vært vanlig i mange jødiske hjem mens man ber om at man skal være «som hodet, og ikke som halen.» Det har mange dimensjoner: å være på toppen av året og kunne se utover, å kunne fokusere på det som ligger foran en, å være en som går foran og ikke bak, å være en med energi og styrke og ikke en som dilter etter. I det jødiske året som nå ligger foran oss feirer HJH 30 år. Og selv om vi benytter oss av den gregorianske kalenderen, og det er året 2020 som kommer til å få dette fokuset, skal man ikke glemme det nå som det jødiske året starter også! Vi vil se fremover og gleder oss til å kunne markere 30-årsjubileet sammen med dere ved å skape et ekstra godt år for nye immigranter til og i Israel.
