Med evig kjærlighet har jeg elsket deg

Foto: Jewish Agency, Brien Hendler

I kap. 31 formidler Jeremia det profetiske budskapet fra Herren til sitt folk og til oss alle som vil høre:

Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunnhet mot deg vare.

Enda en gang vil jeg bygge deg, ja, du skal bygges opp igjen,Israel, du unge jomfru. Jer. 31 3-4

Og senere i samme kapittel:

Jeg fører dem tilbake fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ende.

Blant dem er det blinde og halte, ja, svangre og fødende kvinner med; de vender tilbake i store flokker. Jer. 31.8

Lydig mot kallet han har og synene han får bringer profeten budskapet han har fått videre! Les hele kapitlet; det er både interessant og trosstyrkende!

Som en fjellklatrer som står på en fjelltopp og ser andre topper og blåner så langt øyet kan se foran seg, uten å kunne beregne avstanden fram til alle, slik ser profeten synene fra Gud om det som en dag skal skje framover i historien, uten å kunne se når det vil hende.

Det siste er heller ikke profetens oppgave, hans kall er bringe synene fra Gud fram!

Dette er bare et par av flere titalls klare og sterke løfter i GT om at Gud vil lede og føre sitt folk hjem til det landet han selv har gitt dem.

Helt fra vi leser om hvordan Gud kaller og velsigner Abraham i 1. Mos. 12.1 finner vi fortellingene om hvordan Gud leder sitt folk – og løftene til dem, også løftene om hvordan de skal få sitt land igjen, delvis under dramatiske omstendigheter!

Og det er jo nettopp dette vi har sett også de siste vel tjue årene i historien, og som vi i Hjelp Jødene Hjem har fått være med å støtte!

Vi må ta tid til å lese i Guds ord, både GT og NT for å bli befestet og styrket i vår personlige tro på Guds evige kjærlighet og omsorg for både jøder og alle mennesker!

Det vil også styrke og befeste vår tro på Guds utvelgelse og kjærlighet til sitt folk!

Gjør vi det, er det veldig vanskelig ikke å akseptere og forstå Guds uttalte oppgave og ønske og hans helt unike ledelse gjennom historien med dette folket.

Og det vil igjen gi oss fortsatt styrke og utholdenhet i arbeidet med å hjelpe flere jøder hjem!

Vi skal sannelig få være Guds medarbeidere også i denne historiske oppgaven som han selv vil ta hovedansvaret for og se til blir gjennomført i tiden som ligger foran!

La oss fortsette frimodig og med iver; vi er på rett vei .

Det hviler en spesiell velsignelse over et slikt arbeid som Hjelp Jødene Hjem er, og det følger en sterk velsignelse for den enkelte og familien som er med.

Eksperter på styrke og trygghet

 

Hana Tal, Ornit Rosenblat, Mirta Snir og Tami Goren organiserer og gir styrke og kraft til liten og stor i Sha’ar HaNegev.

Siden senterets oppstart av Styrkesentrene i Sha’ar HaNegev i 2008 frem til i dag har 550 personer søkt og fått hjelp for posttraumatiske lidelser. 60 prosent barn og 40 prosent voksne. Flest mennesker – ca 200 – oppsøkte senteret i 2011.

Ved Sapir College i Sha’ar HaNegev møter vi fire kvinner. Vi sammenligner dem med fire sterke røtter på et gigantisk tre. For de bidrar til at barn og voksne finner styrke til å holde seg oppreist.

Hana Tal, Ornit Rosenblat, Tami Goren og Mirta Snir arbeider på et av de fem styrkesentrene i regionen. De har rundt 40 medarbeidere og hundrevis av frivillige hjelpere blant regionens 6000 innbyggere. De holder kurs for å lære flest mulig hvordan de skal håndtere ulike situasjoner.

Hana Tal, sosionomog leder ved senteret som ble etablert i 2008: – Vi fokuserer på tre områder, sier hun. – Vi legger til rette for alt innen krisehåndtering. Vi lærer opp team innen alle institusjoner, regionale skoler og barnehager – overalt der mennesker bor og arbeider. Dernest har vi opprettet grupper for psykologisk håndtering av barn, unge, eldre, ulike yrkesgrupper som lærere m.fl., slik at de bedre skal kunne snakke ut når noe skjer. Det tredje området er et kommunalt sosialt prosjekt som handler om å finne styrke til å se fremover og å gjennomføre sine drømmer. Vi kaller det ”Dolphins”. Vi har nå 20 slike prosjekter i gang.

Ornit, klinisk psykolog: Etter 11 år med rakettangrep møter jeg barn og foreldre i veldig dårlig forfatning. Foreldrene er utslitt av alltid å være redde. De er bekymret for sine barn og føler at de ikke strekker til som foreldre når de ikke kan beskytte dem hver time i døgnet. I februar og mars i år var det ekstra mange som ba om hjelp for barn mellom fire og åtte år. En seks år gammel jente tør ikke gå fra rom til rom alene. Hun har mareritt om natten, sover med foreldrene, er sengevæter og nekter å ta buss til skolen. På skolen må hun ha følge inn på toalettet. Hvert barn på denne alderen har opplevd tusenvis av ”rød-alarm”-sirener, og det påvirker dem på ulike måter. De fleste lider av posttraumatisk stresssyndrom.

Gjennom lek prøver vi å snakke med dem om deres følelser på godt og vondt. De uttrykker seg om alt det vonde, og så kommer vi inn med det som kanskje er litt godt også. For eksempel det å være sammen. Vi har utviklet et spill hvor barna lærer hva som skjer og hvordan de skal forholde seg i ulike situasjoner. Slik skal de kjenne igjen situasjoner og føle en trygghet. Så langt ser vi gode resultater både blant voksne og barn, smiler hun.

Tami, sosionom og leder for barnas velferd: – Vi lager arrangementer med den terapeutiske grunntanken: Å hjelpe andre er å hjelpe seg selv. Vi organiserer matfestivaler, der vi har hatt retter fra land der immigrantene har kommet fra. En het ”Sør-Afrika-festival”. Vi har hatt et spesielt dekorasjonsprosjekt i Kfar Aza hvor familier har vært sammen om å dekorere hver sin store keramikk-krukke. Disse står nå med blomster i rundkjøringer og overalt i lokalmiljøet. Viktig å gjøre noe sammen som er fylt med glede. Frivillige er en del av livet her. Det er kanskje mer naturlig her enn i byene. Men situasjonen her er helt spesiell. Likevel blir folk boende. Vi føler samhold og solidaritet.

Mirta Snir, pedagogisk-psykologisk rådgiver: – Vi lærer innbyggerne å håndtere sin angst. Når man hver dag kjenner redselen for å dø og man ikke kan gi barna den tryggheten de trenger, da føler man seg som en dårlig mor og far. Vi forsøker å gi alle ulike verktøy for å mestre sin angst. Foreldre undrer; kan jeg ta barnet mitt ut i dag? Det er viktig at alle føler seg sterke slik at de kan fortsette å leve et godt liv. Vi trener bla grupper til å hjelpe til i akutte situasjoner. En viktig øvelse er å lære å puste. Vi gir dem øvelser innen mange felter inntil de blir eksperter og føler seg trygge, understreker Mirta Snir.

HJH på facebook!

HJH har egen facebook-side. Lik oss du også!

HJH har nå sin egen side på Facebook, og vi håper på denne måten særlig å kunne nå yngre mennesker med informasjon om vår virksomhet. Samtidig arbeider vi med å omlegge vår hjemmeside for å gjøre den mer dynamisk. Facebook-siden og den nye hjemmesiden vil i stor grad vise til hverandre for på den måten å bringe mest mulig informasjon ut. Begge sidene vil bli redigert av Rebekka Rødner.

Er du på Facebook selv eller har du venner eller slektninger som er det, fortell dem om at vi nå har en egen side der og oppfordr dem til å besøke oss der.

Lik oss på facebook!

Optimister langs Gaza-grensen

Et hjelpeapparat uten like stiller opp for innbyggerne i kibbutzene langs grensen til Gaza. Menneskene her vil heller spøke og smile optimistisk enn gråte.

Varda Goldstein, Adi Freibach og Dov Hartov foran en palme som er plantet i hullet etter at en rakett fra Gaza traff kibbutzen Nahal Oz.

Blir det bedre? – Ja, det MÅ det bli! Vi er optimister – og fortsetter vi ikke å være det holder vi ikke ut å bo her lenger. Kibbutsleder Adi Freibach og velferdsansvarlig Dov Hartov svarer nærmest i kor. De velger å spøke og le, for det er terapi.

Rakett traff buss

De har ansvar for 115 familier, inkludert 100 barn og i tillegg 60 studenter – tilsammen 350 innbyggere i den 59-år gamle kibbutzen Nahal Oz – 800 korte meter fra grensen til Gaza. Det var på veien her raketten traff den gule skolebussen som drepte en ung jødisk gutt på besøk hos sin bestemor fra en annen kibbutz for vel et år siden. Bussjåføren, en venn av bestemorens familie, hadde invitert ham med på turen. Alle de andre barna hadde nettopp forlatt bussen da den drepende raketten falt.

I løpet av noen få uker var ny kjørevei lagt om. –Militæret gjorde en fantastisk jobb på rekordtid. På veien hit er det nå intet innsyn fra Gaza på offentlig atkomstvei, sier Adi. Hun understreker at alle som har vokst opp her ser tilbake på barndommen og føler at de har hatt en utrolig god oppvekst. –Vi ønsker flere velkommen hit, sier hun. –Men vi har ikke ledige boliger, så de må starte byggeprosessen selv. Og de må være klar over farene fra nabolaget og vite hva de går til. – Sist natt falt to raketter på jordet utenfor oss, fortsetter Dov, – de er ikke nevnt på nyhetene engang.

Til høyre ser man det nye bombesikre rommet som alle boliger inntil 4 km fra Gazagrensen nå har fått bygget på husene sine.

 

Et vidunderlig sted å vokse opp

De to anser Nahal Oz som et vidunderlig sted å vokse opp og selger inn frisk luft, natur, muligheter for god utdannelse, absolutt ingen vold; ergo kan barna være ute å leke om kveldene. – Alle vet hvor de skal søke ly når alarmen går. Ja, det dreier seg om sekunder, men takket være hjelp fra blant andre dere i HJH i Norge, har vi fått bombesikre tilfluktsrom overalt her. I tillegg har hvert hjem innen en radius på fire kilometer fra grensen til Gaza fått tilskudd til bombesikkert tilbygg på hjemmet sitt fra myndighetene. Så vi føler oss ganske trygge til tross for nabolagets terrorvirksomhet, sier Adi. Hun legger til at flere og flere av de som vokste opp her, som nå har fått egen familie med barn, faktisk vurderer å komme tilbake og slå seg ned.

Barnehagen – som overlevde trusselen om nedleggelse – takket være inntak av russiske immigrantbarn fra en absorbsjonssenter i nabolaget – fortsetter suksessen. Stadig nye grupper med barn kommer inn, de lærer seg hebraisk på en-to-tre, de lærer kulturen og menneskene samt de innfødte barna å kjenne. Det er blitt en vinn-vinn-situasjon for alle.

Rakettene tærer

Hva gjør dere når rakettene flyr over hodene deres?

Vi sender SMS til venner i Netivot og andre steder. Man blir faktisk vant til denne faren. Barna sitter i bomberommet og synger. Alle er drillet og vet hva de skal gjøre og finner ly i en fart, svarer Dov.

Men det er klart det tærer. Vi har etablert traumegrupper gjennom årene og spesialister og sosionomer kommer hit og snakker med oss hver uke. Folk fra Hæren er også utrolige: de informerer oss om alt nytt. Alle passer på hverandre og er veldig oppmerksomme på endringer i oppførsel både blant barn og voksne. Når noen trenger hjelp står hjelpeapparatet klart, bedyrer han.

Varda Goldstein viser oss hvor nær Gazagrensen også hennes kibbutz Kfar Aza ligger.

Varda Goldstein med ansvar for ressursutvikling i kommunesenteret i Sha’ar HaNegev, bor selv i kibbutz Kfar Aza, som ligger 1,5 km fra Gazagrensen. Hun kan ikke få fullrost nordmenn som stiller opp med økonomisk hjelp via HJH og som hvert eneste år kommer på besøk. – Dere er virkelig venner som tenker på oss. Det gjør at vi ikke føler oss alene, hilser hun.

Foreløpige bevilgninger for 2012

På styremøte 26.mars 2012 ble det bevilget kr 4.456.000 som vil bli oversendt i løpet av året etterhvert som de kommer inn. kr 2.174.0000 er allerede sendt ved utgangen av april, i tillegg til støtten til fadderbarna, som overføres regelmessig.

Spesifikasjonen viser hvilke prosjekter det er bevilget til og hvor mye. Hvis prosjektet har KH foran navnet betyr det Keren Hayesod, altså et av Jewish Agencys mange underprosjekter. Styrets prioriteringer har vært immigrasjon, hjelp til selvhjelp og prosjekter som hjelper barn og unge. Det dreier seg da om å motivere de unge til å immigrere til Israel eller leksehjelp og annen form for støtte til barna den første vanskelige tiden. Dette er Israels framtid. Mange av prosjektene drives med en stor grad av lokal frivillig innsats.

Vi håper på fortsatt raus støtte fra våre givere, slik at vi kan bevilge ytterligere i løpet av høsten. Prosjektenes glade takkemeldinger stømmer inn. De ber oss hilse. Dette kommer godt med i en stram økonomisk situasjon, der mange givere er falt fra p.g.a. den økonomiske krisen i Europa og USA.

Hjertelig takk til hver enkelt for at dere støtter oss, slik at det er mulig å hjelpe mange jøder hjem til fedrenes land og støtte dem som ikke helt makter den vanskelige overgangen.

 

Bevilget 2012:

Immigrasjon – arbeid
Jemenite cultural association

70000

KH Flybilletter

550000

Movement without frontiers

50000

Yad Vashem

80000

TAU, Kantor Program

51000

Livnot U’Lehibanot

120000

Førstehjelp for nye immigranter
Israel Center for Community involvement

350000

Keren Klita

300000

Israel Crisis Management – Selah

350000

Integrering
KH Young communities

300000

Shoulder to Shoulder

60000

KH Sha’ar HaNegev

120000

PNIMACaucasian + stipend

175000

Shiluv-Ganei Moledet

150000

Undervisning
Machanaim

300000

Ulpan Halom

380000

Helse
Dental Volunteers

120000

Hadassah Elderly Womens project

120000

Sha’are Zedek

120000

Shilo

90000

Yad Sarah

90000

Barn og Unge
Ezra

150000

Jerusalem Foundation

120000

Israel Association for Immigrant Children

240000

Sum

4456000

 

 

 

Machanaim – 25 årsjubilant!

 

Jubileumsfeiring i Machanaim. Til venstre leder Miriam Ktrossky, til høyre rabbiner Joseph Mendelevitch. (Foto: Mona Ø. Beck)

Midt i hjertet av Jerusalem var det nylig en fin markering i anledning 25-årsjubileet til den HJH-støttede organisasjonen som ble opprettet i 1987.

Her møttes rundt 100 gamle og nye venner. Det ble mange taler og mye å mimre over. President for Jewish Agency, Natan Sharansky måtte melde avbud da han var på reise i USA. Informasjons- og diasporaminister, Yuli Edelstein ble sterkt forsinket, men rabbiner Joseph Mendelevitch (bildet) var presis. Sistnevnte satt 11 år av en dom på 14 for å ha forsøkt å kapre et fly sammen med et tyvetalls venner som brukte som unnskyldning at de skulle være med på et bryllup i Sverige på 70-tallet. De kom aldri til Sverige.

Machanaim – ”To leire” – har et stort nettverk innen opplæring av russiskspråklige jøder i Israel og på verdensbasis. Den ble dannet i Moskva på slutten av 1970-tallet som en liten undergrunns-gruppe startet av Dr. Zeev Dashevsky, Dr. Pinchas Polonski og Dr. Michael Kara-Ivanov.

Hjelp Jødene Hjem – et vedvarende mirakel

I 1990 strømmet 200 000 jøder ut av Sovjetunionen. Hjelp jødene hjem ble dannet som en norsk respons på utfordringene dette innebar.

Den 4. april 1990 så et helt unikt konsept, Hjelp Jødene Hjem, dagens lys. Først var det kun ment som en gruppe som skulle jobbe kort og intenst, og det var et unikt samarbeid mellom kristne og jødiske organisasjoner og enkeltpersoner.

Arbeidet med å samle inn penger startet umiddelbart og med stor suksess. Blant de opprinnelige initiativtakerne var overrabbiner Michael Melchior, Det Mosaiske Trossamfund (DMT), Jackie og Kai Feinberg, tidligere forstander i DMT, Helge Aarflot, tidligere generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon samt Anne Marie Gravdahl, professor Kristoffer Gjøtterud og tidligere minister og Stortingsrepresentant Kåre Kristiansen. 13 trossamfunn og organisasjoner sluttet seg til komiteen fra oppstarten.

Utreise var ikke tillatt

I mange år hadde sovjetjødene kjempet for sin rett til å vende hjem til sitt fedreland Israel. Denne kampen ble støttet av jødiske og kristne organisasjoner og enkeltindivider over hele den vestlige verden i samarbeid med Israel. Kampen konsentrerte seg om utreise, og Sovjetunionen insisterte på at utreise fra landet ikke var tillatt. Jødene opplevde landet som et fengsel hvor de verken hadde samme sivile rettigheter som den øvrige befolkningen og heller ikke hadde noen som helst mulighet for å praktisere sin religion. Ikke var de ønsket som fullverdige medborgere og ikke fikk de lov til å forlate landet.

Behov for å handle raskt

På 1980-tallet, da Gorbatsjov opprettet den såkalte “glasnost”, ble han etter hvert presset til en åpnere utreisepolitikk. For å overbevise verden om at han mente alvor, gikk han til slutt med på å tillate en viss emigrasjon av jøder. Da dørene endelig ble åpnet bestemte tusener av jøder seg for å reise ut. Noen dro til USA, mange dro til Israel. Ingen visste hvor lenge dørene ville stå åpne, og det var derfor et behov for å handle raskt.

Behovet for å hjelpe dem ut av Sovjetunionen og til Israel meldte seg da enorme mengder immigranter stod på dørstokken. Komiteen for jødene i Sovjet hadde i mange år vært kilde til informasjon om situasjonen for Jødene i Sovjet. Det forelå mye informasjon om de mange prosjektene som ble etablert i Israel for å ta i mot immigrantene, og de trengte vår hjelp. Den fikk de!

100 millioner i støtte

Dette unike prosjektet, som kanskje bare skulle vare et år, fortsatte å bestå. Sammen med mange svært gode hjelpere, både enkeltpersoner og de tilknyttede organisasjonene, har vi i mer enn 22 år nå vært i stand til å kanalisere mer enn 100 millioner norske kroner i direkte støtte – til jøder fra det tidligere Sovjetunionen og andre utsatte områder, med hjelpe til å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og bistå i tilpasning til et nytt hjemland. HJH har også til oppgave å informere om antisemittismen og dens følger.

Hundretusenvis av immigranter til Israel har fått hjelp av dere gjennom HJH, det er de evig takknemlig for.