Bilen er mitt kontor, man skal ikke sløse med midler

Det er 35 grader i Kiryat Malachi, ikke langt fra Gaza-grensen. Amos Bart står smilende på fortauet og venter. Sammen skynder vi oss bort til Nicoles miniprosjekt, livsnødvendig for flere hundrede familier. Det er godt å komme inni svalende air-condition i campingvognen hennes.

Amos Bart er en institusjon i seg selv. HJHs givere støtter ham med bensin og telefon, – fra bilen holder han kontakt-en med mange israelere som gir forskjellige produkter. Akkurat nå er det en lastebil full av poteter, en annen gang var det ulltepper med feiltrykk i mønsteret. Dette speiler en svært variert aktivitet. Amos har mange frivillige som stiller opp når noe skal pakkes eller fraktes. Nå pakker de potet-ene, slik at de kan deles ut. En annen gang var det gulrøtter; – en mann ringte. Han hadde 5 mål med gulrøtter som Amos kunne få – hvis han høstet dem selv. Og Amos fikk tak i folk og i løpet av få timer inngikk gulrøttene i dagens matpose til utallige familier.

Nicole er en liten, tynn dame. Hun ble født om bord på skipet da hennes foreldre immigrerte fra Marokko. For 18 år siden mistet hun sin sønn i en bilulykke. Bildet av ham henger på veggen, en vakker ung mann. Hun forteller at hun satt fortapt i en stol i nesten et år, helt knust. Så sa hun til seg selv at dette gikk ikke. Hun fikk heller gjøre noe positivt for de levende.

Nicole greide å få låne et bomberom av kommunen, der hun innredet et klubblokale og et lager. Så fikk hun en campingvogn av noen snille mennesker, som ble gjort om til suppekjøkken. Tidlig kom hun i kontakt med Amos, som sørger for at hun får en del «varer». Selv har hun fått til en avtale med militærforlegninger i området. De lar henne få ferdig mat som er til overs der. Amos venner henter og bringer.

Så denne lille kvinnen gir skolebarna varm mat midt på dagen og sørger for at de får leksehjelp og moro på ettermiddagen. Hun sørger for flere hundre familier, som i stillhet henter sine bæreposer med matvarer, så de greier å mette sine store familier. «Men de må være i jobb. Jeg hjelper bare de som prøver å greie seg selv!» De syke, eldre og svakelige får posen brakt av et av skolebarna. Ukens første fem dager serverer hun også varm lunsj for enslige som trenger det – og en prat.

Nicole er en av utalige slike ildsjeler som gjør mye for sine medmennesker. Amos har kontakt med mange miniprosjekter og hjelper dem. Hans enorme kontaktnett gjør at han kan ordne det utrolige. Han er en oppfinnsom og praktisk mann, som bruker alle muligheter og kontakter for å hjelpe vanskeligstilte. «Uten ham og HJH hadde ikke dette gått»sier hun takknemmelig.