Kjære giver!

I de siste månedene har det i norsk presse, eller i det minste i deler av den, blitt viet en del fokus omkring to norske undersøkelser som begge bekrefter et urovekkende stort jødehat i Norge. Dette er ikke noe nytt, det er noe vi har kjent til lenge, men undersøkelsene burde sette i gang noen viktige prosesser. Det synes i liten grad å skje.
For mange i de styrende regjeringspartier er nemlig deler av innholdet i undersøkelsene ikke behagelig lesning, fordi det viser seg at jødehatet er mest rotfestet på venstresiden i norsk politikk og særlig blant de mest fanatiske Palestina-tilhengerene. Da ble det plutselig så mye vanskeligere å snakke om. Tre prosent av de spurte forsvarer til og med skuddene mot synagogen i Oslo med en forkvaklet begrunnelse om palestinernes situasjon!
Politikere og ikke minst massemedia burde ha stilt seg det selvsagte spørsmålet, hva er årsaken til dette, og hva kan vi gjøre, men det gjøres i liten grad. Jeg har ikke alle svarene, men det mest åpenbare kan ingen, med mindre de velger noe annet, unnlate å se; demoniseringen av Israel i massemedia. Demoniseringens giftige frukter heter jødehat, og det er trist at så mange har slukt denne giften rått.
Ett av de mer groteske eksempler på denne demoniseringen er det store antallet nordmenn som likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes jødeutryddelse, holocaust. Hvem har lært dem det? Denne uhyrligheten har utenriksminister nå tatt opp, og det er positivt, men det blir litt haltende når han ikke også fokuserer på den viktigste årsaken til at slike holdninger får grobunn; de norske massemediers dekning av konflikten i Midt-Østen. Problemet er ikke først og fremst at man i Norge ikke vet tilstrekkelig om hva som skjedde under Holocaust, men at Israel svært ofte demoniseres av venstresiden i norsk politikk.
Store deler av norsk presse er ikke villig til å rette et kritisk søkelys på det makthaverne i selvstyreområdene står for. I disse områdene hvor den norske regjering pumper enorme pengemengder inn i lærer barn på offisielle kanaler å hate jøder og kristne, de lærer at det beste de kan bli er selvmordbomber og Hitler hylles. Knapt ett ord om dette i norsk presse. Boken “Dobbeltspill – sviket mot fredsprosessen” utgitt av MIFF, viser i uttallige dokumenterte eksempler hvor mye mer kompleks denne situasjonen er enn hva mediene er villig til å skrive om, og boken er da på en foruroligende, men ikke overraskende måte, forbigått i den største taushet av de samme massemedier. Hadde det vært en bok som beviste det motsatte, hadde den fått førstesideoppslag i disse og vært hovedoppslag i så vel Dagsrevyen som TV2 nyhetene. Dette bidrar også til demoniseringen.
Norge strever med sårene etter Brevik, og det vil ta tid å hele dem, men hvem i Norge tenker på hvorledes det opplevdes i Israel da terrorister som hadde drept et stort antall sivile Israelere i terroraksjoner ble frigitt som et ledd i å få den kidnappede Israelske soldaten, Gilad Shalit hjem, og disse terrorister ble mottatt som helter av selvstyremyndighetene, mens de uttalte at det eneste de angret var at de ikke drepte flere og at de vil drepe igjen. Her kom det ingen uttalt norsk sympati eller forståelse for den israelske smerten; det er også en form for demonisering.

Takk for at ikke alt er mørkt, takk for at dere våre givere og venner av det jødiske folk og av Israel står opp og bekjemper uretten i ord og gjerning, det varmer oss som tilhører den lille norske jødiske minoriteten, det varmer i Israel, og tro meg, i disse dager trenger vi denne varmen, og jeg tar den med meg som en inderlig kjær gave!
En riktig god sommer til dere alle, fortell om oss og stans spredningen av denne ondskapsfulle gift!