Sivan i full gang med undervisningen. Gjennom seminaret får guttene viktig informasjon om kropp, ansvar og ernæring som er viktig både for dem og familien. Foto: Rebekka Rødner

«Kroppen deres er en gave dere har fått fra høyeste hold. Ta vare på den!»

Unge etiopiske immigranter lærer om kropp og ansvar gjennom Ladaats program for tenåringer i Jerusalem.

Det er ettermiddag i et av forstedene i Jerusalem der mange av de etiopiske immigrantene bor. Tenåringene samles sakte men sikkert på det lokale ungdomshuset. Denne ettermiddagen er det spesielt program – det er første gang i en seminarrunde som blir arrangert i et samarbeid mellom Ladaat og ungdomshuset. Seminaret skal handle om tenåringer, kropp og ansvar. Denne dagen vil det være to seminarrunder – først for guttene, så for jentene. Orly fra Ladaat forklarer: «Det kan være greit for gutter og jenter å lære om dette hver for seg. Selv om det er mye som er felles materiale, utvikler også manns- og kvinnekroppen seg forskjellig i løpet av puberteten. Det kan være noen som er sjenerte og ikke tør å stille spørsmål hvis det er noen av det andre kjønnet tilstede. På denne måten kan vi gi hver og en best mulig informasjon.»

Først er det guttenes tur. Jeg får være med. De slentrer inn i rommet – for dette er de kule fotballguttene fra nabolaget. De kjenner hverandre godt – de går på skole sammen, er sammen på fritiden og hjemme hos hverandre til Shabbat og de jødiske helligdagene. Familiene er religiøse. Ungdomsklubblederen er også tilstede – hun ønsker velkommen til dagens seminar: «Husk at dette seminaret er et privilegium dere har fått, en gave dere får, som del av fotballtreningen. Det er ikke alle i Jerusalem som er like heldige.»

Sivan svarer på alle spørsmålene ungdommen har. Ungdomsleder ved ungdomsklubben er også med på seminar. Foto: Rebekka Rødner

Sivan svarer på alle spørsmålene ungdommen har. Ungdomsleder ved ungdomsklubben er også med på seminar. Foto: Rebekka Rødner

Viktig tema som vanligvis ikke tas opp

Seminarlederen fra Ladaat starter med å presentere seg: «Jeg heter Sivan, og som dere ser (hun peker på hodet sitt som er tildekket av et tørkle, og på klærne sine, langermet genser og skjørt) – jeg er religiøs. Det er dere også. Og jeg vet, at blant religiøse snakker vi ikke så mye om kroppen vår. Men, det er viktig å vite hvordan kroppen fungerer og hva som skjer inne i kroppen vår, når vi går fra å være barn til å bli voksne. Hva som er bra for kroppen, og hva som ikke er så bra. Og det er det vi skal snakke om i dag. Vet dere hva som skjer inne i en tenåringskropp? Hvilke forandringer har dere selv oppdaget?» spør hun og ser seg rundt i rommet. Guttene vrir seg på stolene, ukomfortable. Noen flirer litt, men de fleste klarer stort sett å holde seg alvorlig. En modig gutt sier: «Vi blir høyere.» «Helt riktig,» svarer Sivan, og skriver det opp på tavla bak seg. «Noen andre ting dere har oppdaget?» Svarene begynner å komme: «Stemmen blir dypere,» «Vi får større muskler,» «Mere hår på kroppen.» Sivan skriver opp alle svarene på tavlen og fortsetter den interaktive undervisningen, der guttene både svarer på spørsmålene hennes, stiller spørsmål de har – og inne i mellom bryter helt sammen av latter av nervøsitet og sjenanse.

Med eleganse navigerer Sivan de sensitive temaene rundt tenåringer og kropp. I denne settingen får disse etiopiske immigrantene informasjon som er pålitelig, og de lærer om ansvar og respekt for egen og andres kropp og utvikling. I de tradisjonelle, religiøse familiene de kommer fra er disse temaene noe som ikke blir diskutert eller snakket om. På skolen er det lite opplæring innenfor disse temaene. Det gjør at fordommer, uriktig kunnskap og uvitenhet florerer.

Sivans måte å snakke med guttene på – på en flott og seriøs måte som inviterer til spørsmål, og det er det virkelig mange av – med svar på et nivå der de kan forstå og ta innover seg det de blir fortalt, der guttene rett og slett blir engasjerte av den kunnskapen de fikk – ja, det er imponerende.

Ernæringskunnskap er viktig – også for fotballgutter!

«Hvordan er det, er det noen her som for av og til bare spiser potetgull eller liknende før treningen?» Sivan ser på guttene. De skraper litt med føttene, og en svarer lavt: «Ehh… ja…» «Og, hvis dere bare har spist potetgull før treningen, hvordan går det på treningen da?» spør Sivan tenåringene. «Dårlig…» svarer en annen. «Ja! Hva vi spiser påvirker kroppen vår.», forklarer hun. «Og det er viktig å spise mat som tilfører kroppen god næring. Spesielt for dere som spiller fotball!» fortsetter Sivan. Guttene følger med, og vil gjerne vite hva som er spesielt bra å spise for å få større muskler og bedre utholdenhet på banen. Guttene blir oppfordret til å ta mer ansvar for eget kosthold. Tanken bak er at de også kan tilføre kunnskap til hjemmet, og oppfordre til et sunt og godt kosthold, selv om kjøkkenet tradisjonelt i etiopiske hjem er jentedominert.

Sivan i full gang med undervisningen. Gjennom seminaret får guttene viktig informasjon om kropp, ansvar og ernæring som er viktig både for dem og familien. Foto: Rebekka Rødner

Sivan i full gang med undervisningen. Gjennom seminaret får guttene viktig informasjon om kropp, ansvar og ernæring som er viktig både for dem og familien. Foto: Rebekka Rødner

«Vi har ansvar for hverandre»

«Vi er alle skapt i Guds bilde – tenk på det! Kroppen deres er en gave dere har fått. Ta vare på den!» avslutter Sivan til slutt. Sivan forteller meg etterpå at dette er tema hun synes det viktig at ungdommen får riktig og god informasjon om: «Det er så mye feilinformasjon der ute. Ungdommen snakker seg imellom, men ofte har de ikke den nødvendige kunnskapen til å ta de riktige valgene.» Orly, daglig leder hos Ladaat, stemmer i: «Særlig immigranter som kommer fra andre kulturer kan ha problemer. De kommer fra hjem der moderne forskning, for ikke å snakke om biologi og kjemi rett og slett ikke er allmennkunnskap. Foreldrene har kanskje bare gått på skole i noen år, og kommer fra kulturer der alt som har med kroppen å gjøre blir forklart på uvitenskapelige måter.» forklarer hun. Kulturelt er det veldig interessant, selvfølgelig, men det hjelper ikke når man tror at rødbet kan kurerer alle blodsykdommer, for eksempel. Dermed er kunnskapen disse ungdommene får gjennom Ladaats seminar ikke bare viktig for dem, men for hele familien. Det gjør familien mer integrert – både på et kulturelt og på et kunnskapsmessig nivå.

 

Kjære giver!

Den 20. april markerte vi ved et minnerikt arrangement i Jødisk Museum i Oslo at HJH hadde virket i 25 år. En stor takk til alle som muliggjorde denne feiringen! Ingen nevnt og ingen glemt heter det, og slik skal det sikkert være, men jeg gjør et unntak denne gangen. Jeg vil rette en særskilt takk til sangerinnen og revyskuespillerinnen Michaela Spandow som med sin varme stemme sang flere kjente israelske og jødiske sanger. Det ble for meg helt spesielle øyeblikk fordi Michaela var en av foregangsfigurene i Norge i kampen for jødene som levde under Sovjetsamveldet, og fordi hun har vært med HJH i alle de 25 årene og også i perioder jobbet for HJH.

I forkant av markeringen ble HJHs representantskapsmøte avholdt. Her var ett av punktene på dagsorden valg av nytt styre, leder og nestleder av representantskapet. Alle hadde meddelt at de tok gjenvalg og ble valgt for en ny periode. Det viser at 25 år ikke betyr at vi har til hensikt å hvile, men at alle er innstilt på å jobbe iherdig videre. Det gleder meg virkelig. Eneste nye person denne gang ble representantskapets nestleder, da posten en stund hadde stått ubesatt, Kjell Ove Tangen. En stor takk til ham også!

Antisemittismen er på fremmarsj i Europa, og også her hjemme. Siste eksempel på dette i Norge var første-mai-toget i Trondheim. Her ble det akseptert og forsvart at en person kunne gå i toget med parolen «Det stadige gnålet om antisemittisme er en avsporings-taktikk». At én person mener noe slikt får så være, men når arrangørene ved å godta den faktisk gir den sin velsignelse, blir det skremmende, meget skremmende!

Jøder i stort antall fortsetter å flykte fra krigshandlingene i Ukraina og til Israel. For å hjelpe dem har HJH bevilget 700 000 kroner, og det vil kunne hjelpe mange av dem hjem til Israel. Behovet vil være der lenge, og jeg er trygg på at dere ikke vil svikte i denne vanskelige situasjonen.

Sammen skal vi fortsette å hjelpe mange jøder som lever under vanskelige forhold, hjem til Israel!

Sammen skal vi hjelpe de av dem som trenger det, med en ny start på livet når de er kommet til Israel!

Samen skal vi være med på å bekjempe antisemittismen!

Sammen er vi med på å gjøre Israel til et sterkere og rikere land, et land som lyser opp i et heller mørkt og dystert nabolag!

Øyvind Bernatek

styrets leder

HJH 25 år!

I 2015 får følgende 24 prosjekter støtte fra Hjelp Jødene Hjem:

Som i tidligere år fokuseres arbeidet på fem områder: Immigrasjonsarbeid, førstehjelp til nye immigranter, integrering, barn og unge, undervisning og helsetiltak. Som tidligere år ble årets søknader nøye gjennomgått både av HJHs stedlige representant i Israel Michael Melchior og styret før årets bevilgninger ble vedtatt.

Et av prosjektene som står i særstilling og får spesielt mye hjelp i år er Keren Hayesods Emergency Assistance Camp Ukraina, senter for kriseassistanse i Ukraina. Dette senteret hjelper jødiske ukrainere som er rammet av krigssituasjonen ut av kriseområdet og til sikkerhet i Israel.

Immigrasjonsarbeid:

Ezra

Jemenittisk Kultursenter

KH Emergency Assistance Camp Ukraina

Yad Vashem

Tnufa Bakehila

Førstehjelp til nye immigranter:

B’Yachad

Keren Klita

Selah

Integrering:

Katef leKatef Shoulder by shoulder

KH Sha’ar HaNegev

PNIMA

Undervisning:

Machanaim

Merkaz Halom

Helse:

Dental Volunteers

Hadassah Elderly Women Project

Sha’are Zedek

Lada’at Shilo

Shiluv Teva VeHa’aretz

KH La’ad

Barn og Unge:

Jerusalem Foundation – sommerleir for barn på Ein Yael

KH Net@

KH Youth Futures

Telem

Hapoel Eshkol PGT

Det er kun takket være våre mange fantastiske givere at disse flotte prosjektene får sin støtte. Uten givernes generøsitet hadde vi måttet kutte ned på prosjektantall. Så, tusen takk til dere alle sammen! Fortsett det gode arbeidet!

Dere er også vår største hjelp når det gjelder å spre ordet om HJHs arbeid. Hjelp oss spre ordet videre – fortell dine venner og familie om oss, gi ut informasjon til de rundt deg.

HJH nyhetsbrev mai 2015

Nyhetsbrev mai 2015

Elhanan (15) har Downs syndrom og er autist. Han har ikke språk. Tre dager i uken må han tappe og rense ut slaggstoffer fra mageregionen. Inspirerende og hyggelig jubileumsmarkering på Jødisk Museum i Oslo. Hjelp Jødene Hjem feiret 25 års arbeid for immigrantene!

Elhana (15) er alltid blid og glad, smiler faren Oded Almoh (57). Foto: Mona Beck

Elhanans kamp

Elhanan (15) har Downs syndrom og er autist. Han har ikke språk. Tre dager i uken må han tappe og rense ut slaggstoffer fra mageregionen.

Elhanan (15) er alltid blid og glad, smiler faren Oded Almog (57). Foto: Mona Ø. Beck

Elhanan (15) er alltid blid og glad, smiler faren Oded Almog (57). Foto: Mona Ø. Beck

Tre ganger i uken tar pappa Oded Almog(57) turen fra Modiinområdet inn til Sha’are Zedek-hospitalet for flere timers dialyse for yngstesønnen.

Hjemme har han kone, ytterligere tre sønner og en datter. Eldstedatteren er flyttet ut, gift og mor til tre.

  • Det begynte for seks år siden, forteller han. Elhanan fikk en infeksjon i nyrene. Ultralyd viste at de var altfor små. Det så ut som om de hadde sluttet å vokse på et visst stadium. De virket bare rundt 30 prosent. Etterhvert klarte de ikke jobben de skulle gjøre og de har vel under 10 prosents kapasitet i dag. Det ser vi også gjennom en helg: Fra torsdagens besøk her til vi kommer tilbake på søndag kan flere liter væske ha samlet seg i mageregionen hans og vekten har økt med et par-tre kilo. Det triste er at legene tror ikke han vil klare en transplantasjon med stor fare for utstøtning av et nytt organ og med fare for nye komplikasjoner og infeksjoner. Så vi ser ingen ende på dette. Vi kommer hit for at han skal overleve.

På grunn av situasjonen de har havnet i måtte Oded slutte i jobben for tre år siden. Kona ble akutt syk for en tid tilbake, med vann rundt hjerte og lunger. På grunn av medisineringen har hun fått diabetes, så hun er veldig svak og trenger mye hjelp, føyer han til.

Amalia Oren leder arbeidet ved sosialavdelingen ved Shaare Zedek. Hun er forøvrig en god Norgesvenn som er meget glad i brunost! Foto: Mona Ø. Beck

Amalia Oren leder arbeidet ved sosialavdelingen ved Shaare Zedek. Hun er forøvrig en god Norgesvenn som er meget glad i brunost! Foto: Mona Ø. Beck

På sykehuset er det en god atmosfære, med vennlig personale, kosher mat og synagoge. Ofte sitter frivillige ved Elhanans seng så far kan få litt fri.

Han er veldig takknemlig for den økonomiske støtten han av og til mottar fra Amalia Orens sosialavdeling, spesielt foran høytidene. At medmennesker i Norge gjennom HJH bidrar til å spe på familiens økonomi visste han ikke, men er dypt takknemlig. –Livet er som å gå over en bro, fortsetter Oded og prøver å smile i sjegget. –Og hjelpe de som trenger det på veien over gir en stor glede i livet.

Ambassadør Raphael Schutz takker HJH for arbeidet. Jan Benjamin Rødner oversatte. Foto: HJH-Kontoret

Inspirerende og hyggelig jubileumsmarkering på Jødisk Museum i Oslo Hjelp Jødene Hjem feiret 25 års arbeid for immigrantene!

Årsrapport og årsregnskap for 2014

Årsrapport og årsregnskap for 2014

Moshe Kot foran de nye kjøleskapene hos Lev Ramot. Foto: Mona Ø. Beck

Lykkelig for nye kjøleskap

HJH nyhetsbrev april 2015

Nyhetsbrev april 2015

Dere husker kanskje at i fjor skrev Rebekka Rødner om Lev Ramots arbeid der de hver uke gir ut mat til 250 fattige familier i Jerusalem? En meget generøs giver hos Hjelp Jødene Hjem øremerket en stor sum til nye kjøleskap til Moshe Kot og hans hjelpeprosjekt Lev Ramot i Jerusalem. 132% økning i antall immigranter i 2014 – forventer enda fler i 2015. Det siste året så Israel en kraftig oppsving i immigrasjonen. I 2013 immigrerte 20 000 til Israel, i 2014 økte tallet til hele 26 000 nye immigranter.

HJH 25 år!

Takk for 25 flotte år – vi fortsetter arbeidet videre!

25 år har gått siden Hjelp Jødene Hjem startet sitt arbeid som organisasjon. 4.april 1990 fyller HJH offisielt 25 år! Det har vært 25 år der situasjonen for Israel og immigrantene har vært både spennende og utfordrende.

Da HJH startet ut med sitt arbeid for å hjelpe jødene ut av Sovjetunionen visste man at det var mange som drømte om et liv i fedrenes land. Over 1 million russisktalende immigranter har etter hvert gjort Israel til sitt hjem. I dag fortsetter de å komme, om enn i mindre antall enn på 1990-tallet, så har det ikke stoppet. HJHs arbeid for immigrantene fra Ex-Sovjet fortsetter å være en viktig del av vårt virke og våre prosjekter. I dag ser vi at det er jødene, spesielt fra Øst-Ukraina, som trenger vår hjelp.

I løpet av de siste 25 årene har også mange andre trengende immigrantgrupper til Israel fått hjelp gjennom HJHs prosjekter. Immigrantene fra Etiopia, for eksempel, fortsetter å være en immigrantgruppe som trenger og får vår hjelp.

Unikt samarbeid

Hjelp Jødene Hjem er stolte av å fortsette å være et unikt samarbeid mellom ikke-religiøse, kristne og jødiske organisasjoner. Det er ikke noe å kimse av! Dette er ikke bare unikt i Norge, men også på verdensbasis. De 10 organisasjonene som sitter i HJHs representantskap – HJH ønsker å takke dere – for at dere gjør HJH til den unike samarbeidskomiteen som vi er!

HJH – det er giverne

Hjelp Jødene Hjem eksisterer kun på grunn av de mange flott giverne våre. Uten de konstante og trofaste giverne vil ikke HJHs arbeid kunne fortsette. SÅ, tusen takk, kjære givere – HJH det er DERE!