Logo blå

Franske jøder flytter til Israel som aldri før – opp 20% fra toppåret 2014

Immigrasjonen fra Frankrike er opp med over 20% i første halvdel av 2015 i sammenlikning med 2014. i 2014 viste første halvdel at 4000 hadde gjort aliya fra Frankrike i årets første seks måneder, mens i år har hele 5100 gjort aliya. Immigrasjons- og integreringsdepartementet regner med at det totale antallet nye immigranter fra Frankrike vil være over 9000 i år, sammenliknet med 7200 i fjor.

Den store strømmen av olim – immigranter – betyr at ulpanene (hebraiskskolene), sosialarbeidere og alle de andre instansene som hjelper immigrantene når de kommer jobber på spreng for å kunne hjelpe alle sammen. De trenger vår hjelp slik at de nye immigrantene får en god start i Israel.

Nyankomne jemenittiske jøder trenger vår hjelp, slik at de fåt en god start i Israel. De kommer med meget lite, og trenger mye hjelp - særlig i begynnelsen. Det får de bl.a. på det jemenittiske kultursenter i Netanya, som HJH støtter.

Kuppet i Yemen gjør jødisk liv enda vanskeligere

Som HJHs givere vet, foregår emigreringen fra Yemen av jemenittiske jøder til Israel stille og i all hemmelighet. Fra 2009 til 2013 flyttet ca 150 jemenittiske jøder til Israel. Vel fremme i Israel står det jemenittiske kultursenteret i Netanya klare til å ta dem imot og støtte opp om dem. Disse immigrantene trenger ekstra mye hjelp – de kommer fra fattigslige kår og har levd under enorme vanskeligheter de siste årene.

Det siste året har det blitt enda vanskeligere for de få jødene som er igjen i Yemen. De flyttet fra Saada til hovedstaden Saana i 2009 etter at det kom trusler fra den ekstreme islamistiske gruppen Houthi om at de ville drepe dem hvis de ikke kom seg ut. I Saana levde de så under presidentens beskyttelse.

I september i fjor kom kampene mellom det jemenittiske militæret og Houthi til Saana. Og i februar i år ble det gjennomført et kupp. Presidenten flyktet fra hovedstade og det er Houthi-gruppen som nå har kontroll der, også i det området der jødene bor. Det er jevnlig kamper i Yemen mellom denne gruppen og andre grupperinger, samt også bombing av områder av bl.a. det saudiarabiske militæret for å stoppe den ekstreme gruppen. Dette gjør livet i Yemen generelt meget vanskelig.

Siden september i fjor har situasjonen for de få jødene som er igjen blitt meget vanskelig. De får ikke bevege seg noe særlig utenfor det området der de bor, men bor i tilnærmet husarrest. Jødene i Yemen har tradisjonelt livnæret seg gjennom snekker- og metallarbeid. Nå er det blitt omtrent umulig for dem å jobbe videre med dette, og de lever på meget lite.

Antall jøder som bor i Saana er nå veldig lavt, ned fra 2-300 personer til ca. 100 regner man med. De lokale Houthi-medlemmene som kontrollerer området der jødene i Saana bor, sier at de ikke har noe problem med jødene, kun med Israel. Likevel ser man stadigvekk plakater og hører rop i hovedstaden som «Død over jødene.» Houthis motto er tross alt: «Død over Amerika, død over Israel, forbann jødene, gi islam seieren.»

Dermed må arbeidet for å redde de jemenittiske jødene ut av landet foregå i all stillhet, slik at livene deres ikke skal bli enda vanskeligere pga det pågående arbeidet med å hjelpe dem til Israel.

Nyankomne jemenittiske jøder trenger vår hjelp, slik at de fåt en god start i Israel. De kommer med meget lite, og trenger mye hjelp - særlig i begynnelsen. Det får de bl.a. på det jemenittiske kultursenter i Netanya, som HJH støtter.

Nyankomne jemenittiske jøder trenger vår hjelp, slik at de fåt en god start i Israel. De kommer med meget lite, og trenger mye hjelp – særlig i begynnelsen. Det får de bl.a. på det jemenittiske kultursenter i Netanya, som HJH støtter.

Det vi kan fortelle dere er at når de kommer til Israel trenger de mye hjelp – av oss, gjennom det jemenittiske kultursenteret. Her får de støtte og hjelp til å bli kjent med det moderne landet Israel. Her blir de introdusert for hvordan byråkratiet og det israelske samfunnet fungerer. Og ikke minst – de er sammen med andre som har vært i liknende situasjon tidligere, som vet hva de går igjennom, som vet hvilke sanger som trøster og hvilke som er til oppmuntring når alt er som vanskeligst.

Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.

Dyrt i Israel – og det rammer de svakeste aller hardest

En studie utført i juni 2014 viste at 4 av 10 israelere ikke klarer å få endene til å møtes. Nesten 50% av alle israelere er misfornøyde med sin økonomiske situasjon.

En annen studie utført av den israelske nasjonalbanken viste at en handlekurv med basisprodukter (melk, brød etc) koster 12% mer i Israel enn det som er gjennomsnittet for de andre 34 OECD-landene.

Mellom 2008 og 2013 gikk boligprisene i Israel opp med hele 55%. Dette rammer særlig unge israelere og nye immigranter som har redusert evne til å få lån pga liten eller ingen kreditthistorie i bankene, og uten ressurser fra andre som de kan få hjelp fra.

Dette er den vanskelige realiteten de aller svakeste i Israel lever med – og som immigrantene kommer til når de gjør aliya. Mat, bolig og klær er dyrt – og lønningene lavere. Det gjør at hverdagen kan bli til et slit og en kamp for å få pengene til å strekke til.

De siste to årene har det vært en grasrotkampanje for å få en endring på dette – slik at alle skal kunne spise seg mette og ha et trygt og godt sted å bo. Det er sikkert mange som husker protestene i Tel Aviv og Jerusalem med teltleire der folket krevde billigere og enklere tilgang til bolig. Det samme gjelder matvareprisene.

Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.

Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.

Staten har derfor satt inn tiltak for å redusere matvareprisene, og har til dels klart det, viser tallene fra 2014 – da matvareprisene gikk ned noe.

Det siste året har man også sett flere private initiativ i akkurat denne retningen. Coffix er en ny kaffekjede der alle varene (kaffe, bakevarer etc) i kafeen koster 11 kroner. Det er likevel en dyr kopp kaffe for de som sliter mest. Men, nå er vel ikke kafebesøk det som har høyest prioriteringslisten for de som sliter med å få endene til å møtes. Og da er det godt å høre: Coffix-suksessen har gitt eierne mersmak: Det er nå snakk om at man vil åpne supermarked basert på samme konsept.

Fadderne gir de foreldreløse barna i Israel en fremtid de kan se frem til

Med god norsk hjelp på veien klarer de seg!

Vi kan ikke få sagt det ofte nok: Fadderskapsprogrammet hos HJH gjør en enorm forskjell i fadderbarnas liv. Kanskje har du lest det før – i nyhetsbrevet vårt, eller på websiden vår. Men, det er faktisk det som er realiteten.Ruth Bar-On leder arbeidet til SELAH. Det SELAH får til, de mange menneskene de hjelper - arbeidet er en hjertesak for alle som jobber og er frivillig.

HJHs fadderskapsprogram er et unikt fadderskapsprogram i samarbeid med SELAH Israel Crisis Management Center. Disse aller yngste immigrantene, barn og unge som har blitt foreldreløse, eller på annet vis lever i en foreldreløsliknende situasjon, og som nå blir tatt vare på av eldre søsken eller besteforeldre får tildelt 2 eller 3 faddere. Antall faddere kommer an på situasjonen og behovene til fadderbarna. Fadderskapet er personlig og varer vanligvis frem til barna fyller 21 år.

retreatforeldrel_seetiopiereEDK_2399Tenåringer er også barn – som trenger ekstra hjelp

Den siste tiden har vi sett at det har vært tilsig av litt eldre barn som står på ventelisten vår – gjerne tenåringer. Det kan kanskje virke overraskende at såpass «gamle» immigrantbarn trenger hjelp. Men ofte trenger de faktisk mer hjelp enn de yngre barna. De skjønner tross alt hva som har skjedd, men er ofte ikke klar over omfanget av hva det vil bety for dem og familien. I tillegg har de også de vanlige tenåringsutfordringene som de skal takle – skole, fremtid etc, og det hele på hebraisk, som de ofte ikke behersker veldig godt som nye immigranter. Også blant tenåringsfadderbarna er det snakk om store tragedier som ligger bak. Foreldre som dør tragisk i en bilulykke, overraskende dødelig sykdom og terroraksjoner e.l. – dette er kun noen av de tragiske omstendighetene som har rammet disse ekstra sårbare barna. Ungdommene som var i ferd med å akklimatisere seg til en ny hverdag i Israel blir ekstra hardt rammet av tragedien. De har lite nettverk, få venner og ingen som kan hjelpe. De eldre søsknene eller besteforeldrene som skal ta vare på dem trenger ofte selv ekstra hjelp. Dermed blir hjelpen fra SELAH og de norske fadderne ekstra viktig.

Hvordan gjør de norske fadderne en forskjell?

Ruth Bar-On, daglig leder hos SELAH, forteller at en stor forskjell selvfølgelig er det økonomiske. De 250 kr i måneden fadderne gir, gjør at disse barna har mulighet til å kjøpe de skolebøkene de trenger, eller et par joggesko, eller et par briller, for å bare gi noen eksempler. Fadderne kan også velge hvilket formål pengene skal gå til, eller la det være opp til den foresatte som bestemmer sammen med SELAH hva barnets største behov er ved enhver tid. Vi snakker ikke om luksusting, men heller ikke mat og strøm til husholdningen, nei dette er ting som barna trenger, som ellers ville vært meget vanskelig for disse små immigrantfamiliene å klare økonomisk. Dessuten er den psykologiske støtten enormt viktig, forteller Ruth. Barna og de som tar vare på dem er fullt klar over at de har norske faddere som er i Norge og heier på dem, og støtter dem til en bedre fremtid. De vet godt at uten fadderne ville situasjonen deres vært en helt annen en.

Besteforeldre på SELAH worksop. Som en del av fadderskapet får både barn og foresatte oppfølging - både i hverdagen, og også på spesielle seminarer der de møter andre i samme situasjon.

Besteforeldre på SELAH worksop. Som en del av fadderskapet får både barn og foresatte oppfølging – både i hverdagen, og også på spesielle seminarer der de møter andre i samme situasjon.

Mulighet for å gi ekstragaver – Noen faddere velger også å sende gaver til jul, til bursdag og til konfirmasjon. Noen faddere velger også å sende ekstra penger i tillegg til de 250, slik at det skal være ekstra å rutte med. Og noen faddere velger også å sende ekstra penger til et utdanningsfond for barnet, slik at det skal være lettere for barnet å få seg en høyere utdannelse ved endt videregående skole. Dette er personlig valg som hver fadder tar. Fadderbarna er takknemlige for enhver hjelp de får.

Barnas sikkerhet og trygghet kommer først

Både for SELAH og for HJH er det barnas trygghet og sikkerhet som står i høysetet. Derfor får HJHs fadder vite barnets fødselsmåned og år, men hverken bilde eller navn av fadderbarna sine, dette for å beskytte barna. Men, alle faddere får tilsendt oppdatering en gang i året om hvordan det står til med fadderbarnet. SELAH passer på og følger opp barna i løpet av året.

Hos SELAH snakkes det blant annet russisk, amharisk, hebraisk og spansk. Slik kan sosialarbeiderne, psykologene og de andre ansatte og frivillige kommunisere og veilede immigrantene i krise, på det språket de trenger.

Micha Feldmann gir hele seg til SELAH og barna de hjelper. Han kjenner deres sorger, vet hvilke tragedier som ligger bak. Han hjeloper dem til en bedre fremtid og gleder seg med dem når det går riktig vei.

Micha Feldmann gir hele seg til SELAH og barna de hjelper. Han kjenner deres sorger, vet hvilke tragedier som ligger bak. Han hjeloper dem til en bedre fremtid og gleder seg med dem når det går riktig vei.

Forskjellige familier har forskjellige behov, forteller Ruth Bar-On. Blant de russisktalende immigrantene er det gjerne en bestemor som tar ansvaret for de foreldreløse barna, mens hos etiopiske immigranter er det stort sett et eldre søsken, gjerne ikke eldre enn 20 år gammel, som tar ansvaret for resten av søskenflokken. Slik ser vi at immigrantkultur spiller inn, og gjør at de forskjellige familiene har vidt forskjellige behov.

De etiopiske eldre søsknene som tar vare på sine ynger søsken er unge og fysisk sterke, men har liten erfaring, lite nettverk og få ressurser. De trenger hjelp til å finne frem i byråkratiet, til å finne ut av hvordan man oppdrar barn – og ikke minst; de setter sine egne liv på vent ofte, slik at familien kan være samlet mens de yngre barna vokser opp.

Besteforeldre som blir foreldre – igjen

Hvordan kan jeg beskytte barnebarnet mitt? Hva har jeg å gi til dette barnet, når jeg trenger så mye hjelp selv? Jeg oppdro barna mine for 30 år siden i et annet land – hvordan kan jeg gjøre det igjen? Hvordan sier jeg ‘nei’ til et barn som har vært igjennom så mye? Burde jeg la barnebarnet mitt kalle meg mamma? Hva skjer hvis jeg skulle dø?

– Dette er noen av spørsmålene besteforeldrene som plutselig skal være foreldre for disse foreldreløse barna stiller seg selv – og sosialarbeiderne hos SELAH. Gjennom SELAH får både barna og besteforeldrene hjelp til å finne svarene de trenger, og oppfølgingen de trenger.

Gjennom fadderskapsprogrammet gjør fadderbarna – og hele familien – det bedre

Fadderbarna har tragiske skjebner som de skal legge bak seg og bygge nye og gode liv i fedrenes hjemland. Gjennom fadderskapsprogrammet ser man at disse unge immigrantene, som har en tøff oppoverbakke å gå, klare seg bedre enn de ellers ville. Fadderbarna gjør det bedre på skolen og legger grunnlaget for en bedre fremtid. Besteforeldrene og de eldre søsknene som tar vare på dem klarer seg også bedre – de klarer å finne en egen identitet og ikke bare som foresatt. Ruth Bar-On og hennes stab gjør underverker for disse immigrantfamiliene – alt takket være de norske fadderne!

SELAH arrangerer worksops der besteforeldrene får hjelp og støtte, og der de kan få råd av andre i samme situasjon. Det hjelper å vite at man ikke er alene.

SELAH arrangerer worksops der besteforeldrene får hjelp og støtte, og der de kan få råd av andre i samme situasjon. Det hjelper å vite at man ikke er alene.

Vil du være med på laget? Slik blir du fadder: Send oss en epost til post@hjhome.org eller meld deg via fadderskapsskjemaet på nettsiden vår.

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Kjære giver!

Ett av de mange gode prosjektene vi støtter i Israel er Sela – Israel Crisis Management. Med denne organisasjonen har vi også inngått et fadderskapsprosjekt som virkelig betyr noe for de barn og unge som er foreldreløse, og de har blitt dette som følge av en tragisk hendelse etter at familien kom til Israel. Dette kan dere lese mer om i dette nyhetsbrevet.

De mange som besøker SELAH og treffer noen av de som jobber der og kanskje også noen av de mange som får eller har fått hjelp av dem, får med seg sterke og smertefulle inntrykk, men også noe godt. Vi ser at det nytter å hjelpe de som er rammet som verst, og vi ser at den hjelp vi formidler, virkelig betyr en stor forskjell for de mange som nyter godt av denne hjelpen. Det gir inspirasjon til å stå på litt ekstra for de mange vi forsøker å hjelpe!

Vi trenger flere faddere, kanskje kjenner du noen som kunne tenke seg å bli det? Tenk hva vi kunne utrette hvis alle dagens faddere klarte å skaffe en ny fadder! Det ville virkelig bli til velsignelse for de som på den måte vil få hjelp og for Israel.

Det er en ekstra grunn til å takke de svært mange som har støttet oss så langt i år. Gaveinngangen har vært meget høy, og det gir oss mulighet til å hjelpe enda flere jøder som levr under vanskelige forhold i land utenfor Israel, og å hjelpe en del av de nyinnvandrede til rette med en ny tilværelse.

Det er dessverre få tegn til lysning når det gjelder jødehatet verden over. Mørke krefter nører opp under disse hatets flammer, og stadig flere jøder i svært mange europeiske land, har mistet troen på en trygg fremtid for seg og sine i de landene de nå bor i og velger å bosette seg i Israel.

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Øyvind Bernatek
Styrets Leder

Det hjelper lite med myndighetenes velvilje med hensyn til å arbeide mot det tradisjonelle jødehatet, når de og det meste av mediene samtidig fører en slik kritisk og urettferdig linje mot alt Israel står for. Jødehatere har i store kretser fått en ny drakt; de kaller seg nå anti-sionister og arbeider bevisst eller ubevisst for å delegitimere Israel i så stor grad at landets fremtid står på spill. De skal ikke lykkes; Israel har sterkere krefter i ryggen enn deres fiender noen gang vil evne å forstå.

Takk for all den støtte dere gir Israel og det jødiske folk, og jeg håper dere fortsatt vil ha anledning til å hjelpe til i vårt arbeid. Hvert bidrag vi får inn, stort eller lite, betyr noe for de svært mange vi kan hjelpe, og som så sårt trenger denne hjelpen!

Logo blå

Fra Lugansk i krise, til redningen i Israel

Vi er mange som følger engstelig med på utviklingen i Ukraina, både i Øst-Ukraina og ellers. Situasjonen er utfordrende for alle dem som bor der. Man regner med at 10 000 nye jødiske immigranter vil søke seg til Israel i løpet av året – fra akkurat disse områdene, og tallenes tale er klar: De kommer. Situasjonen er vanskelig.

Oksana og Vycheslev Zolodyv er blant de mange som har tatt steget og rømt fra Ukraina og flyttet til Israel. De hadde lenge tenkt på det, allerede før det ble krigssituasjon i Lugansk, men ikke tatt beslutningen om å dra – riktig ennå. De trivdes der de bodde, til tross for at de opplevde at det var vanskelig å virkelig kunne leve et jødisk liv. Derfor hadde de, allerede før det ble krise i område, begynte å tenke på å emigrere til Israel. Deres 18-år gamle datter, Aleksandrina, derimot, hadde allerede dratt av gårde og var i gang med å lære hebraisk og forberede seg til studier på universitetet i Israel.

Kun en måned etter at Aleksandrina dro av gårde til Israel ble Lugansk utsatt for massiv bombing. Vann, strøm og telefon ble borte. Skoler og politi ble stengt. Oksana, Vycheslev og deres 15 år gamle sønn, Artur, tilbragte to måneder i kjelleren sin, der de sov i potetbingen og livnærte seg på poteter, løk og bygg. Faren snek seg ut på gatene tidvis for å se om han kunne finne noe annet å spise og også batterier, slik at Artur kunne lese skolebøkene sine, og fortsette utdannelsen sin hjemme.

Ved hjelp av Keren Hayesod ble familien til slutt reddet ut av Lugansk. De pakket med seg noen få eiendeler og begav seg ut på den besværlige veien til frihet. For å komme til Kharkov der Kerene Hayesod ville ta dem i mot måtte de igjennom 10 sjekkposter, det var ikke en lett reise, men heldigvis gikk det hele godt. «Da vi kom frem til Kharkov ble vi så godt mottatt,» forteller Oksana. «Viljen til å hjelpe helt fremmede mennesker rørte meg veldig.»

 

Kilde: Keren Hayesod

Selah gir emosjonell og praktisk stotte til familiene. Foto: Rebekka Rødner

Selah er der når tragedien rammer

Selah, Israel Crisis Management Center hjelper immigrantene når de står helt alene. Krisen kan komme i form av for eksempel terror, ulykke eller sykdom. De pårørende og etterlatte står der – uten nettverk, og uten å vite hvordan systemet fungerer i et nytt land. Byråkratiet kan være vanskelig å navigere.

Sosialarbeiderne hos Selah gjør et viktig arbeid for både barn og voksne i traumesituasjoner. Foto: Rebekka Rødner

Sosialarbeiderne hos Selah gjør et viktig arbeid for både barn og voksne i traumesituasjoner. Foto: Rebekka Rødner

Selahs medarbeider, Avigail, forteller blant annet at i november 2014 flyktet et par fra den krigsrammede byen Lugansk i Ukraina og gjorde aliya (emigrerte) til Israel, der deres eneste barn, en datter, bor og for tiden tjenestegjør i den israelske hæren. Kun to måneder etter at paret kom til Israel hadde faren, som kun var 48 år gammel, et hjerteinfarkt og ble fraktet til sykehuset der han ble tilkoblet lunge- og hjertemaskiner etc. Han ble senere erklært hjernedød. Moren og datteren tok den enormt vanskelige beslutningen å frakoble alle maskiner, og også donere alle hans organer til transplantasjon, slik at de på den måten kunne redde andre. Traumeeksperter fra Selah, som jobber frivillig, holdt kontakten under hele prosessen og fortsetter å besøke mor og datter hjemme. De to trenger støtte både følelsesmessig, men også praktisk hjelp med alt fra hvordan man ordner begravelse, skifte boet etc.

Dette er kun en av de mange historiene Avigail, Ruth, Micha, og alle de andre ved Selahs senter forteller oss i Hjelp Jødene Hjem. Det gjør inntrykk, og det er ikke sjelden at tårene renner – både hos oss dem og hos oss. Fra tid til annen deler vi noen av disse historiene med dere, slik at dere kan få innblikk i immigrantenes liv, også når det er som vanskeligst. Det er nemlig da Selah trår til og står der trygt og godt og hjelper, bærer og trøster. Når immigrantene ikke vet selv hvor de skal henvende seg, kommer Selah og sier: «Her er vi.»

Selah gir emosjonell og praktisk stotte til familiene. Foto: Rebekka Rødner

Selah gir emosjonell og praktisk stotte til familiene. Foto: Rebekka Rødner

Selah kan ikke få fullrost HJHs givere nok – de, og alle som de hjelper vet godt hvor viktig bidragene som kommer fra Norge er. Takk skal dere ha!

HJH nyhetsbrev juli 2015

Nyhetsbrev Juli 2015

Unge etiopiske immigranter lærer om kropp og ansvar gjennom Ladaats program for tenåringer i Jerusalem. Arbeidet Bella Goldberg og Nelly Gluzmanelly gjør kan virke trivielt – de jobber for å utvide programmet med lokale hager der lokalsamfunnet rundt arbeider sammen for å dyrke frukt, grønnsaker, urter og blomster over hele Israel. Selah, Israel Crisis Management Center hjelper immigrantene når de står helt alene. Krisen kan komme i form av for eksempel terror, ulykke eller sykdom.

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Kjære giver!

Å hjelpe jøder hjem til Israel fra krig, forfølgelse eller fra jødehat er et fantastisk prosjekt å få lov til å ta del i, og dere som er våre givere, gjør dette arbeidet mulig. Ikke bare hjelper dere jøder hjem til Israel, men dere hjelper dem også i deres nye hjemland hvis starten der skulle bli for vanskelig, eller hvis katastrofer skulle ramme. Jeg finner bare en god beskrivelse på det dere muliggjør; ekte nestekjærlighet!

Det fantastiske er at dere ikke bare hjelper enkeltmenneskene, men dere hjelper også landet Israel og gjør det sterkt. Selv om mange av innvandrerne koster landet mye i begynnelsen, både med å hjelpe dem til landet og med en ny start i landet, så er det helt klart at innvandrerne på litt sikt beriker landet på alle måter. For noen grupper tar dette mere tid enn for andre, men når en generasjon er gått, er det store flertallet av innvandrerne og deres barn, en svært viktig del av det store og fargerike israelske samfunnet.

I dette nummeret fokuserer vi blant annet igjen på situasjonen for jødene i Ukraina. Mange av dem lever under en meget vanskelig krigssituasjon og har måttet flykte fra de meste av det de eide. De ønsker ikke lenger å leve i Ukraina, selv om de har flyktet til tryggere områder. Det svært mange av dem vil, er å reise videre og til Israel, for der å bygge opp et nytt liv. Dette muliggjør dere og mange andre venner av Israel og det jødiske folk verden over for dem, med de sjenerøse og uegennyttige gavene dere gir. De er dere dypt takknemlige!

Selv om de alle ønsker et nytt og bedre liv, betyr ikke det at alt går slik de ønsker, og noen ganger blir nyinnvandrede jøder hardt prøvet ved at ulykker rammer. Da står Selah der og gir en hjelpende hånd. De har særlig rettet sin krisehjelp mot jøder fra de tidligere Sovjetrepublikkene og fra Etiopia. Her besitter de stor spesialkompetanse når det gjelder kultur og språk, og kan derfor gi det viktige ekstra som betyr så mye, for hjelpe dem som er blitt rammet. Vi har støttet Selah i svært mange år, og de senere år har vi også etablert vårt fadderskapsprosjekt i Israel gjennom Selah. Det er en helt fantastisk organisasjon, og de norske giverne er en særdeles viktig bidragsyter som har muliggjort at de har kunnet gi all den hjelpen de har gitt, og som muliggjør at de kan fortsette med dette.

Takk for at dere er der for alle de som trenger deres hjelp. Dere redder liv og dere styrker Israel!

Fortsatt god sommer!

Øyvind Bernatek

styrets leder

Shiluv Bella, Nelly og Nellys datter i en av de nyeste grønsakshagene. Mellom to blokker og en skole finner man nå det som skal bli en grønn oase. Foto: Rebekka Rødner

Shiluv gir immigrantene en nær tilknytning til landet – og gjennom hagene i lokalsamfunnet skapes det nettverk og vennskap

Arbeidet Bella Goldberg og Nelly Gluzmanelly gjør kan virke trivielt – de jobber for å utvide programmet med lokale hager der lokalsamfunnet rundt arbeider sammen for å dyrke frukt, grønnsaker, urter og blomster over hele Israel. Hvilken forskjell kan dette gjøre for de nye immigrantene? spør du kanskje. Svaret er enkelt – det gjør en utrolig forskjell i livene til nye immigranter.

 

Nye immigranter har stort sett ikke råd til å bo i villa med hage. De ender ofte opp i en liten leilighet i en blokk. Det er ikke alltid så lett å møte naboene i en slik setting, spesielt hvis man ikke snakker noe særlig hebraisk. Da er den lokale grønnsakshagen gull verdt. Her finner man en gruppe med mennesker som jobber sammen for å gjøre lokalsamfunnet hyggeligere og bedre. Her kan man gjøre noe felles, skape vennskap, uten å måtte kunne så mange ord til å begynne med.

Shiluv Bella, Nelly og Nellys datter i en av de nyeste grønsakshagene. Mellom to blokker og en skole finner man nå det som skal bli en grønn oase. Foto: Rebekka Rødner

Shiluv Bella, Nelly og Nellys datter i en av de nyeste grønsakshagene. Mellom to blokker og en skole finner man nå det som skal bli en grønn oase. Foto: Rebekka Rødner

 

Bella og Nelly skaper en atmosfære som er vennlig og du føler deg med en gang velkommen. Disse lokale hagene er ikke laget for å bli sett på – men for at du skal bli engasjert, både med naturen og andre mennesker. For nye immigranter kan det være vanskelig å møte folk. Det høres kanskje rart ut – er det ikke nok mennesker ikke i Israel til at man kan møtes? Men, mange israelere kommer til et metningspunkt på hvor mange nye immgranter de kan hjelpe. Som oss alle har de opptatte hverdager, og det kan være vanskelig å skape tid til å møte disse nye immigrantene og hjelpe dem. Hagene er derfor helt essensielle for immigrantene i en del nabolag, fordi det er her de møte naboene sine på en naturlig og hyggelig måte. Ikke minst blir de ikke sett på som «bare nok en immigrant» men som et arbeidsomt menneske som setter inn krefter for lokalsamfunnet og andre.

 

Lager nettverk – får venner

Bella sier at rundt 50% av de som kommer og arbeider i grønnsakshagene har immigrantbakgrunn. Mange av dem har ikke noe godt nettverk inntil de kommer til de lokale grønnsakshagen, forteller hun. De har kanskje prøvd å skaffe seg venner i nabolaget, men har ikke lykkes. Gjennom arbeidet i hagen finner de mennesker som bor i nabolaget som også vil være med på å bygge landet.

 

Grønnsakshagene er også gull verdt for skolebarna og ungdommen. En del av hagene finnes det samarbeide med den lokale skolen, og barna kommer og luker, planter og får ta del i skape vekst og grønt liv rundt seg. En mor forteller at hennes barn kom hjem og fortalte at for aller første gang hadde han syntes det var ok på skolen – det var den dagen de jobbet i hagen…

 

Ved å involvere den lokale ungdommen og barna får barna også et forhold til hagene, og tar vare på dem – dermed

 

En nabo går forbi og plukker med seg noen blader til å ha i teen eller i salaten. Foro: Rebekka Rødner

En nabo går forbi og plukker med seg noen blader til å ha i teen eller i salaten. Foro: Rebekka Rødner

Hvileår for jorden

I år har arbeidet i hagene vært preget av at det er shmitta-år, som er det syvende året, som er hvileår for jorden, jf . 2.Mosebok kapittel 23, vers 10-11:

I seks år skal du så til jorden din og høste avlingen av den. Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i folket ditt kan livnære seg av den. Og det som blir igjen, kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med vinmarkene og oliventrærne dine.

 

For det første betyr det at man lar ting ligge brakk i år. Det betyr også at alt som gror i Shiluvs grønnsakshager er fritt for alle i år. Nå er det jo de andre årene også, men den store forskjellen er at i år gror man ikke nye ting, men tar bare av det som allerede gror. Man lærer å kun ta til eget forbruk, det jorden gir av seg selv. Da er det viktig at grunnlaget er lagt allerede, men flittige hender og naboer som fortsetter å vanne, selv om man ikke har sådd noe i år.

 

Skaper spesielt bånd til jorden, til landet og til nasjonen

Nettopp dette spesielle båndet med landet, med Israel, blir forsterket gjennom arbeidet til Shiluv. Her er de nye immigrantene med på å bygge landet med egne hender, med på å gjøre Israel grønt og fruktbart for seg selv og de kommende generasjoner. Selv i et år som i år, det alt ligger brakk, ser man at det vokser og gror i grønnsakshagene til Bella og Nelly. Takket være deres innsats, og innsatsen til alle de som tar del i arbeidet i disse hagene skaper man grønne lommer mellom høyhus og blokker der familier som ellers ikke ville hatt et grøntområde å tilbringe tid kan være sammen. Man skaper et lokalsamfunn der folk kjenner hverandre på tvers av bakgrunn og språk.

 

Mens vi sitter i hagen, Bella, Nelly og jeg, og snakker om hvordan det går, observerer jeg de som bor i nabolaget. De går forbi, og noen tar med seg noen urter e.l. hjem. Det er helt tydelig at de som bor i området setter pris på hagen, og et par sier hei til jentene når de går forbi.

 

Grønnsakene og urtene man kan ta med seg hjem fra grønnsakshagen sper godt på når økonomien er trang for de nye immigrantene. Men enda viktigere er kanskje den følelsesmessige tilknytning til landet – at man selv har vært med på å dyrke noe, at man er en del av Israel, og at landet ikke bare er noe man

får fra, men at man selv er med på å gi, at man selv kan bygge landet med egne hender. – Det gjør hele forskjellen!

D bygger, men som også gir tilbake til en – selv når man kun er en liten ny immigrant til landet.