Nye immigranter fra Etiopia

28.august kom 400 nye immigranter fra Etiopia til Israel. På flyplassen ble de ønsket velkommen til fedrenes land av president Simon Peres. Deretter fikk de treffe slektninger og venner som hadde ventet på dem – ofte i flere år. Det ble rørende gjensyn.

 

Ved utgangen av juni bodde det 2.469 etiopiske familier med 6.836 medlemmer fordelt på 17 mottakssentre. Sentrene melder om at immigrantene som er kommet gjennom dette siste krafttaket, har blitt godt forberedt av de ansatte i Etiopia, slik at overgangen til det israelske samfunnet går lettere. Mange har grunnleggende hebraiskkunnskaper. De har også større forståelse for hva som skal til for å skaffe seg jobb. Nå regner man med at de fleste familier er ute av sentrene etter et par år, men man tidligere regnet tre.

 

Halvparten av de immigrantene som kommer til Israel nå kommer fra tidligere Sovjet og Tyskland. Tyskland har hatt svært gunstige ordninger for jødiske immigranter fra Sovjet, men det er ikke alle som har funnet seg til rette. Noen få kommer derfor videre til Israel (43 i første halvår) – og de blir statistisk slått sammen til en gruppe. Immigrasjonen fra Frankrike øker prosentvis og 577 kom i første halvår.

 

Dette speiler noe av den innsats Keren HaYesod og Israel gjør for å hjelpe jøder hjem.

HJH i sosiale medier

juni2013 hjh webside final

 

Websiden vår blir stadig oppdatert og vi er aktive på facebook med egen facebookside. Dette kommer i tillegg til de månedlige nyhetsbrevene som våre givere mottar i posten, og som også blir lagt ut i pdf-form på internett.

 

 

juni2013 issuu hjh final

 

Alle nyhetsbrevene kan leses på vår nettside – og også i vårt «bibliotek» på internett. Man kan også laste nyhetsbrevene til egen maskin, eller printe dem ut, og lese dem når det passer en selv best – uten å måtte være på nettet.

 

 

 

HJH i sosiale media 2013.Facebooksiden er et flott medium for oss, hvor vi kommuniserer med våre støttespillere på en engasjerende og interaktiv måte. Det er en fin måte givere kan holde seg oppdatert på HJHs prosjekter – og få en daglig oppdatering om hva som skjer i Israel ellers. Det er også en måte man kan vise støtte til HJH på – selv uten å ha en eneste ekstra krone i lommen. Facebooksiden gir oss også en mulighet til å dele mer generelle Israel- og jødedomsrelaterte nyheter, som kan være av interesse for våre givere. Siden er dermed noe mer enn kun en informasjonkanal om HJHs arbeid, den er også en kilde til informasjon om det som skjer i Israel, om jødedom i Norge og ellers i verden. Du kan hjelpe oss ved å like oss på facebook – og spre ordet om HJHs gode arbeide videre på nettet.

 

HJH på nettet:

Webside: www.hjhome.org

Facebookside: www.facebook.com/hjelpjoedenehjem

Nettbibliotek med HJHs nyhetsbrev i pdf: http://www.issuu.com/hjhome

 

 

Gjenopprettet verdighet

Ikke alle klarer å holde sine hjem tilstrekkelig vedlike, og av og til blir de direkte helsefarlige å bo i. Det kan være mange grunner til at dette skjer, noen er syke og klarer ikke å passe på, andre har ikke råd. Noen ganger er det et jevnt forfall, mens andre ganger kan det skyldes ytrekrefter som storm eller oversvømmelse.

Særlig hardt rammer dette i de familiene som også har barn og unge boende hjemme. Barna blir ofte isolerte fordi de føler at de ikke kan be med venner hjem. Flere av dem blir også syke av inneklimaet. Da er det godt å vite at det er noen som både kan og vil hjelpe dem uten at det koster dem noe. Livnot veLehibanot er en slik organisasjon.

Livnot Ulehibanot hjelper med å pusse opp og gjøre leiligheter levbare igjen. Det gir beboerne et løft og mulighet til å komme videre. Foto: Livnot Ulehibanot

Livnot Ulehibanot hjelper med å pusse opp og gjøre leiligheter levbare igjen. Det gir beboerne et løft og mulighet til å komme videre. Foto: Livnot Ulehibanot

Vi har støttet dem de senere årene for konkrete prosjekter, og vi har ved flere anledninger vært og sett hva de har utrettet ved en stor porsjon idealisme, gode avtaler med leverandører og flere frivillige fra utlandet. Hver gang jeg har reist rundt med dem, får jeg nye både triste og gode inntrykk. Det er ikke lett å komme hjem til en familie som nærmest har mistet boevnen. Jeg føler meg selv litt som en inntrenger, særlig når du kan se barn som er flaue over hvorledes det ser ut hjemme hos dem.

De gode inntrykkene kommer når jeg ser hvorledes det er blitt, ser barna som på ny smiler, og som kanskje for første gang kan invitere venner med hjem, når jeg møter familier som igjen føler at de har fått tilbake sin verdighet. Å være en liten del av dette gir mening.

September nyhetsbrevet er på nett

Har du fått med deg nyhetsbrevet for september? Kanskje vil du dele det med venner? HJHs nyhetsbrev kan leses på nettet og lastes ned til egen maskin.

Lod på vei mot en lysere fremtid

Humøret stiger og nabolaget i Lod blir stadig finere etter dugnadsoppussing.

Direktøren for By uten vold-prosjektet i Lod, Dor Shaulov, er optimist.

Han sitter ikke på statistikken over synkende kriminalitet, for den ligger hos politiet, men det han kan fortelle etter halvannet år i sjefsstolen er at myndighetene virkelig har satset økonomisk for en bedre fremtid for innbyggerne – og ikke minst de unge – i Lod. Dermed er det opp til direktøren og de rundt femti medarbeiderne som lønnes i prosjektet å vise at pengene brukes på riktig måte.

 

Kameraovervåking

– Vi har et budsjett på vel 16 millioner kroner (10 mill. shekel) øremerket dette prosjektet, forteller han.

– Nesten halvparten ble investert i installasjon av kameraer overalt i gatene og et kontrollrom med ansatte som på skift overvåker hva som skjer gjennom hele døgnet.

Vektere er på plass fra skolene åpner. De passer på at ungene ikke stjeler matpakker, penger eller mobiltelefoner fra medelever. I gatene går fem ansatte sosialarbeidere for å snakke med ungdom som ikke har det så greit. De unge kan også ringe et nødnummer hvis de blir slått, hvis mor og far slåss, eller om de har andre problemer hjemme. I en egen ”prosjektbil” – og i nært samarbeid med politiet – reiser sosialarbeiderne og henter ungdommene og finner ly for dem på et avtalt sted langt fra hjembyen. Slik får de støtte og hjelp, poengterer han.

 

Shaulov takker inderlig for gaver fra HJH i Norge som bla skal gi ekstra opplevelser til ungdommen
– til dem som så sårt trenger en ny giv.

 

Restaureringer

– Vi har restaurert store deler av jernbanestasjonen, en rekke andre bygninger, to av våre fire klubbhus er restaurert nesten helt fra grunnen og dekorert, samt bygget opp fritidsarealer til aktiviteter som fotball, basketball og øvrige sportsaktiviteter, forteller Shaulov. Han tilføyer at alt er utført sammen med de unge slik at de skal få et eierforhold til byen sin, områdene rundt og ikke minst se at det går an å samarbeide med hverandre. Han legger også til at de arrangerer turneringer for å skape en aktiv, motiverende og positiv fritid. Et par av klubbhusene for de eldste ungdommene opptil 19 år er åpne til klokken ett på natten. Ved siden av hyggelig samvær serveres det kaffe og mineralvann.

Lod by ser mot en lysere fremtid. Bilde: Turelio

Lod by ser mot en lysere fremtid. Bilde: Turelio

 

Takknemlig

– Samarbeidet går på tvers her i Lod, vi arbeider nært absolutt alle instanser og myndigheter. Alle har jo samme mål: En by uten vold, smiler han mens han takker inderlig for gaver fra HJH i Norge som bla skal gi ekstra opplevelser til ungdommen – til dem som så sårt trenger en ny giv.

Hjelper ungdom å velge rett vei

Når Sapir, Daniela, Eva og Hani kjeder seg om kvelden har de en fritidsklubb de kan gå til. Her treffer de venner og kan være med på aktiviteter som favner enhver interesse.

 

Lod har i mange år vært kjent som en fattig by med mye kriminalitet. Slåssing, drap, fyll og narkotika blant de ulike minoritetene har vært et stort problem for innbyggerne såvel som for byens omdømme. Her bor et stort antall arabere, kristne og innvandrede jøder sammen med alle innfødte. I slutten av 2011 talte de til sammen 74 000.

 

Bortsett fra noen fargerike og opplyste bensinstasjoner oser byen av fattigslighet og nedslitthet. Selv om de voksne har sitt å stri med, er det barna og ungdommen som trenger støtte, omsorg og veivisere i livet. Det er også hva prosjektet handler om.

 

 

”By uten vold”-prosjektet ble opprettet av myndighetene i Israel i samarbeid med Lod

kommune i 2008. Lod var den åttende byen som kom med i samarbeidet. I dag har

prosjektene økt til hele 98 steder over hele landet. HJH støtter Israel Association for

Immigrant Children (IAIC) som igjen gir økonomisk støtte til dette tiltaket i samarbeid

med Lod kommune og myndighetene.

 

Valeria Volodarsky er ungdomsinstruktør og ansatt av kommunen ved fritidsklubben i Lod. Hun forteller at det ganske slitte huset de holder til i, blir brukt som møtested av byens pensjonister på dagtid, men på ettermiddagen og frem til midnatt på hverdager er huset åpent for all ungdom fra 12 til 18 år. Totalt er det rundt 200 unge som har funnet veien til fritidsklubben. Eller også: Klubbens ledere har funnet ungdommene og invitert dem med på laget. Femti meter bortenfor er det åpnet en ny klubb for litt eldre ungdom, men med samme mål: Hindre vold i Lod.

 

– De unge har selv malt og dekorert, de har plantet blomster rundt klubbhuset og de er med på spennende aktiviteter vi legger opp til, forteller hun.

– Hvem er de?

– De er barn av immigranter fra Russland, Etiopia, barn av innfødte samt arabiske barn. Hele spekteret. Vi finner dem på gaten, i parker, ja overalt. De fleste har problemer i livet sitt og i hjemmet, fortsetter Valeria.

 

Hun ramser opp:

Fattigdom

Foreldrene jobber til midnatt og barna må klare kveldene alene

Enslig forelder

Foreldrene er syke og barna må hjelpe med alt

Foreldrene er skilt

Brødrene eller faren er i fengsel

Nabolaget er fattig, og selv om de unge har ressurser, må de gå på de billigste skolene

 

Paradoksalt nok ble ordføreren i Lod dømt for korrupsjon for et par år siden og ble dømt til fire års fengsel. Dermed er Lod midlertidig satt under myndighetenes administrasjon – og for tiden uten en formell lokal administrasjon.

 

Men, det har ikke hindret fritidsklubben fra å gi ny livsgnist og optimisme til de unge! Her får de prøve seg på lokalt teater, de får snakke med voksne som forteller om hva som skjer i militæret, de får utvikle sine religiøse sider og ikke minst; de får lære om landet Israel. Men, viktigst av alt; de må lære seg å respektere hverandre, sin egen og andres forskjellighet, gi av seg selv og bidra med det de kan til å bygge opp det samfunnet de alle skal leve videre – og godt – sammen i.

 

– En gutt ville så gjerne oppleve å feire Pesach (den jødiske påsefeiringen), forteller Valeria. – Vi fant et hjem som mer enn gjerne ønsket gutten velkommen til å feire sammen med dem. Vi prøver så godt vi kan å finne frem til den enkeltes ønsker og behov, og vi gjør det vi kan for å tilfredsstille dem når vi ser at det er så dype ønsker fra våre ungdommer, sier hun.

 

Tre frivillige fra militæret stiller opp tre ganger i uken, og tre andre unge, ressurssterke frivillige møter de øvrige dagene. Da vi besøkte fritidsklubben var det en gjeng godt voksne menn i uniformer som stilte opp for en ung gutt som ville vite alt om militæret. Han håper at militæret kan bli hans redning til utdanning og et bedre liv.

 

– Og vi vil ta dem til steder som foreldrene aldri har hatt råd til å ta dem med til, fortsetter Valeria. – Vi har nemlig satt opp teaterturer til Jerusalem og Tel Aviv, og vi har satt opp andre turer også, slik at alle skal få komme seg ut av denne byen og få oppleve at Israel ikke bare er Lod. Nylig arrangerte vi en tur til det fantastiske lysshowet i Gamlebyen i Jerusalem. Disse turene er det mulig å gjennomføre takket være støtten fra HJH via Israel Association for Immigrant Children (IAIC), jubler hun. Og legger til at gjennom teateraktivitetene på huset har de også avdekket flere talentfulle skuespillere som kanskje kan få sine drømmer oppfylt på en scene en vakker dag.

 

Valeria forteller at de en gang i måneden møter alle som er involvert i å skape en by uten vold. Skoleledere og alle organisasjoner som har intensjoner om å bidra til en bedre hverdag for barna, er med. – Det er ikke enkelt å samarbeide, forklarer Valeria, – for vi voksne er også vidt forskjellige, men vi har et felles mål: Å gi barna et liv uten vold, rusmisbruk og trakasseringer.

 

Demografi: I 2003 presenterte den israelsk regjering en rapport om Lods sosiale og demografiske problemer. Rapporten bemerket en høy forekomst av narkotikabruk og kriminalitet, et stort antall fattige og sosiale tilfeller (om lag 10 prosent av befolkningen), og trange og vanskelige levekår blant byens arabiske befolkning. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå (CBS), var befolkningen i Lod i 2011 på 74000 innbyggere. Utdanning:

Ifølge CBS, er det 38 skoler og 13 188 elever i byen. De er fordelt som 26 barneskoler og 8325 grunnskoleelever, samt 13 videregående skoler med 4863 elever. 52,5% av 12. klassinger var berettiget til et immatrikuleringssertifikat i 2001. (Obs: Tallene har trolig endret seg noe på disse årene. Kilde: Wikipedia. Red. anm.)

Hellig tid om høsten

Høsten er en hektisk tid i jødiske hjem. De høye helligdager står for døren med alle de forberedelser det innebærer. I år kommer høytidene veldig tidlig – allerede 5.september feires Rosh Hashanah, det jødiske nyttåret. To dager med gudstjenester i synagogen, der shofaren, bukkehornet blåses for å mane til ettertanke, og deretter hyggelige måltider med familie og venner står i sentrum. Måltidet åpnes med at man i tillegg til å gjøre velsignelser over vin og brød, spiser eple med honning. Eplet, for at året skal være rundt og godt, honning for at det skal være søtt.

 

Shofaren, bukkehornet, blåses både til ettertanke og glede i løpet av de høye helligdager. Foto: Olve Utne

Shofaren, bukkehornet, blåses både til ettertanke og glede i løpet av de høye helligdager. Foto: Olve Utne

10 dager etter Rosh Hashanah kommer årets mest alvorlige fastedag – Yom Kippur, bots- og bededagen. De 10 dagene mellom nyttår og Yom Kippur blir brukt til ettertanke og til å be om tilgivelse fra de man har såret eller gjort noe vondt mot. Først etter at man har blitt tilgitt av personen, kan man be om tilgivelse fra G-d på Yom Kippur. Yom Kippur tilbringes i synagogen i faste og bønn. Etter den 26 timer fullstendige fasten, dvs ingen mat eller drikke, blåser man i shofaren, bukkehornet, i glede og synger «Shana Haba’ah beYerushalayim Habnuya» – neste år i det gjenoppbyggede Jerusalem.

 

Sukkah-dekorasjonene er fargefylte og setter en fin ramme rundt måltidene som blir spist i sukkaen i løpet av hellidagen. Foto: Wikipedia

Sukkah-dekorasjonene er fargefylte og setter en fin ramme rundt måltidene som blir spist i sukkaen i løpet av hellidagen. Foto: Wikipedia

Så går det kun 4 korte dager før Sukkot, løvhyttefesten, er i gang og feires i 7 dager med deilige frukter, tid til familie og venner tilbragt inne i løvhytten. Løvhytten er et symbol og et minne om tiden Israels folk vandret i ørkenen – man skal kunne se himmelen gjennom løvtaket, slik de så himmelen.

 

Simchat Torah danser og synger man med Torah-rullene. Foto: Wikipedia

Simchat Torah danser og synger man med Torah-rullene. Foto: Wikipedia

Til slutt feires Simchat Torah – Tora-gledesfesten, der man feirer at man i løpet av det siste året har lest hele Toraen, og at man nå starter igjen.

I år feires helligdagene på disse datoene:

(Husk at festen/fasten starter kvelden før.)

Rosh Hashanah: 5. og 6.september

Yom Kippur: 14.september

Sukkot: 19. – 25.september

Shmini Atzeret: 26.september

Simchat Torah: 27.september

 

OBS! – I Israel feires Simchat Torah dagen før, på 26.september.