Soroka-hospitalet
Det er noen år siden jeg lurte på om noen kunne legge fem millioner dollar på bordet, det var det de trengte for å bygge en ny barneavdeling. De trenger den fremdeles.
De gjør en fenomenal jobb, som eneste sykehus mellom Ashkelon og Eilat.
Det ble jo en del snakk om “apartheidsstaten” Israel, en meningsløshet som har vandret gjennom avisspaltene. 60 % av pasientene på Soroka-hospitalet er arabere, muslimer – 40 % er jøder. Ingen diskriminerer noen.
Det er en stor gruppe beduiner i Negev, og folk fra Gaza kommer når de trenger hjelp. Alle får samme omsorg, alle får samme behandling. Jeg spurte sykehusdirektøren om de noen gang kjeftet eller bebreidet en terrorist, men det forekom ikke. Da kunne vi ikke ha fortsatt som doktorer, sa han.
Vår oppgave er å redde menneskeliv! En liten Gazapike lå i koma med brukne ben og hodeskader.
I 14 dager hadde hun ligget der med slanger og instrumenter koblet til. Vi spurte sykepleieren om dette var noen vits i? – Ja, vi gir aldri opp, var svaret.
Det var ikke engang mulig for oss å fortelle om apartheidbeskyldningene. Stadig var overlegen som fulgte oss, borte og klappet en på skulderen eller sjekket status hos de vi kom forbi – jøde eller araber. Vi bare bøyer oss i støvet for en høy status av medmenneskelighet, som vi kanskje ikke finner noe annet sted enn i Israel. Og vi kjenner veldig godt til de to store sykehusene i Jerusalem og vet at også der er alle mennesker trygge på å få den beste behandlingen det er mulig å få.
Vi skulle så gjerne hatt de fem millionene!