Glimt fra besøket i Israel i januar

Israelske shekel har styrket seg kraftig i forhold til andre valutaer. Verdien av overføringer fra utenlandske givere er derfor betydelig redusert. Det betyr at HJH må samle inn mye mer penger for at våre israelske prosjekter skal få det samme beløp i shekel som i fjor

Shar’ar HaNegev
Skolene var stengt i nesten en måned. Barna trenger ekstra undervis-ning for å ta igjen det forsømte. Hos mange kommer gamle traumer tilbake. 15åringer er blitt sengevætere, mens andre har store konsentrasjonsvansker. Psykologhjelp kan være nødvendig, særlig for immigrantene som ikke kan uttrykke seg nyansert på hebraisk.

Machanaim har invitert vanskeligstilte familier i sør til shabbat i fredeligere omgivelser i Jerusalem. Det har gjort godt med en rolig helg der barna kunne leke ute uten angsten for rakettene.

Selah måtte informere mange av de frivillige om reduksjon i velferdsprogrammer i november. Man hadde ikke midler til utgiftsrefusjoner for bensin og telefon og i noen tilfeller en symbolsk godtgjørelse.

Da krigen brøt ut kom alle tilbake. «Dette kan vi og disse menneskene kjenner vi. Vi kan gi menneskelig varme og støtte til de i sør som tar støyten nå. Mange trenger hjelp på forskjellig vis. La oss gjøre en innsats nå, så kan vi evt. snakke om penger, når dette er over.»

Bomberom. Det er kommet nye langtrekkende raketter og granater fra Gaza. Det betyr at mer enn 300 bomberom nå må rehabiliteres. Tak og vegger i skoler og barnehager må forsterkes. Man spør oss om vi kan bidra. Det må vi bare!

Sderot. Utenfor en boligblokk satt noen mennesker i ettermiddagssolen. Det var våpenhvile. En ung mor satt med en ørliten baby på fanget. «Jeg ville hun skulle se solen. Hun er født i bomberommet på sykehuset for tre og en halv uke siden og har vært i beskyttelsesrommet helt siden vi kom hjem.»

Svært mange av vår prosjekter har ytet
betydelig bistand til befolkningen i sør under krigen. Selv om hver shekel er blitt brukt med omhu av de frivillige organisasjoner som har stått på døgnet rundt for sine medmennesker – trengs det penger. I skrivende stund er det våpenhvile, men vi vet at det fortsatt daglig faller raketter. Det gjenstår et møysommelig etterarbeid med
å hjelpe de mange vanskeligstilte immigrantene tilbake til en tryggere og bedre hverdag, etter alle de traumatiske opplevelsene.

«Man kan ikke si nei, når folk har så presserende behov», sa Ruth Bar-on, Selahs direktør. Det kan heller ikke vi som er Israels venner gjøre!