Øyvind Bernatek Styrets Leder

Kjære Giver!

Et riktig godt nytt år til dere alle. 2015 er et spesielt år for oss i HJH, da det er vårt 25. år som en humanitær organisasjon. Det som skulle være en ett-års-aksjon, har nå vart et kvart århundre, og det vil fortsatt være behov for vårt arbeid i mange år fremover.

 

Vi skal i de kommende nyhetsbrevene både se fremover på de utfordringene som, de vi har som mål å hjelpe står overfor. Men vi vil også vise litt av det alt det flotte vi ved alle våre giveres hjelp, har fått til.

 

Siste året var et nytt vanskelig år for Israel og spesielt vanskelig for det jødiske folk. Jødehatet i Europa og mange andre steder nådde nye høyder, og pressens delegitimering av Israel ble mer intens enn noen sinne. Da er det godt å vite at 2014 ble nok et godt år for oss. Vi ble blant annet i stand til å hjelpe svært mange som var rammet av terroren fra Hamas og andre islamistbevegelser på Gaza-stripen. Mange jøder ble hjulpet hjem til Israel, særlig fra Etiopia og Ukraina.

 

Vi vet at utfordringene fortsatt står i kø for mange av dem som ønsker å flytte hjem til Israel. Men de mangler ressurser til å gjennomføre det. Behovene er også store for de mange som har kommet hjem til Israel de senere årene. Vi skal være der for å hjelpe dem så langt vi evner. Jeg er trygg på at dere vil fortsette å støtte oss i dette viktige arbeidet. Behovet kommer ikke til å avta på lenge.

 

Israel er omgitt av mer eller mindre fiendtlig innstilte folk og regimer, og landets innbyggere lever under en konstant trussel om nye terroraksjoner hva enten det er raketter fra Gazastripen eller fra Libanon eller bil- og knivmordere fra Jerusalem, bare for å nevne noen. På tross av dette er Israel en sikkerhetsgaranti for verdens jødiske befolkning. Historien har lært at de aldri er trygge i lang tid noe sted. Kun et jødisk land med en jødisk majoritet er en sikkerhetsgaranti, så lenge landet kan å forsvare seg.

 

I det siste året har den jødiske innvandringen fra mange vestlige land, og da særlig fra Frankrike, økt voldsomt på grunn av den sterkt økende antisemittismen. Dette er på mange måter et paradoks. Disse kreftene er i dag drevet frem av mange på venstresiden i det politiske landskapet, og ikke mist av islamistiske og en del andre muslimske miljøer. Det er de samme som ikke ønsker at staten Israel skal få bestå. Dette blir en tilsynelatende total selvmotsigelse, men i realiteten er det ikke det, for det er ikke Israel i seg selv som er vanskeligst for dem å forsone seg med, men at det fortsatt eksisterer et sterkt, men lite, jødisk folk. Derfor blir jødene forsøkt bekjempet uansett hvor de måtte befinner seg.

 

Takk til dere alle som står rakrygget i forsvaret av det jødiske folk og av deres suverene rett til å ha sitt eget hjemland i fedrenes land. Takk for at dere hjelper dem på vei til, eller i Israel og for at dere gir dem styrke i å stå imot alt hatet de blir møtt med!

 

Måtte 2015 bli et virkelig godt år for dere alle og for Israel og for det jødiske folk!

 

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Øyvind Bernatek
Styrets Leder

Kjære giver!

Kjære giver

Høstmørket har senket seg over oss, og vi er, når lederen skrives, midt inne i den viktigste perioden med jødiske helligdager. I morgen kveld begynner Yom Kippur, Forsoningsdagen, og neste uke Sukkot, Løvhyttefesten. Vi reflekterer over det jødiske året som nettopp har blitt avsluttet og ser inn i det kommende året med håp.

Vi håper at det nye jødiske året som akkurat har begynt, vil bli et godt år for Israel, dets innbyggere, dets naboer og det jødiske folk. For tiden hersker det en slags form for fred i Israel, hvor terroristorganisasjonen som styrer Gaza-stripen, Hamas, er klart svekket i forhold til deres situasjon før krigen mot Israel som de startet i sommer med sine angrep mot sivile israelere. Det er imidlertid alt for tidlig å si om dette er en tilstand som vil vare, eller om de samler krefter til nye terrorangrep mot den israelske sivilbefolkningen.

Krigen viste med all sin gru, hvor viktig det arbeidet vi ved dere våre giveres store og sjenerøse støtte, har kunnet gjøre for å ruste opp forskjellige sikkerhetstiltak for sivilbefolkningen som bor i området som grenser opp mot Gaza-stripen, Sha’ar Ha’Negev. Dette arbeidet må fortsette helt til vi vet at vi har en varig trygg og stabil situasjon der.

Krigen, ledet som vanlig, til voldsomme internasjonale protester mot Israel, og denne gangen i svært synlig grad, ispedd et jødehat vi ikke har sett siden annen verdenskrig. Selv vår regjering, med Børge Brenne i spissen, har gått svært langt i å kritisere Israel for at de gikk inn i Gaza-stripen. Det er i beste fall en hodeløs kritikk.

Inngangen som ble gjort etter at palestinske terrorister hadde tatt seg inn i Israel via terror-tuneller, avdekket en grusom terrorplan mot Israel, og fikk stoppet den før det var for sent.

Terrorplanen som ble avdekket, var et storstilt angrep som skulle skje på det jødiske nyttår, med en massakre på flest mulig sivile og kidnappinger av så mange andre de kunne klare. Dette skulle skje via de mange terrortunellene de hadde bygget inn under bakken til Israel. Tuneller som var konstruert med byggematerialer de hadde fått via Israel for å bygge boliger og institusjoner.

At Israel oppdaget alle disse tunellene og fikk dem ødelagt, og at de fant utførlige planene for det planlagte terrorangrepet, er ikke mindre enn et mirakel som viser at det finnes en skjermende hånd over landet.

Israel fortsetter å kunne gi jødiske flyktninger fra hele verden sikkerhet fra forfølgelse og krig. Selv da rakettene og granatene kom som verst i sommer, stoppet ikke de immigrantene å komme til Israel. De jødiske immigrantene vet at Israel er en trygg havn, ikke bare for dem, men for alle Israels innbyggere. Den gresk-ortodokse kirkelederen Gabriel Naddaf i Yafia, nær Nasaret, talte nylig i FNs menneskekrettighetsråd i Genève, og uttalte at Israel er det eneste landet i Midtøsten hvor kristne har tros- og ytringsfrihet og er trygge, og at de som ønsker å ødelegge den jødiske staten samtidig undertegner dødsdommen for de siste frie kristne i dette området.

Vi i HJH ønsker dere på vegne av de svært mange dere hjelper hvert år, enten de er på vei til Israel eller er i Israel, et godt søtt år, Shanah Tovah uMetukah!

Øyvind Bernatek

Styrets leder

Kjære giver!

Kjære giver

De siste måneders hendelser bekrefter med all sin tydelighet at vi i Hjelp Jødene Hjem gjør et viktig arbeid og at hjelpen dere gir virkelig kommer mange til gode. Selv om vi ønsker noe annet, så ser vi at behovet for denne hjelpen vil være der i mange år fremover.

Ved våre giveres hjelp har vi i en årrekke vært med på å trygge hverdagen for svært mange som bor i området nær Gaza-stripen; blant annet ved å gi støtte til bombesikre rom og til å finansiere en trygge transport av skoleelever til og fra skolen.

Ved våre giveres hjelp har jøder som har blitt nødt til å flykte fra nesten alt de eier i de østlige deler av Ukraina hvor borgerkrigslignende tilstander i dag hersker, kunnet flytte til Israel og starte et nytt liv uten frykt for nye forfølgelser.

Dette er bare to av våre mange prosjekter som dere er med på å støtte, men disse to trenger ekstra oppmerksomhet nå og i tiden fremover. Vi retter også fokus på det sterkt voksende jødehatet i Europa, hvor jøder i dag drepes, mishandles eller trakasseres på det groveste bare fordi de tør vise at de er jøder.

Kanskje holder den siste våpenhvilen mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene når det gjelder Gaza-stripen og som i skrivende stund er en dag gammel, fortsatt når nyhetsbrevet kommer ut, men vi vet at ting kan snu seg fort. Det er ingen grunn til å tro at Hamas vil endre sin målsetning om å utslette Israel og dets jødiske befolkning, at de ikke vil fortsette å konstruere og smugle inn nye raketter og granater til bruk mot den israelske sivilbefolkningen. Det vil dessverre hele tiden være krefter som arbeider for å ramme Israel med nye terroraksjoner. Derfor kan vi ikke stoppe i vårt arbeid her. Vi må fortsette å være med på gi innbyggerne i Israel som bor i nærheten av Gaza-stripen, fysisk trygghet!

En viktig faktor til, som aldri må glemmes, er hvilken enorm psykisk støtte dere er, ikke bare for de som direkte mottar vår hjelp, men også for de andre som lever under frykt for eller blir utsatt for terroraksjoner. Dessverre så opplever de at verdenssamfunnet ikke bare glemmer dem, men at det faktisk gir støtte til terroristene. Å da vite at det finnes mennesker i et trygt hjørne av verden, som ikke bare føler med dem, men som gir av sitt eget for å hjelpe, det gir mot og styrke til å takle vanskelig hverdag og fortsette å bli boende i denne delen av Israel.

Takk for den støtte dere gir Israel og det jødiske folk i en svært vanskelig tid, hjelpen betyr så uendelig mye for alle de som nyter godt av den!

 

  • yvind Bernatek

styrets leder

Kjære giver!

Kjære giver!

I dag, når jeg skriver denne korte lederen, er det ni dager siden tre unge israelere; Gilad Shaer, Eyal Yifrah and Naftali Fraenkel, ble kidnappet like ved Gush Etzion. Svært mange har disse tre unge i sine tanker hver dag, og Israel har satt i gang en storstilt leteaksjon, og håpet er fortsatt å finne dem i live og uten skader og bringe dem hjem til deres ventende familier. Norske nyhetsmedier, med enkelte hederlige unntak, derimot, på lik linje med svært mange andre vestlige land, vier det knapt en spaltemillimeter eller to. Noe kan forklares med at det er mennesker langt borte som man ikke har den samme nærhet til.

Hadde det vært tre norske som var kidnappet hadde det vært side opp og side ned om dem, men også kidnappinger i andre land får tidvis mye omtale, men altså ikke disse tre jødiske guttene.

Hva kan årsaken være til denne deprimerende tausheten? At de tre er jøder, eller at de er israelere, eller at de haiket like ved en bosetning? Ikke noe av dette burde være svaret. Til og med palestinernes president, Mahmoud Abbas, har gitt sin støtte til å finne dem og uttalt:”De er først og fremst mennesker, og vi ønsker å beskytte menneskeliv”. Jeg vil ikke spekulere mer i grunnene til tausheten her hjemme, det nesten totale fraværet av empati, at de ikke en gang kan vise den empatien som Abbas uttrykker.

Jeg vil heller finne det gode i de store spontane aksjonene verden over, ikke bare blant jøder, for å vise de tre og deres familier støtte og varme.En verdensomspennende jødisk organisasjon oppfordret i dag alle deres støttespillere og andre som leser deres informasjon, om å tenke på de tre ved å gjøre en ekstra god gjerning. Det er en flott tanke, og jeg vil gjerne låne den.

Jeg håper at når dere leser dette nyhetsbrevet, så er de tre trygge og uskadde tilbake hos deres respektive familier, men selv da er det grunn til å gjøre en ekstra god gjerning i takknemlighet. Og er de, G-d forby, ikke kommet hjem, eller de er blitt skadet, så er det all grunn til fortsatt å vise dem vår støtte.Min oppfordring til dere alle er derfor om å hedre de tre unge israelere og tenke på dem ved en ekstra god gjerning i form av et ekstra bidrag til det arbeidet vi gjør for jødisk innvandring til Israel og for de mange nyinnvandrede som trenger ekstra hjelp. Dette er helt klart i de tre unges ånd, og hjelpen behøves! Gi en ekstra gave, eller tegn et fadderskap!

Samtidig ønsker jeg alle en riktig god sommer, fylt med gode opplevelser, hvile og omsorg for ens nærmeste som for andre som trenger den!

Kjære giver

Kjære giver

Jeg skal ikke forsøke å grunne for mye på årsakene, for de er trolig mange, men jødehatet, både det bevisste og det bevisstløse, brer stadig om seg i Europa og dessverre også i Norge. Det er ikke mer enn noen få dager siden nettutgaven av NRKs Trygdekontoret, sendte den mest motbydelige vitsing omkring Holocaust, fremført av en kvinne med røtter utenfor Norge, og som selv burde vite litt om rasisme. At hun ikke evner å forstå får så være, men at NRK ikke har anstendighet til å beklage dette, er lang verre, selv om de fjernet innslaget fra nettet.

Omtrent samtidig fikk vi høre at Hennes og Mauritz trakk tilbake en t-skjorte for kvinner. Den var preget av et dødninghode innrammet i en davidstjerne. De har riktignok beklaget dette på det sterkeste og trukket griseriet fra alle butikker verden over, men bare det at noe slikt kan lages og tas inn i en slik stor kolleksjon og selges, er hårreisende.

Da vår grunnlovs 200 års jubileum skulle feires, var det lagt opp til en inkluderende feiring, så inkluderende at den eneste folkegruppen det ble harselert med over gammel antisemittisk lest, var jødene.

Er alt dette tilfeldig? Neppe. Noe har gått virkelig galt her, og jeg er redd det er svært mange aktører som bærer et felles ansvar, både tradisjonelle jødehatere fra ytterste høyre og venstre fløy, som de som ikke klarer å erkjenne sitt hat, og derfor i stedet uttrykker det ved å rette deres ynkelige hat mot Israel, godt hjulpet av norske medier.

Da er det godt at det finnes folk som står imot, som taler Israels sak og som står opp for verdens jødiske befolkning. Dere er i så henseende flotte ambassadører for det gode!

Som dere vil se av dette nyhetsbrevet, skjer det mye internt også. Eli Finsveen, vår daglige leder, trapper snart ned, og ny daglig leder ansettes; Rebekka Rødner Herberger. Hun er i dag redaktør for vår internettside og for vår Facebook. Vi vet hun kommer til å gjøre en god jobb.

Programmet for høstens givertur er også på plass, og jeg oppfordrer dere virkelig til å delta. Det er en fantastisk måte å se Israel på. Selv om dere har vært mange ganger i Israel tidligere, er det å møte noen av våre prosjekter og menneskene bak, uforglemmelige opplevelser som gjør inntrykk for livet.

Våre mange prosjekter trenger all den støtte dere kan gi, så vi håper dere fortsatt vil gjøre dette mulig. Har dere tilgang til Internett så besøk vår hjemmeside eller vår Facebook. Bli venn med oss der, og del vår side med alle deres venner, da kan vi få nye givere og hjelpe enda flere!

 

  • yvind Bernatek

styrets leder

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Kjære Giver!

Et årsskifte gir alltid en ekstra anledning til å stoppe opp og se hva vi har fått utrettet, og til å uttrykke takknemlighet for all sjenerøs støtte dere har gitt til vårt arbeid, men også for å tenke fremover slik at vi kan fortsette å hjelpe der det er nødvendig.
Vi er virkelig privilegerte! 2013 ble et meget godt år hvor vi nådde et optimistisk budsjett! Ved hjelp av alle små og store gaver som dere har gitt til vår bistand i løpet av 2013, har vi kunnet gjøre en helt spesiell forskjell for mange nye immigranter i Israel. Her er noen få eksempler på hva vi har kunnet utrette det siste året.
Gjennom Keren Hayesod har vi hjulpet mange jøder fra Etiopia hjem til Israel, og på denne måten virkeliggjort deres største drøm og ønske i livet.
Sammen med Ezra har vi vært med på å bringe mang unge jøder fra de tidligere Sovjetrepublikkene til Israel. De av dem som senere velger å bosette seg i Israel, kommer med mye kunnskap og sterk motivasjon og integreres lett. Ofte kommer søsken og familie etter.
Med vårt fadderskapsrosjekt i samarbeid med Selah har flere barn og unge med røtter særlig i Etiopia og de tidligere sovjetrepublikkene og som nylig har blitt foreldreløse, fått en svært viktig støtte i denne ekstremt tunge tiden. Sorgen deres er blitt lettere å bære og fremtiden har blitt tryggere.
I Safed og flere andre byer våger barn og unge, kanskje for første gang, å invitere venner og skolekamerater hjem til seg fordi vi i samarbeid med Livnot har rehabilitert foreldrenes sterkt nedslitte og ofte helsefaglige boliger.
Gjennom Pnima har vi aktivisert, sosialisert og hjulpet kaukasiske kvinnelige jøder ut i arbeidslivet. På den måten har de vunnet nytt egenverd.
Shoulder to shoulder som er et av våre nyere samarbeidsprosjekter, har hjulpet mange innvandrerfamilier til å bli selvhjulpne, både ved å ha fått jobb og god økonomistyring.
Skolebarn i Jerusalem hvor foreldre ikke har mulighet for å ta dem på ferie, har gjennom Jerusalem Foundation også sist sommer fått noen minnerike og innholdsfylte feriedager.
Net@ gir unge, særlig i utviklingsområder i Israel, en ny start i livet. I fire år har de brukt store deler av sin fritid til å lære det meste om datamaskiner. Dette virker også sterkt positivt på de øvrige skoleprestasjonene deres, og de har fått gode jobber etter endt skolegang.
Listen er lang; ca 25 prosjekter får årlig vår støtte, og da gir det seg selv at vi også klarer å hjelpe svært mange enten til Israel eller i Israel. Disse jødene som på denne måten har kunnet vende hjem til Israel blir etter hvert en meget viktig ressurs for landet. De styrker Israel på alle måter, kulturelt, vitenskapelig, økonomisk og sikkerhetsmessig. Ved å hjelpe til med innvandringen til Israel slik dere så enestående gjør, er dere derfor direkte med på å styrke og sikre Israel!
Takk for all hjelp og støtte dere gir Israel og det jødiske folk. Jeg håper dere vil ha anledning til dette også i 2014. Hjelpen trengs virkelig fortsatt, og den betyr en enorm forskjell i svært mange nyinnvandrede jøders liv i Israel. Dere er med på å gi dem et nytt og bedre liv!
Godt nytt år til alle våre venner og støttespillere!

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Øyvind Bernatek
Styrets Leder