Kjære giver!
Min forrige leder startet slik: Vi er inne i en periode hvor mye har skjedd virkelig fort i Midtøsten og Israel, og denne gangen også til det gode. Lederen skrives midt i desember, så mye mer kan ha skjedd innen bladet kommer ut. Jeg håper at det også vil være til det gode. Slik har det også blitt, men ikke uten mye smerte. Vi har, i skrivende stund, lagt bak oss to lørdager hvor i alt 7 av de 98 gjenværende gislene har blitt satt fri og kommet hjem. Det har vært utrolig sterkt å se gjenforeningene, men det er også dypt problematisk å se hvorledes terroristene til siste sekund trakasserer og ydmyker dem ved frigivelsen.
Israel ble nødt til å sette fri et meget stort antall fanger, mange av dem drapsmenn og terrorister. Det både smerter og bekymrer. Når NRK i sin språkbruk ofte likestiller disse mordere med gislene er det uhyrlig. Å redde liv går fremfor alt annet i jødisk tradisjon, og derfor ble utfallet slik. Vi har så smått begynt å få innblikk i hvilke uhyrligheter og overgrep disse gislene har opplevd i deres fangenskap. Det er utilgivelig at Røde Kors ikke én gang har besøkt en enste av dem.
Gislene skulle ha vært frigitt omgående! Det er den vestlige verden, inkludert Norges regjering og vår utenriksminister som bærer hovedansvaret for at det ikke skjedde og at det har gått så galt som det har gjort, også overfor sivilbefolkningen på Gaza-stripen. Det grufulle terrorangrepet 7. oktober skulle umiddelbart ha blitt fordømt på det aller sterkeste og beskrevet som det det var, et terrorangrep og grusom krigsforbrytelse, og med et omgående og ufravikelig krav med det mest alvorlige konsekvenser hvis ikke gislene betingelsesløst ble løslatt. At dette ikke ble gjort, er en total moralsk falitt og en uhyrlighet som heller ikke kan tilgis. Terroren ble til og med forsøkt uskyldiggjort med flere «men». Norge og vesten gikk rett i terroristenes propagandafelle. De ønsket et israelsk militært svar, selv om de nok ikke hadde trodd det ville ende slik, og de ønsket å ofre sine egn befolkning og bruke dem og sivile institusjoner som menneskelige skjold, for å skape en fordømmelse mot Israel. I så måte «lyktes» de, særlig med hjelp av den politiske venstresidens utrolig mange nyttige idioter.
Vi vet ikke om våpenhvilens alle faser vil bli gjennomført og hva som skjer fremover. Det blir ikke mulighet for noen langvarig fredelig løsning så lenge terroristene får lov til å styre på Gaza-stripen. Alle gislene som har kommet eller kommer hjem i live, vil bære på enormt dype psykiske sår det vil ta år å lege om det i det hele vil være mulig. De og de mange andre som ble traumatisert som følge av terrorangrepet og den etterfølgende krigen, vil trenge svært mye traumehjelp. Derfor bevilget HJH mot slutten av fjoråret et større beløp nettopp for dette formålet. Det redder mange menneskeliv! Det kommer til å være et enerom behov for traumehjelp i mange år fremover.
I dette nyhetsbrevet kan du bant annet lese om Selah og om Atid Bamidbar. Selah som vi også har fadderskapsprosjekt gjennom, har merket ekstra pågang etter terroraksjonen 7. november og den etterfølgende krigen mot terrorister både i sør og i nord. Mange barn har blitt foreldreløse og Selah er der for å hjelpe dem som trenger det. Fadderskap er en usedvanlig fin måte å hjelpe disse barna på, og en stor takk til alle våre faddere!
Takk for all støtte dere gir, den er utrolig viktig! Måtte 2025 bli et år til velsignelse for Israel og landene omkring!
Øyvind Bernatek
styrets leder
