Kjære giver!
Fra solnedgang 23. april til solnedgang 24. april markerte Israel Yom HaShoah, landets Holocaust-minnedag. Dagen har vært markert hvert år siden 1951. Det er en helt spesiell dag med en rekke markeringer landet over. Noe av det som alltid gjør sterkest inntrykk på meg, er markeringen kl. 10 på dagen med ett minutts stillhet. Da stanser virkelig alt opp; til og med biltrafikken på motorveiene og med går ut av bilene. Det er en respekt og en verdighet til minne om historiens verste folkemord.
I motsatt ende står dessverre en av våre nåværende biskoper, og noen tidligere og en rekke prester, nåværende som tidligere. De har underskrevet på et boikottopprop mot Israel med beskyldning om at landet begår folkemord på Gaza-stripen. Israel begår ikke et folkemord, et syn fremtredende jurister støtter. På tross av det ropes denne beskyldningen ut av flere av kirkens folk! På den måten minimerer de betydningen av begrepet folkemord, og håner dem som faktisk har vært utsatt for et slikt, hva enten det har vært under andre verdenskrig, eller under noen av de senere massedrapene som er begått mot folkegrupper for å utslette eller minimere dem.
Norge skiller seg fortsatt ut som et av de mest anti-israelske landene i Europa, sammen med Irland og Spania, og i tillegg er antisemittismen meget sterk her. Det er den i stor grad som følge av den ekstremt ensidige pressedekningen av konfliktene Israel står oppe i. Kritikk av Israel er i seg selv ikke antisemittisme, men når den blir tilstrekkelig ubalansert og selektiv, når det stilles andre krav til Israel enn til alle andre land, eller når den delegitimerer Israels rett til å eksistere, er en grense passert.
I en slik usedvanlig negativ atmosfære er det grunn til å berømme dere, som ikke lar dere manipulere av dette hatet, men som står rakrygget og forsvarer landets rett til å eksistere og å forsvare seg, og ikke minst til dere som ved sjenerøse gaver støtter forfulgte eller vanskeligstilte jøder som ønsker å vende hjem til Israel, og dem som sliter ekstra i deres nye tilværelse i Israel.
Noen som sterkt har fått føle på terroren fra Gaza-stripen er de unge som bor i grenseområdet. Noen av dem er så heldige at de kan få et lite avbrekk og komme til Norge for å spille fotball. Dem kan du lese mer om i dette nyhetsbrevet. Her kan du også lese mer om det fantastisk fine arbeidet DVI i Jerusalem gjør. Det drives i stor grad av frivillige tannleger. Frivillighet er noe som preger mange av prosjektene vi støtter. Frivillighet er viktig for landet, men det betyr også at vi kan utrette mye mer for midlene vi samler inn og sender prosjektene.
I 35 år har tusenvis av norske med ulik bakgrunn støttet og muliggjort vårt arbeide for å hjelpe dem hjem og hjelpe dem hjemme. Tusener av mennesker har dere hjulpet, og de er dere evig takknemlige for det dere har gjort og betydd og betyr for dem. Vi takker dere også ydmykt for at dere ikke har sviktet, men stått dem som mest har trengt deres hjelp, bi. Det håper vi dere vil fortsette med fremover også. Behovene er mange og vil være det lenge. Tusen takk til dere alle!
Øyvind Bernatek
styrets leder
