Sara

i , /av

To store, flotte kibbutzer er tatt i bruk av unge mennesker fra henholdsvis Argentina og Brasil. De er kommet alene til Israel på et såkalt Na’ale-program. Det vil si at de har fått tilbud fra Israel om å komme til landet for å studere, selvsagt med et bakenforliggende håp om at de vil finne seg til rette og bli værende. Og slik går det jo ofte.

De er mellom 16 og 24 år når de får tilbudet, nettopp i en alder da det er lett å tilpasse seg og få venner. Det er alltid en oppmuntring og en glede å besøke disse kibbutzene, der blir innvandringen så konkret og så fremtidsrettet!

Effekt nr. 2 er jo at familiene i Argentina og Brasil svært ofte følger etter. Selvsagt går dette tilbudet til alle land der det finnes jødisk ungdom, og det har vært et svært vellykket immigrasjonsprosjekt.

Vi hører ikke så mye om Kassam-raketter i norske medier. Men de skytes hele tiden fra Gaza mot grensebyene i Israel, Sderot, Ofakim og Netivot. Dessuten er kibbutzene «våre» utsatt, men det er første gangen vi har fått melding om dødsoffer blant disse unge søramerikanerne.
Sara fra Brasil ble 22 år gammel. Nylig ble hun truffet av en slik rakett og døde.

Det blir alltid litt tristere når man kjenner noen eller vet om dem. Sara hadde bestemt seg for å bli værende i Israel, og foreldrene hennes ville følge etter. Da dødsbudskapet nådde dem, kom reaksjonene raskt. Vi emigrerer, slik vi har bestemt, for Saras skyld! Måtte sorgen over henne bli dem til velsignelse!

En annen katastrofe rammet kibbutzområdet nesten samtidig. For noen år siden fikk de bygget et super-moderne vannsenter for handikappede, og dem er det dessverre mange av. Finurlige heiseanretninger løftet og skjøv og ga alle muligheter til å glede seg over avkjølende og helsebringende bad. Senteret var ganske unikt i sitt slag og ga livet i ørkenen nye dimensjoner. Fryktelig dyrt hadde det vært, men snille donatorer i USA stod bak.

Så ble hele anlegget blåst i fillebiter. to kassanraketter gjorde jobben. Ingen ble drept, men mange ble rammet. Dette er de mest meningsløse rakettene som er produsert. Og ustanselig gjenoppbygninger tærer voldsomt på en fra før av stram økonomi. Denne gangen har Holland påtatt seg å gjenreise vannsenteret – med penger som helt sikkert kunne vært brukt mange andre steder.

Unge innvandrere i Negev

i , /av

Det er Jewish Agency som har bedt oss om å være med på disse tiltakene, som er viktige for Israel på mange måter. For to år siden bygde vi bomberom i kibbutzen Or Haner for unge argentinere, og i fjor fikk kibbutzen Bror Hayil et større tilskudd til rehabili-tering av et internat for unge brasilianere.
Da vi besøkte Negev tidliger i år, var det godt å se at byggearbeidet på internatet for de 18 ungdommene var helt ferdig. Det var bra standard på det hele, ingen luksus, men rent og pent og trivelig både inne og ute. De aller fleste bodde to på hvert rom, men de hadde lesesal og dagligstue – og ellers var det flott å sitte ute ved hagebordet å arbeide i begynnelsen av mars!

Dette har vært mulig å få til takket være de mange gavene fra giverne våre. Jeg skulle ønske at de mange tusen som har gitt til arbeidet, hadde fått se og oppleve og høre det vi fikk. Alle- både ordføreren, de ansatte, husmor og tilsyns-læreren og de unge selv var takknemmelige og glade for de nye lokalitetene.
Nå kunne de konsentrere seg om undervisning og lekser. Oge det er virkelig noen flotte og flinke ungdommer vi har fått i hus!
Vi som blir med på turen til høsten, får se og høre mer!

Nå har vi fått en ny utfordring fra Negev.
To andre kibbutzer i samme kommune, like ved grensa til Gaza, skal ta imot to nye kull av «fødsel-rett-ungdommer» fra Sør-Amerika som skal få sin 3-årige utdannelse her.

Styret har sagt ja til å hjelpe til med deler av rehabili-teringen i de to kibbutzene Mefalsim og Kfar Azaz i første omgang.. Her har vi en utfordring, for det haster. De vil gjerne komme igang med arbeidet med én gang – og i Israel er det så tøft økonomisk nå at dette ikke kan starte før pengene kommer utenfra. Vi skal prøve å prioritere så godt vi kan.
Det blir spennende å se hva som er satt istand når vi kommer på besøk i slutten av september!

Fra HJHs avis nr. 1/2004.