Miljøvern på fremmarsj i Israel

i /av

Det er mye å glede seg over ved besøk i Israel, men gode nyheter viderebringes stort sett ikke i norsk presse, bortsett fra i avisen Dagen.

Noe av det første jeg la merke til da jeg var i Tel Aviv i oktober var en rekke litt underlige utseende grønne sykler. Forklaringen kom raskt, Tel Aviv-område hadde nå også fått bysykler man kan leie, slik det finnes i en rekke større europeiske byer. Det er godt nytt, men å sykle i Tel Aviv er ikke uten farer. Trafikken er tett, og ikke alltid alt for hensynsfull. Jeg vet ikke om det planlegges større nett av sykkelgater, men i hvert fall har de laget et helt adskilt sykkelfelt, med kanter både mot de gående og mot bilene langs strandpromenaden; det er en god start.

Et annet tiltak som er oppløftende er Park Ariel Sharon, i utkanten av Tel Aviv-området. Denne parken er i ferd med å bygges omkring Israels største søppelfjell. Det ble nedlagt i 1998 fordi fuglene som kom dit i store mengder, ut­gjorde en stor trussel mot flyene som hadde sin innflyvningskorridor rett over. Da den ble stengt stod eiendomsspekulanter i kø for området ­omkring denne, men en bulldoser banet vei for et annet og langt ­viktigere ­prosjekt.

Bulldoseren var daværende statsminister Ariel Sharon. Han ryddet vei i vellinga og sørget for at et enormt område, hvor søppel­berget bare er en liten del, ville bli omskapt til en enorm bypark, med elver, innsjøer, beplantning og utkikspunkter. Det er sårt tiltrengt i dette tett befolkede området, og den er beregnet å bli helt ferdig i 2020. Parken vil åpne områdene for publikum etter hvert som de ­ferdigstilles.

Utsikt fra toppen av den nye høyden i Park Ariel Sharon. Bilde: Øyvind Bernatek

Utsikt fra toppen av den nye høyden i Park Ariel Sharon.
Bilde: Øyvind Bernatek

I dag er de i god gang med denne metamorfosen, og søppelberget er allerede delvis omskap til et flott rekreasjonssted. Det skal være ferdig i 2016. Jeg stod der på toppen med et 360 graders fantastisk rundskue over store deler av Tel Aviv-området og mot høydedragene i øst og fikk en utførlig og engasjert redegjørelse av min guide, Ira, som for en god del år tilbake flyttet hjem til Israel fra hviterussland. Hun har tidligere besøkt oss i Norge og flere MIFF-foreninger sammen med Shai fra Etiopia og fortalt om deres reiser hjem til Israel.

Det er liten tvil om at de mange relativt nyinnvandrede jødene fra ­europeiske land har vært med på å fremskynde bevisstheten omkring miljøvern i Israel, slik at innvandringen også på den måten styrker Israel.

Sør-Israel trenger flere og oppgraderte tilfluktsrom

i , , /av

Den siste uken har rakettene regnet over sør-Israel. I skrivende stund er det meldt om våpenhvile, men til tross for dette har allerede kun en time inn i våpenhvilen har 15 raketter falt på israelsk jord fra Gaza.

Våre venner i Israel er under konstant trussel fra Gaza. Bomberommene de søker tilflukt i trenger sårt å bli multiplisert og  de som eksisterer trenger oppgradering. Den siste uken har Keren Hayesod samlet inn midler til 100 nye bomberom, men det gjenstår å skaffe midler til ytterligere 150 bomberom i sør og 100 i nord. Det koster 85 000 kroner å bygge hvert nye bomberom.

 

 

Gjennom Hjelp Jødene Hjem kan du kanalisere din støtte til bomberom i Israel, og på en håndfast og konkret måte vise din støtte til Israel. Øremerk pengene med «tilfluktsrom» – vi videresender pengene til Keren Hayesod. 

 

Keren Hayesod overrekker i videoen under 1 million dollar til Avi Dichter, Israel nasjonale sikkerhetsminister, for å bygge bomberom og mobile tilfluktsrom.

15 sekunder kan utgjøre forskjellen mellom liv og død – bomberommene redder liv.

Fra venstre til høyre i videoen: Eliezer (Moodi) Sandberg, verdensleder i Keren Hayesod, and Yohanna Arbib-Perugia, leder av Keren Hayesods verdens forstanderskaps-styre og Israels nasjonale sikkerhetsminister, Avi Dichter.

 

Barzilaisykehuset i Ashkelon evakuerer

i , /av

Kjære venner!

Barzilaisykehuset ved Askelon melder at sirenene uler og hvert femte minutt faller det raketter. De evakuerer nå 60 % av sine pasienter, så bare de mest alvorlig syke blir igjen. Sykehuset har fått inn 20 sårede pasienter, der tilstanden er alvorlig eller moderat.
Avdeling for fortidlig fødte og barneavdelingen er overført til tryggere områder.

Avdelingene blir nå istandsatt for å motta større grupper sårende. Personalet er i alarmberedskap og sykehuset har igangsatt barnehage og skole, for deres barn – for alle institusjoner er stengt.

Jeg er bekymret, men imponert over organisering og ro. Alle gode venner; slutt opp om Israel på alle måter nå.

Handikappede immigranter i Israel skal få hjelpen de ble lovet.

Funksjonshemmede immigranter får støtte til bolig

i , , /av

Fra 5.november får funksjonshemmede olim, immigranter boligstøtte fra staten. Også enslige foreldre får boligstøtten doblet.

Regjeringens beslutning er del av fjorårets rapport om landets sosialøkonomiske situasjon, forteller Jerusalem Post

Benyamin Netanyahu ba om rapporten om landets sosialøkonomiske situasjon etter de sosiale protestene rundt boligsituasjonen i Israel sommeren 2011.

Boligstøtte til funksjonshemmede immigranter er del av denne rapporten, som kalles Trajtenberg-rapporten. Rapporten

Immigranter i rullestol får det lettere med å betale husleien med den nye støtteordningen fra den israelske regjeringen. Bilde: Wiuff

Immigranter i rullestol får det lettere med å betale husleien med den nye støtteordningen fra den israelske regjeringen.
Bilde: Wiuff

ble godkjent av regjeringen høsten 2011.

Immigrantene som er innlemmet i ordningen, kommer til å motta boligstøtte retroaktivt for perioden fra mai 2012.

Immigranter som er avhengig av rullstol som bor i Israel 3000 shekel i måneden i boligstøtte – en betydelig økning i sammenlikning med det tidligere beløpet som var mellom 800 og 1500 shekel i måneden.

For immigranter med andre funksjonhemninger ble boligstøtten doblet fra 600 til 1200 shekel per måned.

Enslige foreldre får boligstøtten doblet

Enslige foreldre har også fått boligstøtten doblet fra 600 til 1200 shekel per måned, forteller det israelske immigrasjonsdepartementet.

Immigrantfamilier som er på ventelisten for offentlig bolig kan fra nå av få  1250 shekel i støtte fra staten for å betale for deres nåværende bolig.

– Gjennomføringen av regjeringens beslutning om å øke boligstøtten er kritisk for livene for dusinvis av funksjonshemmede immigranter i Israel, sa immigrasjonsabsorberings-minister Sofa Landver.

– Immigrasjonsabsorberings-departmentet jobber dag og natt for å forsikre at hver immigrant har et ordentlig hjem, sier Landver.

Immigrantene kan forvente å motta all støtten de skulle ha fått siden våren 2012 ved slutten av måneden.

Sykkel av papp - en rimelig og naturvennlig måte å komme seg rundt på!

Sykkel av papp? Joda – bare man tenker som en israeler!

i /av

Se videoen under om den nye typen sykkel – laget av PAPP! Det gjør sykkelen både naturvennlig og meget rimelig å produsere, forteller den israelske skaperen, Izhar Gafni.

 

 

Sykkelen har nå blitt satt ut i masseproduksjon for salg, forteller Israel21c.

Gratulerer!

Hilsen fra Machanaim

i , /av

HJH har alltid vært Machanaims trofaste venn og har hjulpet i vanskelige tider over mange kneiker. Dere bidro til å skaffe oss et bedre sted å være enn i de to små leilighetene vi hadde i Jaffa Street, der vi satt oppå hverandre! Dere har brakt glede og skjønnhet til oss gjennom musikerne som kom for å gjøre folket i Israel lykkelige – selv midt i den verste terrortiden! Dere har vært med på å høyne moralen blant studenter som har vært plaget av angst for livet til alle deres kjære gjennom inspirerende og oppmuntrende ord.

Hjelp Jødene Hjem har særlig besøkt Machanaim i Jerusalem, snakket med lærerne, møtt styremedlemmene og deltatt i utviklingen av organisasjonens retningslinjer, mottatt «feed-bach» fra studentene og tatt aktivt del i å utforme Machanaims aktiviteter.

Våre to organisasjoner har allerede hatt en rekke opplevelser sammen – ute- og innekonserter, møter og samtaler. Dere har vært med på å gi russiske immigranter undervisning i jødedom og samfunnsliv – de har i mange tiår vært avskåret fra deres jødiske arv og røtter.

Machanaim er overbevist om at jødisk utdannelse er den sikreste måten å bevare jødisk overlevelse på og er takknemlige til HJH for deres noble måte å gjennomføre hjelpeprosjekter på.

Shiluv – ungdommer som vil ta vare på Skaperverket

i , , , /av

Sammen dyrker de jorden og gjør området rundt vakkert. De skaper samhold gjennom handling.

Vi har tidligere skrevet om folk fra Shiluv som lager felles kolonihager på småtomter som ligger brakk rundt om i byene i Israel. Shiluv er også opptatt av å lære folk verdien av resirkulering, gjenvinning og kompostering; alt sammen ting som kan skåne miljøet. Dette har israelerne til nå ikke vært særlig flinke til.

Disse hagegruppene skaper et hyggelig miljø i nabolaget. Nye immigranter kan være med i fellesskapet uten de helt store språkkunnskapene. Her får man kontakt med naboer som man samtidig kan spørre om alt mulig annet som man lurer på i det nye hjemlandet. Det oppleves som nyttig å drive med hagebruk innimellom, mens man leter etter arbeid. Med dårlig økonomi og litt frynsete selvtillit er det godt å kunne gjøre noe praktisk. Det gleder å kunne ta med friske, sunne grønnsaker hjem for en immigrant som strever med å finne sin plass.

Imka deler generøst med sin livserfaring og kunnskap om å få jorden rundt seg til å gro.

Noen unge har vært på kurs i Galilea, to uker i juli. De ønsket å lære hvordan man kan bli selvforsynt med frukt og grønnsaker. Drømmen er å få egen hage eller gård der man selv kan dyrke grønnsaker og frukt som ikke er tilført sprøytemidler. Med egenproduksjon får de kontroll med hvilke stoffer de får i seg, samtidig som denne formen for matproduksjonen ikke er en belastning på miljøet.

Hardt arbeid som gir fruktbare resultat. Gjennom det fysiske arbeidet skapes bånd uten språk – noe som kan være til hjelp for nye immigranter som ikke kan så mye hebraisk.

Gjennom å bygge eller reparere terrasser fikk de praktisk erfaring. Man behøver ikke traktor, jorden kan bearbeides med enklere redskaper.

På kurset møtte de også Imka, en tysk kvinne som fortalte sin fascinerende livshistorie. Hun kom til Israel fra Tyskland som 19 åring, forelsket seg i landet og folket og ble boende. De unge lærte mye av henne om enkelt hagebruk; både gamle kjerringråd og resultater av moderne jordbruksforskning. Hun delte generøst av sin erfaring.

Eksperter på styrke og trygghet

i , , , , , /av

Ved Sapir College i Sha’ar HaNegev møter vi fire kvinner. Vi sammenligner dem med fire sterke røtter på et gigantisk tre. For de bidrar til at barn og voksne finner styrke til å holde seg oppreist.

Hana Tal, Ornit Rosenblat, Tami Goren og Mirta Snir arbeider på et av de fem styrkesentrene i regionen. De har rundt 40 medarbeidere og hundrevis av frivillige hjelpere blant regionens 6000 innbyggere. De holder kurs for å lære flest mulig hvordan de skal håndtere ulike situasjoner.

Hana Tal, sosionom og leder ved senteret som ble etablert i 2008:
-Vi fokuserer på tre områder, sier hun. – Vi legger til rette for alt innen krisehåndtering. Vi lærer opp team innen alle institusjoner, regionale skoler og barnehager. Overalt der mennesker bor og arbeider. Dernest har vi opprettet grupper for psykologisk håndtering av barn, unge, eldre, ulike yrkesgrupper som lærere mfl, slik at de bedre skal kunne snakke ut når noe skjer. Det tredje området er et kommunalt sosialt prosjekt som handler om å finne styrke til å se fremover og å gjennomføre sine drømmer. Vi kaller det ”Dolphins”. Vi har nå 20 slike prosjekter i gang.

Ornit, klinisk psykolog: – Etter 11 år med rakettangrep møter jeg barn og foreldre i veldig dårlig forfatning. Foreldrene er utslitt av alltid å være redde. De er bekymret for sine barn og føler at de ikke strekker til som foreldre når de ikke kan beskytte dem hver time i døgnet. I februar og mars i år var det ekstra mange som ba om hjelp for barn mellom fire og åtte år. En seks år gammel jente tør ikke gå fra rom til rom alene. Hun har mareritt om natten, sover med foreldrene, er sengevæter og nekter å ta buss til skolen. På skolen må hun ha følge inn på toalettet. Hvert barn på denne alderen har opplevd tusenvis av ”rød-alarm”-sirener og det påvirker dem på ulike måter. De fleste lider av posttraumatisk stresssyndrom.

Gjennom lek prøver vi å snakke med dem om deres følelser på godt og vondt. De uttrykker seg om alt det vonde, og så kommer vi inn med det som kanskje er litt godt også. Feks det å være sammen. Vi har utviklet et spill hvor barna lærer hva som skjer og hvordan de skal forholde seg i ulike situasjoner. Slik skal de kjenne igjen situasjoner og føle en trygghet. Så langt ser vi gode resultater både blant voksne og barn, smiler hun.

Tami er sosionom og leder for barnas velferd: -Vi lager arrangementer med den terapeutiske grunntanken: Å hjelpe andre er å hjelpe seg selv. Vi organiserer matfestivaler, der vi har hatt retter fra land der immigrantene har kommet fra. En het ”Sør-Afrika-festival”. Vi har hatt et spesielt dekorasjonsprosjekt i Kfar Aza hvor familier har vært sammen om å dekorere hver sin store keramikk-krukke. Disse står nå med blomster i rundkjøringer og overalt i lokalmiljøet. Viktig å gjøre noe sammen som er fylt med glede. Frivillige er en del av livet her. Det er kanskje mer naturlig her enn i byene. Men situasjonen her er helt spesiell. Likevel blir folk boende. Vi føler samhold og solidaritet.

Mirta Snir er pedagogisk psykologisk rådgiver: -Vi lærer innbyggerne å håndtere sin angst. Når man hver dag kjenner redselen for å dø og man ikke kan gi barna den tryggheten de trenger, da føler man seg som en dårlig mor og far. Vi forsøker å gi alle ulike verktøy for å mestre sin angst. Foreldre undrer; kan jeg ta barnet mitt ut i dag? Det er viktig at alle føler seg sterke slik at de kan fortsette å leve et godt liv. Vi trener bla grupper til å hjelpe til i akutte situasjoner. En viktig øvelse er å lære å puste. Vi gir dem øvelser innen mange felter inntil de blir eksperter og føler seg trygge.

Om senteret:
Siden senterets oppstart i 2008 frem til i dag har 550 personer søkt og fått hjelp for posttraumatiske lidelser. 60 prosent barn og 40 prosent voksne. Flest mennesker – ca 200 – oppsøkte senteret i 2011.

 

 

 

Populære besøk gjennom 24 år

i , , , , /av

Søstrene Henrietta Genya (92), Kleavdija Charnijvski (90) og Marie Pezel (82), får populært besøk av Pat Zabari og Rachel Lubetsky, fra Keren Klita.

Keren Klitas vennlige hjelpere begynner å dra på årene, men er aktive som aldri før. De har selv vært immigranter til Israel. Følt hva det vil si å være ny og uten språkkunnskaper i sitt nye hjemland.

-Vi får besøk fra Keren Klita en gang i uken. Det er som et friskt pust blåser inn i stuen vår. Verden åpner seg når vi får besøk. Vi koker te, baker en kake og koser oss veldig. To av oss bor sammen så vi blir ganske lei av hverandres stemmer. Besøket er ukens høydepunkt for oss, sier to av de tre godt voksne søstrene fra Kiev i Ukraina.

Besøkstjenestens leder og stifter, Pat Zabari samt koordinator for et av de fem besøksområdene i Jerusalem, Rachel Lubetsky, har tatt oss med til Marie Pezel (82) og Henrietta Genya (92). Den tredje søsteren Kleavdija Charnijvski (90) bor for seg selv i naboblokken og har stukket innom søstrene sine. Mens 90-åringen kom til Israel i 1993, kom de to andre i -95.

Marie Pezel (82) viser frem en dukke fra Portugal. Hun elsket å reise og har samlet dukker fra rundt 30 land.

Marie er delvis lammet etter et slag for tre år siden. Før broderte hun de nydeligste duker, men med bare en virksom hånd er det begrenset hva hun klarer. Jo, hun legger kabal på pc’en! Og det er hun som har bakt kaken som serveres. De tre snakker i munnen på hverandre og har så mye på hjertet. I Norge har ingen av dem vært og ønsker å se bilder derfra. Men Marie har elsket å reise, og har samlet dukker fra rundt 30 land.

Te og kake bakt av Marie Pezel (82) t.h. her sammen med storesøster Kleavdija Charnijvski (90).

Foreldrene hadde lite eller ingen utdannelse, moren kunne knapt lese, men sydde undertøy som hun solgte. Faren lærte seg å lese og skrive og fikk arbeid som revisor. Døtrene fikk meget god utdannelse. Mens eldstesøster er kirurg, er nr to ingeniør og Marie er advokat. I dag hjelper hun til ved et senter en gang i uken hvor de eldre lager forskjellige ting for salg. Tidligere var hun selv aktiv, idag er hun kvalitetskontrollør.

Tjenesten ”Friendly visitor” har grupper i fem bydeler i Jerusalem. Foruten fem koordinatorer er det 38 frivillige i besøkstjenesten og 120 eldre som får besøk. Et par ganger i året drar de på utflukt til museer eller andre steder av interesse. – Det er dyrt å leie buss – Yad Sara stiller opp for rullestolbrukere, forteller Pat, – så flere turer har vi ikke råd til. De eldre må betale en symbolsk sum selv. Det har med verdigheten å gjøre. Hun legger til at alle besøksvenner kan velge å besøke opptil tre hjem i uken. De får penger til buss samt til å kjøpe med seg ting de eldre kan aktiveres med – innenfor håndarbeid, musikk, videoer, tegne- og malesaker, etc. I tillegg tar de med seg noe ekstra når det er bursdager og helligdager hvor det spises spesielle matretter og kaker.

Søstrene Henrietta, Kleavdija og Marie. Kleavdija bor alene, er frisk og er ikke en av dem som får besøk.

Ideen om besøksvenn fikk hun da hun så hvor mange middelaldrene immigranter som kom. De hadde ofte høye stillinger som leger og sykepleiere, men fikk ikke jobber innen egne profesjoner på grunn av språkproblemer og mangel på kontaktnett. Derfor begynte hun å samle en gruppe mennesker som ønsket å være med i ”Friendly visitor”. De har jevnlige møter og etterhvert har de skaffet seg mange nye kontakter og venner – både blant unge og eldre.

En vinn-vinn-situasjon for alle parter, mener Pat Zabari – lykkelig og takknemlig over å få hjelp fra HJH til å kunne fortsette aktivitetene.

 

Lev Ramot er en del av HJH-støttede B’Yachad

i , , , /av

B’Yachad betyr sammen på hebraisk og er navnet på «paraplyen» over et nettverk av individuelle små og større prosjekter over hele Israel. Hvert enkelt har sin lokale utforming i forhold til ildsjelene som driver hjelpearbeidet. Felles for alle er at de samler inn alt som vanskeligstilte mennesker kan trenge – og distribuerer det etter behov.

En viktig del av Lev Ramot: den lille varebilen som frakter matvarer, sengetøy og annet til de mange fattige i Jerusalem. Varebilen har vært en trofast arbeidshest i mange år og må snart skiftes ut.

Frivillige donerer
De frivillige hjelperne stiller ofte også selv opp økonomisk og gir penger til et fond. Bilen deres ble i sin tid betalt med bla penger fra en ukjent donor som ga 50 000 shekel (ca 80-90 000 NOK dengang.) Blant de frivillige er også folk som selv mottar mat. Men det er det få andre som vet. Moshe Kot og ”Lev Ramot” fikk flere kommunale priser i 1999 og 2001. Sistnevnte år ble de også hedret med presidentens pris for ekstraordinær innsats.

Lev Ramot sender ut matpakker til trengende familier hver uke. Uten hjelpen ville mange av familiene ikke klart seg. Les mer om forskjellige familier som får støtte fra Lev Ramot under.

Utdrag fra personlige historier:

Familien A.M er uten inntekt og lever i kjelleren av en kondemnert bygning som er over 100 år gammel. A.M. er en arbeidsløs, enslig mor som måtte gi avkall på barnetrygd i perioden hun ønsket skilsmisse. En prosess som tok flere år. Kvinnen lider av astma og grønn stær, noe som hindrer henne fra å jobbe hardt fysisk. Arbeidskontoret arrangerte en kjøkkenjobb for henne, men den ble for vanskelig. Selvom hun hadde legeattest, mente Arbeidskontoret at hun var lat og tok fra henne trygden. Hun finner enklere arbeid fra tid til annen, men har ingen fast inntekt. Ifølge sosialarbeiderens rapport sitter familien igjen med ca 1800 NOK i måneden etter at husleie og andre utgifter er betalt. ”Lev Ramot” forsyner familien med frosne kyllinger en gang i uken samt tørrmat til daglige måltider.

Familien A.D. består av 13 personer. Familiefaren har hjerte-problemer. ”Jeg har så mange medisinske utgifter så det er ikke engang mulig å beskrive vår økonomiske situasjon”, skrive han i sin stønadssøknad. Han forteller at de mottar trygd som tilsvarer
ca NOK 5000 i måneden, samt barnetrygd for fire av barna. Når husleie og faste utgifter er betalt, sitter familien igjen med ca NOK 800 i måneden. Denne summen kan vare to uker og de har problemer med å sende barna til skolen fordi han ikke kan betale for deres bussbilletter, mat, bøker og briller. Ni av barna er avhengige av briller. Familien er dypt takknemlig for maten de mottar fra ”Lev Ramot”, og sier at det hjelper psykisk og følelsesmessig fordi de derigjennom vet at det er noen som bryr seg om dem.

Frøken M. bodde i Ashdod med sin fysisk voldelige ektemann
og seks barn. Hans mishandling førte til at hun forlot ham og tok med seg barna for å bo i Jerusalem. Siden hun bare er separert har hun ingen rett på barnetrygd. Barna, som alle er under 13 år, lider av følelsesmessige problemer, bl.a. sengevæting. Lev Ramot gir denne familien ferdigmat, frosne kyllinger, tørrmat, samt nødvendige artikler i tillegg til ekstra sengetøy.

(Alle historiene er fra 2005.)

En av ti familier lider av sult
En undersøkelse foretatt av Israels Nationale Forsikrings-institutt, presentert i november 2011, omfatter 5000 familier. Den viser at 19 prosent av familiene i landet lider av matmangel, 10 prosent lider av sult og 2 prosent lider av alvorlig sult. Dette betyr at nærmere 20 prosent lever under fattigdomsgrensen i Israel i dag.