De hjertevarme nissene
Moshe Kot viser litt av varene som deles ut. Hummus og yoghurt er god og vanlig frokostmat i Israel. Zalman i bakgrunnen hjelper til.
Ikke noe kontor, ingen reinsdyr, ingen ansatte; kun en hentebil og frivillige som stiller opp hver eneste kveld eller grytidlig morgen for å bringe mat til nødstilte familier i Jerusalem.
Moshe Kot er ingen nisse. Men hjertet hans banker som en. For han har drevet ”Lev Ramot” eller ”Ramots hjerte” i vel 21 år. Han startet hjelpearbeidet med å distribuere mat sammen med andre frivillige ved siden av sin trykkerivirksomhet.
Etter ti år ble det hjelpearbeid på heltid og en symbolsk lønn. Fra kjøkkenbordet organiserer han henting, pakking, lagring og utkjøring av mat. En logistisk utfordring uten sidestykke. Kone og seks barn har også bidratt gjennom alle år. Ellers stiller i dag 150 øvrige frivillige opp minst en kveld/natt hver uke for å hente, pakke og kjøre ut maten. I løpet av året blir det distribuert 30 000 matpakker kun fra dette ene av de mange B’Yachad-støttede prosjektene som dekker hele landet.
-Hva skjer i praksis?
-Vi har et stort kontaktnett; matprodusenter, butikker, restauranter, kantiner og festlokaler. Maten som blir igjen når sel-skapet – feks bryllupsfesten – er over, får vi lov til å pakke i porsjonsbokser og ta med til trengende. Det samme gjelder mat fra kantiner og andre steder. Butikker og importører av tørrmat og hermetikk gir oss bokser som kan være litt skadet utenpå. Flere butikkjeder har en kasse ved utgangen hvor handlende legger alle slags varer i. Når det tilbys ”Kjøp to, få en gratis”, er det underforstått at den tredje legges i kassen. Øvrige forbruksvarer som vaskemiddel, shampo og tannkrem er også viktig å få med i månedsesken. En gang i måneden møtes våre frivillige medarbeidere og pakker disse eskene fulle med tørrmat, olje, saft og andre varer på rundt 30 kilo pr eske. De leveres i tillegg til den daglige porsjonen. Noen får også økonomisk hjelp til faste utgifter slik at de kan bli boende i leiligheten.
Moshe Kot viser litt av varene som legges i eskene som deles ut hver måned. Eskene i bakgrunnen veier 30 kilo.
Koht har skaffet fire lager- og kjølerom i nabolaget – til en lav leie. Her pakker de dagsrasjonene – alt fra frukt, grønnsaker og brød til youghurt og pålegg som skal være med på kveldens distribusjon. –Vi har også begynt å levere frosne kyllingpakker, da barna ofte blir flaue overfor venner de tar med hjem dersom de aldri ser at foreldrene deres koker mat i hjemmet… Dessuten står vi bak mange bar- og batmitsvaselskaper. Ingen gjester får vite at selskapet kun var mulig på grunn av oss, sier Kot.
Forblir ukjente
-Vi har bare en ganske liten bil med logoen vår (må snart byttes ut pga alder) som vi sender ut for å hente inn mat. De frivillige bringer maten med egne, anonyme biler når de kjører ut til familiene. Alle har sine ruter og starter ikke før etter solnedgang. Matposen settes utenfor døren, man ringer på og når man hører noen komme for å åpne skynder man seg ut igjen. Poenget er at bud og mottaker aldri skal se hverandre. Det har med verdighet å gjøre dersom de skulle møtes på gaten.
250 husholdninger
”Lev Ramot” bidrar i dag med hjelp til 250 husholdninger – ikke bare i bydelen Ramot, men i hele Jerusalem. Og heller ikke bare til immigranter og innfødte jøder, men også til noen arabere. Foran de religiøse høytidene samles det inn ekstra store porsjoner til alle trengende. Rundt 1000 stiller opp for å pakke og distribuere da.
«Her pakker de dagsrasjonene – alt fra frukt, grønnsaker og brød til yoghurt og pålegg som skal være med på kveldens distribusjon.»
-Hvordan får dere vite hvem som trenger hjelp?
-Via velferdsministeriet. Deres sosialarbeidere melder ifra. Det er satt i system. De som trenger hjelp er ofte eneforsørgere, familier med svært mange barn eller barn med spesielle behov, foreldre som vil investere i barnas utdannelse for å sikre deres fremtid – og som dermed prøver å fortsette å bo i et litt dyrere område enn de har råd til. Noen har ikke arbeid, andre har arbeid, men lønna er altfor lav til at de klarer å underholde familien, forteller entusiasten Moshe Kot.
—————————————————————————————–
B’Yachad betyr sammen på hebraisk og er navnet på “paraplyen” over et nettverk av individuelle små og større prosjekter over hele Israel. Hvert enkelt har sin lokale utforming i forhold til ildsjelene som driver hjelpearbeidet. Felles for alle er at de samler inn alt som vanskeligstilte mennesker kan trenge – og distribuerer det etter behov.
Frivillige donerer
De frivillige hjelperne stiller ofte også selv opp økonomisk og gir penger til et fond. Bilen deres ble i sin tid betalt med bla penger fra en ukjent donor som ga 50 000 shekel (ca 80-90 000 NOK dengang.) Blant de frivillige er også folk som selv mottar mat. Men det er det få andre som vet. Moshe Kot og ”Lev Ramot” fikk flere kommunale priser i 1999 og 2001. Sistnevnte år ble de også hedret med presidentens pris for ekstraordinær innsats.
