Verdien av å gi, gir mening for alle

Da Emilio Durlacher (56) fra Uruguay immigrerte til Israel med kone og to døtre i 2002, var det ikke første gangen han var i landet. Men som nye immi­granter trengte familien menneske­lig kontakt.
Emilio hadde bodd i Israel og arbeidet som frivillig et år i 1975 og vært på leder­treningskurs fire uker i -85. Han gikk til Tzipi Pinkus på absorbsjons­senteret i Ashdod og ba om hjelp til å komme i kontakt med noen de kunne snakke med når det blant annet gjaldt praktiske spørsmål. – Man føler seg jo nærmest hjelpeløs som et barn når man kommer til et nytt land, med nytt språk og andre måter å gjøre ting på enn det man er vokst opp med, sier han.

 

Sammen Hjemme – programmets leder Tzipi Pinkus med Emilio Durlacher. Emilio mottok hjelp fra Sammen Hjemme-programmet da han kom til Israel i 2002. Nå er tiden inne for at han selv blir kontaktperson for en ny immigrant.
Foto: Mona Ø. Beck

Tzipi, som har mastergrad i sosialtjeneste, kommunikasjon og planlegging, tok ham på ordet. Hun kontaktet Jewish Agency som var positive til å bidra med økonomisk støtte og til å videre­utvikle ideen. Hun hadde lenge sett behovet for erfarne eller innfødte kontaktpersoner for nye immigranter, og med sin opp­vekst i Polen husket hun godt hvordan hennes egne foreldre slet seg gjennom forståelsen av deres nye hjemland. I 2003 startet hun derfor Babait Beyachad, en frivillighetsorganisasjon som har sørget for kontaktfamilier for utallige immigranter.
Lik respekt
Emilio og familien fikk kontakt med en familie som snakket
samme språk, med ganske lik bakgrunn og mange felles interesser.
– I begynnelsen snakket vi om en slags ”adopsjon”, noe vi raskt gikk bort fra, fortsetter Tzipi. – Det ble helt feil, da de frivillige familiene trodde det handlet om å gi gaver. Det var tid, samtaler, opplevelser og forståelse for hvordan samfunnet fungerer som var og er viktigst for våre nye immigranter, understreker hun og tilføyer at kontakten mellom to familier må være basert på lik respekt for hverandre. – Verdien av å gi gir mening for alle, og snart kan de nye immigrantene gi mangfold igjen, smiler hun.
Lykkelige i Israel
Emilio og familien forlot Uruguay på grunn av store økonomiske nedgangstider. Selv var han revisorutdannet. – Folk emigrerte til USA og andre steder, men for oss var det kun Israel. Nå er vi hjemme, sier han fornøyd.

Takket være kontaktfamilien, som med årene har blitt som en del av hans egen familie, har han også fått ny jobb som tekniker innen kjemisk industri. Min venn har gjennom de siste 6 årene vært min sjef, smiler han. Stolt av sin kone Patricia som er stylist innen aften- og brudekjoler hos den kjente designeren Dany Mizrachi – og deres to døtre som har avtjent verneplikt og tar solid utdannelse. Den ene er allerede doktor i biokjemi på Hadassah sykehuset i Jerusalem.

Etter ti år i Israel er det tid for Emilio og kona å bli kontaktfamilie for en ny immigrantfamilie. De kommer fra Mexico med to døtre på seks og åtte år med det aller første. Familien Durlacher er klare til å gi av sin tid og vennskap til andre – det de selv trengte som nye immigranter til Israel.

“Vi ber dere hjelpe oss å oppfylle drømmen til de siste Falashmura jødene om å vende tilbake til Zion”

Det er mange munner å mette i den fattige befolkningen i Gondar-leiren. Photo: Jewish Agency

Det er mange munner å mette i den fattige befolkningen i Gondar-leiren. Photo: Jewish Agency

“Vi ber dere hjelpe oss å oppfylle drømmen til de siste Falashmura jødene om å vende tilbake til Zion.”

Slik lød bønnen fra Jewish Agency. Regjeringen i Israel har nå bestemt at arbeidet med å få de godkjente Falashmura jødene hjem skal intensiveres. Innen et år skal man være ferdig!

Derfor har man bedt Jewish Agency mobilisere venner verden over for et siste krafttak, -for det er faktisk penger det står på.

Du kan hjelpe dem hjem!

Ved utgangen av juli var det i år kommet 1.288 og man regner med at det gjenstår ca. 2.000.

Trangboddhet og lite mat preger livet i leiren. Foto: Jewish Agency

Trangboddhet og lite mat preger livet i leiren.
Foto: Jewish Agency

 

Vanskelige forhold og lang ventetid
Man kan ikke vente lengre. Forholdene i leiren i Gondar er svært dårlige. Klimaet er vanskelig. Det bor mange mennesker i hver jordhytte, som verken har kjøkken, innlagt vann eller toalett. Leiren er overbefolket og preget av fattig­dom. Var det ikke for de isra­elske matutdelingene ville folk sulte.

Isra­elske myndig­heter sørger også for under­­visning og helse­stell. Noen har ventet i 5-6 år, enkelte til og med 8. «Få oss ut, vi dro fra landsbyen for mange år siden», «Redd oss, dette går ikke lengre», «Vi drømmer kun om Zion, det er ingen vei tilbake.» ber de.

Israelske myndigheter sørger for helsestellet i Gondar. Barn og voksne blir godt tatt vare på. Foto: Jewish Agency

Israelske myndigheter sørger for helsestellet i Gondar. Barn og voksne blir godt tatt vare på.
Foto: Jewish Agency

For å lykkes med regjeringens plan venter man 600 etiopiske immi­granter nå i september.

Forhåpentligvis vil det nye mottaks­senteret som er under fullføring i Sha’ar HaNegev kunne ta imot de fleste.

 

IBIM vil bli deres første hjem, der de skal lære mange praktiske ting i tillegg til språket og sosiale koder. De skal finne seg bolig og arbeid. Det tar 2-3 år før de kan klare seg selv. En krevende og kostbar prosess – for immigranten og for Israel.

Bildene taler for seg selv. De viser forholdene jødene i Etiopia lever under. La oss hjelpe dem hjem til Israel!

Husk, hver krone teller. Sammen kan vi gjøre en betydelig forskjell.

“Vi ber dere hjelpe oss å oppfylle drømmen til de siste Falashmura jødene om å vende tilbake til Zion.” 

Ferieminne fra Ein Yael

Vi har tidligere fortalt om sommerleiren for vanskeligstilte barn i Jerusalem.  Vi vil igjen gjerne få takke våre givere som muliggjorde denne fantastiske opplevelsen for ungene.

På bildet under ser vi dem mens de baker pita (en type brød) på takke. Å lage deig fra bunnen av, for så å få være med på å steke pitaen, før de koste seg med de herlige  ferdigstekte pitaene var en del av deilige sommerminner barna kom hjem med fra leiren.

Her kan du lese mer om denne herlige sommerleiren for vanskeligstilte barn i Jerusalem.

200 millioner innsamlet siden oppstarten!

Hjertelig takk alle sammen!

25. september ble en svært spesiell dag på kontoret. Den dagen passerte vi 200 millioner innsamlet siden oppstarten i 1990.

Med en virtuell blomst takker vi for alle gavene så langt og ser frem til videre samarbeid med giverne våre!
Foto: Harald Husveg

 

Gode givere har trofast sendt oss sine bidrag for videreformidling til prosjekter som hjelper jøder hjem og letter overgangen for dem som har det vanskeligst. I tillegg til å vise kjærlighet og be for landet og folket har våre giver bidratt med økonomisk støtte. Det har satt gode hjelpere og frivillige i stand til å hjelpe nye immigranter til rette. Små og store har fått støtte og omsorg, praktisk hjelp i hverdagen, – råd, veiledning og økonomisk hjelp i et knipetak.

Som HJHs første styreleder, Anne-Marie Gravdahl, sa; «Pengene er drøye i Israel».

Prosjektene bruker dem med omtanke og oppfinnsomhet, for å hjelpe immigrantene i gang som produktive borgere. Takk for at dere gjør holdning om til handling. Prosjektene og brukerne verden rundt er takknemlige for støtten – og ikke minst – vennskapet.

Løvhyttefesten – Sukkot

En ung mann legger siste hånd på verket med å bygge en løvhytte på balkongen.
Foto: Rebekka Rødner

I syv dager feires den jødiske løvhyttefesten til minne om de 40 årene israelittene vandret i ørkenen. Løvhyttene blir satt opp med løv eller greiner som tak, slik at man kan se himmelen og stjernene gjennom ”taket” – akkurat slik israelittene kunne se stjernene i ørkenen. Løvhyttene blir pyntet med tegninger, frukt hengende fra taket, og også det som nordmenn best kjenner som juletrepynt, men som i Israel er kjent som sukkot-pynt – nemlig blanke kuler, lenker, girlandere og lysledninger.

Sukkot er en av de tre jødiske pilgrimsfestene. Høytiden har mangfold og åpenhet i sentrum – på tempelets tid var dette kjent som høytiden da man ofret flere ofringer i tempelet enn på noen annen dag. Hele 70 ofringer for verdens nasjoner ble ofret på Sukkot i tempelet i Jerusalem. I dag kommer mange jøder og ikke-jøder til Jerusalem for å feire nettopp høytiden og samværet.