Innlegg

Hjelper ungdom å velge rett vei

i , /av

Når Sapir, Daniela, Eva og Hani kjeder seg om kvelden har de en fritidsklubb de kan gå til. Her treffer de venner og kan være med på aktiviteter som favner enhver interesse.

 

Lod har i mange år vært kjent som en fattig by med mye kriminalitet. Slåssing, drap, fyll og narkotika blant de ulike minoritetene har vært et stort problem for innbyggerne såvel som for byens omdømme. Her bor et stort antall arabere, kristne og innvandrede jøder sammen med alle innfødte. I slutten av 2011 talte de til sammen 74 000.

 

Bortsett fra noen fargerike og opplyste bensinstasjoner oser byen av fattigslighet og nedslitthet. Selv om de voksne har sitt å stri med, er det barna og ungdommen som trenger støtte, omsorg og veivisere i livet. Det er også hva prosjektet handler om.

 

 

”By uten vold”-prosjektet ble opprettet av myndighetene i Israel i samarbeid med Lod

kommune i 2008. Lod var den åttende byen som kom med i samarbeidet. I dag har

prosjektene økt til hele 98 steder over hele landet. HJH støtter Israel Association for

Immigrant Children (IAIC) som igjen gir økonomisk støtte til dette tiltaket i samarbeid

med Lod kommune og myndighetene.

 

Valeria Volodarsky er ungdomsinstruktør og ansatt av kommunen ved fritidsklubben i Lod. Hun forteller at det ganske slitte huset de holder til i, blir brukt som møtested av byens pensjonister på dagtid, men på ettermiddagen og frem til midnatt på hverdager er huset åpent for all ungdom fra 12 til 18 år. Totalt er det rundt 200 unge som har funnet veien til fritidsklubben. Eller også: Klubbens ledere har funnet ungdommene og invitert dem med på laget. Femti meter bortenfor er det åpnet en ny klubb for litt eldre ungdom, men med samme mål: Hindre vold i Lod.

 

– De unge har selv malt og dekorert, de har plantet blomster rundt klubbhuset og de er med på spennende aktiviteter vi legger opp til, forteller hun.

– Hvem er de?

– De er barn av immigranter fra Russland, Etiopia, barn av innfødte samt arabiske barn. Hele spekteret. Vi finner dem på gaten, i parker, ja overalt. De fleste har problemer i livet sitt og i hjemmet, fortsetter Valeria.

 

Hun ramser opp:

Fattigdom

Foreldrene jobber til midnatt og barna må klare kveldene alene

Enslig forelder

Foreldrene er syke og barna må hjelpe med alt

Foreldrene er skilt

Brødrene eller faren er i fengsel

Nabolaget er fattig, og selv om de unge har ressurser, må de gå på de billigste skolene

 

Paradoksalt nok ble ordføreren i Lod dømt for korrupsjon for et par år siden og ble dømt til fire års fengsel. Dermed er Lod midlertidig satt under myndighetenes administrasjon – og for tiden uten en formell lokal administrasjon.

 

Men, det har ikke hindret fritidsklubben fra å gi ny livsgnist og optimisme til de unge! Her får de prøve seg på lokalt teater, de får snakke med voksne som forteller om hva som skjer i militæret, de får utvikle sine religiøse sider og ikke minst; de får lære om landet Israel. Men, viktigst av alt; de må lære seg å respektere hverandre, sin egen og andres forskjellighet, gi av seg selv og bidra med det de kan til å bygge opp det samfunnet de alle skal leve videre – og godt – sammen i.

 

– En gutt ville så gjerne oppleve å feire Pesach (den jødiske påsefeiringen), forteller Valeria. – Vi fant et hjem som mer enn gjerne ønsket gutten velkommen til å feire sammen med dem. Vi prøver så godt vi kan å finne frem til den enkeltes ønsker og behov, og vi gjør det vi kan for å tilfredsstille dem når vi ser at det er så dype ønsker fra våre ungdommer, sier hun.

 

Tre frivillige fra militæret stiller opp tre ganger i uken, og tre andre unge, ressurssterke frivillige møter de øvrige dagene. Da vi besøkte fritidsklubben var det en gjeng godt voksne menn i uniformer som stilte opp for en ung gutt som ville vite alt om militæret. Han håper at militæret kan bli hans redning til utdanning og et bedre liv.

 

– Og vi vil ta dem til steder som foreldrene aldri har hatt råd til å ta dem med til, fortsetter Valeria. – Vi har nemlig satt opp teaterturer til Jerusalem og Tel Aviv, og vi har satt opp andre turer også, slik at alle skal få komme seg ut av denne byen og få oppleve at Israel ikke bare er Lod. Nylig arrangerte vi en tur til det fantastiske lysshowet i Gamlebyen i Jerusalem. Disse turene er det mulig å gjennomføre takket være støtten fra HJH via Israel Association for Immigrant Children (IAIC), jubler hun. Og legger til at gjennom teateraktivitetene på huset har de også avdekket flere talentfulle skuespillere som kanskje kan få sine drømmer oppfylt på en scene en vakker dag.

 

Valeria forteller at de en gang i måneden møter alle som er involvert i å skape en by uten vold. Skoleledere og alle organisasjoner som har intensjoner om å bidra til en bedre hverdag for barna, er med. – Det er ikke enkelt å samarbeide, forklarer Valeria, – for vi voksne er også vidt forskjellige, men vi har et felles mål: Å gi barna et liv uten vold, rusmisbruk og trakasseringer.

 

Demografi: I 2003 presenterte den israelsk regjering en rapport om Lods sosiale og demografiske problemer. Rapporten bemerket en høy forekomst av narkotikabruk og kriminalitet, et stort antall fattige og sosiale tilfeller (om lag 10 prosent av befolkningen), og trange og vanskelige levekår blant byens arabiske befolkning. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå (CBS), var befolkningen i Lod i 2011 på 74000 innbyggere. Utdanning:

Ifølge CBS, er det 38 skoler og 13 188 elever i byen. De er fordelt som 26 barneskoler og 8325 grunnskoleelever, samt 13 videregående skoler med 4863 elever. 52,5% av 12. klassinger var berettiget til et immatrikuleringssertifikat i 2001. (Obs: Tallene har trolig endret seg noe på disse årene. Kilde: Wikipedia. Red. anm.)

Fadderbarna kjenner at støtten de får hjelper

i /av

Årlig arrangerer Selah en helg for søskenledede familier. Hva er en søskenledet familie, spør du? Dessverre er det slik at i mange immigrantfamilier i Israel, hvis tragedien rammer og forelderen/e faller fra på grunn av dødsfall eller annet, er det det eldste søskenet som stepper inn i rollen som forelder og foresatt. Disse familiene er ofte nye immigranter fra Etiopia – der søskenflokken er større og båndet tett og nært. Mange av våre fadderbarn er nettopp i en slik sårbar situasjon.

Ved en slik helg for søskenledede familier blir deltagerne delt opp i grupper, slik at søsknene som har tatt ansvaret for familien kommer i en gruppe, mens søsknene som har et eldre søsken som foresatt kommer i en annen gruppe. På denne måten kan de enkelte søsknene snakke med andre barn og unge i samme situasjon og dele erfaringer, gleder og sorger med andre som kan forstå hva de går gjennom. Sammen med Selahs ansatte og frivillige greier de å snakke seg gjennom de vanskelige tingene.

Sammenkomsten i 2012 var i Jerusalem og ble ledet av en blanding av frivillige og profesjonelle som snakker amharisk og hebraisk. Nettopp på disse sammenkomstene er det ekstra viktig at de unge får snakke på eget morsmål – slik at de kan utrykke seg så godt som mulig om den vanskelige situasjonen de er i.

De som leder seminaret er godt kjent med den enkeltes familie situasjon, – Det er nemlig ofte de samme som følger familiene året rundt, som gir dem støtte når det trengs, og gleder seg med dem, når noe går bra. De har dermed en spesiell innsikt i hvilke vanskeligheter, utfordringer og problemer barna måtte ha, og som de trenger litt ekstra hjelp med til å takle i løpet av seminaret. Det er også disse støttespillerne fra Selah som ser hvordan de unge familien takler de logistiske, praktiske og emosjonelle utfordringene i hverdagen.

 

Gledelig overraskelse

Stort sett ved slike helgesammenkomster orienteres de frivillige og ansatte i Selah ekstra grundig om alle de problemene barna har – gjennom barnas egen samtale. Til alles overraskelse og glede, ved fjorårets gruppesammentreff, kunne mange denne gangen fortelle om gode resultater i skolen blant de yngre søsknene. Spesielt gledelig var det da at samtidig mange av de eldre søsknene kunne fortelle at de følte at de også gjorde det bra – at de ikke satte livet på vent for å ta vare på småsøsknene og holde familien samlet, men at det plass til dem også oppe i det hele. Ofte blir det slik at det eldste søskenet venter med å ta utdannelse eller avbryter egen karriere for å ta vare på familien, slik at de yngre har det de trenger.

Takket være Selahs støtte til dem, deres egen innsats, og våre mange faddere her i Norge går det bedre med mange av familiene. Og det synes både på humør og på karakterkortet.

Mange av våre faddere velger å øremerke sitt fadderskapsbeløp til nettopp skolegang, og da er det morsomt å se at barna gjør det bedre på skolen, nettopp med Selahs og HJHs støtte og hjelp. Arbeidet må de gjøre selv, men vi kan lette hverdagen litt.

Dessverre fylles listen av barn som trenger faddere stadig med nye barn. Disse barna står i en spesielt sårbar situasjon, der de står uten kontaktnettverk og kulturell kunnskap til å kunne greie seg godt alene. Disse søskenledede familiene som vi beskrev over står overfor unike problemer. På grunn av den foresattes unge alder, er gjerne inntekten lav, og nettverket lite. HJHs faddere gjør en uvurderlig forskjell i disse barnas liv. Tusen takk hver en av dere!

 

Selah er der for barna som trenger det mest

i , /av

Hos Selah får de som står svakest i israelsk samfunn et nettverk, hjelp og støtte. Det er meningsfylt når man ser at de mest tragiske tilfellene ikke lenger står på bar bakke og er alene i et nytt og ukjent land, men får hjelp.

Særlig de yngste er sårbare når de kommer til sitt nye hjemland, særlig hvis de i tillegg har et handikap. Selah forteller oss at de de siste to årene blant annet har hjulpet en 8 år gammel gutt, som mistet faren sin kun 2 måneder etter at de hadde kommet til Israel. Moren hans døde i Russland 2 år tidligere. Gutten hadde ingen annen familie i Israel – og ble stående helt uten nettverk. Da han ble sendt til en kostskole, steppet Selah inn som nettverk for gutten.For å gjøre situasjonen enda mer komplisert, lider den åtteårige gutten av alvorlige synslidelser.

Takket være sosialarbeider og Selah-medarbeider Alex, fikk gutten den hjelpen han trengte Alex har passet på at gutten kunne gå til behandling hos en øyelege som har spesialisert seg på barn med akkurat guttens synslidelser, og at han har fått spesialtilpassede briller.

Bildetekst: Selahs medarbeidere, Alex foran til høyre, var samlet tidligere i år for å motta den æresfylte «People of the Decade»-prisen.

Bildetekst: Selahs medarbeidere, Alex foran til høyre, var samlet tidligere i år for å motta den æresfylte «People of the Decade»-prisen.

 

Tidligere i år mottok Seleah den prestisjetunge prisen «People of the Decade.» Det var første gang en organisasjon mottok prisen. Vi gratulerer dem og ønsker Selah alt godt i deres fantastiske arbeide fremover!

 

Ruth Bar-On, som er Selahs direktør, mottar prisen.

Ruth Bar-On, som er Selahs direktør, mottar prisen.

Youth Futures fanger opp barna tidlig og følger dem opp.

«Youth futures» får barna til å blomstre

i , , /av

Mange skoler i Israel deltar i dette prosjektet som Keren HaYesod/Jewish Agency driver. Vi besøkte en barneskole i Sderot og fikk hilse på to elever og deres hjelpere.

I Sderot er fem barneskoler og en ungdomsskole med, man har ansatt 11 hjelpere som tar seg av 144 barn og unge. I tillegg har man i Sderot også to familie-hjelpere som tar seg av 30 familier.

 

Etter tre år har han fått troen på seg selv tilbake. Foto: Øyvind Bernatek

Etter tre år har han fått troen på seg selv tilbake.
Foto: Øyvind Bernatek

Fanger opp barna tidlig

Ideen er å fange opp barn tidlig, før deres problemer blir alvorlige – og støtte dem, slik at deres sterke sider blir utviklet og hjelpe dem til å få selvtillit og selvinnsikt. Disse veiledere har pedagogisk bakgrunn og får ansvaret for rundt 15 barn hver.

 

Hjelperen følger barnet opp i fritidsaktiviteter og skolearbeid, hun går på hjembesøk og møter opp sammen med foreldrene på foreldresamtale med skolen. Hun er en brobygger, som behersker familiens språk, dersom det er språk­problemer og hun forklarer foreldrene hva skolesituasjonen krever av forberedelse og utstyr.

 

Et formingsverksted gir rom for samtaleFoto: Øyvind Bernatek

Et formingsverksted gir rom for samtale
Foto: Øyvind Bernatek

Rom for samtale og vekst

Også i skoletiden er det noen timer hvor barna er sammen med ­hjelperen enten enkeltvis eller i mindre grupper. Det er ofte en formings­aktivitet, som gir rom for en samtale.

Da vi var med, fikk vi et pappkrus som vi skulle dekorere og tilslutt skrive et ønske på. Så trakk vi et tynt stoffstykke over åpningen og festet det med en strikk. Neste oppgave var å lage et tynt pusterør, stikke et hullhull i bunnen av pappkruset og stakk pusterøret igjennom. Så fuktet vi stoffet i såpevann og blåste såpebobler ut gjennom det åpne vinduet.

Det var spennende å snakke om ønskene……

Hjelperne følger barna gjennom fire skoleår. Den beskjedne blir mer åpen, den bråkjekke litt avdempet. Barna får veiledning i ønskelig atferd. Vår venn på bildet hadde nå fått venner og gikk gla på skolen hver dag. Da han startet i programmet var det ikke slik. Jenta turte nå å snakke i klassen, etter bare to måneder – og våget også å snakke litt med oss som var helt fremmede.

En jente som overvinner sin sjenanse - og blåser skikkelige såpebobler. Foto: Øyvind Bernatek

En jente som overvinner sin sjenanse – og blåser skikkelige såpebobler.
Foto: Øyvind Bernatek

Skolen er svært tilfreds med programmet og syns det er ekstra bra at man også får familie-veiledere i en del tilfeller, slik at de store kriser kan unngås. Ofte er det svært lite som skal til før små og store blomstrer.

Portfolio Items