Innlegg

DVI gir barn og unge gratis tannpleie i Jerusalem. Barn og unge fra enhver bakgrunn er velkommen hos dem. Nytt av året er at også trengende Holocaust-overlevende kan få hjelp hos dem.

HJH nyhetsbrev august 2015

Nyhetsbrev august 2015

Fadderne gir de foreldreløse barna i Israel en fremtid de kan se frem til. HJHs fadderskapsprogram er et unikt fadderskapsprogram i samarbeid med SELAH Israel Crisis Management Center. Dyrt i Israel – og det rammer de svakeste aller hardest. En studie utført i juni 2014 viste at 4 av 10 israelere ikke klarer å få endene til å møtes. Nesten 50% av alle israelere er misfornøyde med sin økonomiske situasjon. Kuppet i Jemen gjør jødisk liv enda vanskeligere. Nyankomne jemenittiske jøder trenger vår hjelp, slik at de får en god start i Israel. Det får de bl.a. på det jemenittiske kultursenteret i Netanya, som HJH støtter.

HJH nyhetsbrev juli 2015

Nyhetsbrev Juli 2015

Unge etiopiske immigranter lærer om kropp og ansvar gjennom Ladaats program for tenåringer i Jerusalem. Arbeidet Bella Goldberg og Nelly Gluzmanelly gjør kan virke trivielt – de jobber for å utvide programmet med lokale hager der lokalsamfunnet rundt arbeider sammen for å dyrke frukt, grønnsaker, urter og blomster over hele Israel. Selah, Israel Crisis Management Center hjelper immigrantene når de står helt alene. Krisen kan komme i form av for eksempel terror, ulykke eller sykdom.

HJH nyhetsbrev mai 2015

Nyhetsbrev mai 2015

Elhanan (15) har Downs syndrom og er autist. Han har ikke språk. Tre dager i uken må han tappe og rense ut slaggstoffer fra mageregionen. Inspirerende og hyggelig jubileumsmarkering på Jødisk Museum i Oslo. Hjelp Jødene Hjem feiret 25 års arbeid for immigrantene!

HJH nyhetsbrev april 2015

Nyhetsbrev april 2015

Dere husker kanskje at i fjor skrev Rebekka Rødner om Lev Ramots arbeid der de hver uke gir ut mat til 250 fattige familier i Jerusalem? En meget generøs giver hos Hjelp Jødene Hjem øremerket en stor sum til nye kjøleskap til Moshe Kot og hans hjelpeprosjekt Lev Ramot i Jerusalem. 132% økning i antall immigranter i 2014 – forventer enda fler i 2015. Det siste året så Israel en kraftig oppsving i immigrasjonen. I 2013 immigrerte 20 000 til Israel, i 2014 økte tallet til hele 26 000 nye immigranter.

Kvinnene fra Kaukasus hjelper immigrantene fra Ukraina i Kiryat Yam

Shalva Weil, professor i sosialantropologi ved Hebrew University i Jerusalem, er leder for PNIMA, som hjelper kvinner fra Kaukasus med å få seg en utdannelse, slik at de kan jobbe og ha en inntekt. Hun forteller at kvinnene fra Kaukasus er blant dem som står nederst på rangstigen av immigrantene fra FSU – «Russerne ser ned på dem som kommer fra Kaukasus. Derfor blir de ikke akseptert blant andre russisktalende.» sier hun. De kommer med veldig lite utdannelse. Det har hatt stor betydning, det har derfor vært vanskelig for dem å integrere seg i Israel. Uten utdannelse har kvinnene hatt store problemer med å finne seg en jobb, spesielt en som også mannen og familien aksepterer.

Med midlene fra HJH gir PNIMA kvinnene en mulighet til å ta utdannelse som frisør, kosmetolog eller grafiker – alle yrker de kan gjøre hjemmefra og eventuelt senere på et kontor e.l. Mange av familiene fra Kaukasus lever veldig tradisjonelle liv, der det er forventet at kvinnene skal ta seg av alt i hjemmet. Mange av mennene liker ikke at kvinnene har en jobb utenfor hjemmet. Det gjør at økonomien i familien er meget dårlig.  Også mennene kommer til Israel med lav utdannelse, og har ikke mulighet til å finne seg høytlønnet arbeid. Hebraisken er stort sett dårlig både blant menn og kvinner – og det gjør også at muligheten for gode jobber minsker. Yrkene kvinnene får gjennom PNIMA gir dem en mulighet til å både forsørge familien sin, samtidig som de kan respektere tradisjonene.

Hvert møte er en mulighet for å lære mer om israelsk samfunn

Gjennom PNIMA møtes kvinnene jevnlig. Sammenkomstene har alltid et aspekt av læring i seg, forteller Weil. «Ethvert møte er en mulighet til å hjelpe dem til å forstå og lære israelsk samfunn bedre å kjenne.» PNIMA arrangerer blant annet utflukter for kvinnene sammen med barna deres til museer, til teater, og av og til reiser de på tur – til gamlebyen i Jerusalem eller andre relevante og spennende steder. «For mange er det aller første gang de er på et museum eller teater når de blir med PNIMA dit. Det er en stor opplevelse for dem. Det sier også noe om fattigdommen og det generelle nivået på allmenn utdannelse disse familiene har.

Ser suksessen hos barna

Shalva Weil sammen med Eli Finsveen juni 2014. Foto: Rebekka Rødner

Shalva Weil sammen med Eli Finsveen juni 2014. Foto: Rebekka Rødner

Det er gjennom barna man ser hvor stor effekt dette har i livene til disse familiene, forteller Shalva Weil. Mange av barna har tidligere gjort det veldig dårlig på skolen, noen har kanskje vært på vei ut i et liv med kriminalitet, men gjennom PNIMAs gode innflytelse på mødrene, bestemødrene og gjennom dem, familien generelt, har man sett at de gjør det bedre på skolen og ellers. Samholdet – det å vite at du har et lokalsamfunn der andre også er som deg, har også vært viktig. Det har vært tendenser til stridigheter blant noen av kvinnene og familiene tidligere, men gjennom PNIMAs hjelp har mange funnet en ro og glede med hverandre og familiene sine. Når PNIMA møtes er det ingen som får lov til å rakke ned på hverandre.

Hjelper immigranter fra Ukraina inn i det israelske samfunnet

Den siste tiden har det vært en spennende utvikling hos en av gruppene i PNIMA. Kiryat Yam har blitt utvalgt til en av byene som nå mottar spesielt mange nye immigranter, særlig fra Ukraina. Ved det siste PNIMA-møtet der ble det klart at noen av kvinnene i PNIMA har tatt seg av noen av disse nye immigrantene. De nye immigrantene fra Ukraina, Kirgistan og Moskva snakker ikke hebraisk i det hele tatt. Kvinnene fra Kaukasus snakker bare litt hebraisk – så russisk er fellesspråket. Weil er forsiktig optimistisk: «Vi lever i en interessant verden! Jeg var overrasket, men jeg håper dette går bra. Tradisjonelt har jo andre russisktalende sett ned på folk fra Kaukasus. Men på den andre siden så er jo disse kvinnene fra Kaukasus de som har bodd i Israel en stund og har kunnskap om israelsk samfunn. Alt er relativt.»

Nyheten om at disse immigrantene nå er blitt så trygge på seg selv og på sin rolle i israelsk samfunn er fantastisk. Det viser at PNIMAs arbeid fungerer – det gjør kvinnene og deres familier til noe mer enn «stakkarslig immigranter.» Det gjør dem til aktive samfunnsborger i det som er deres hjemland, Israel.

Net@-ungdommen får hjelp til sin egen fremtid med ekstra dataundervisning. Samtidig gir de tilbake til de nye immigrantene - via både hebraisk og dataopplæring. Utrolig!

De føler de er til nytte

Net@ ungdommene var i full gang, da vi kom på besøk på mottakssenteret for nye immigranter i Be’er Sheva. Vi treffer 12 – 15 lokale ungdommer som har meldt seg til et fire-årig program, fire ettermiddager i uken etter skoletid. Dette er seriøse greier; de lærer programmering, prosjektledelse, omsorg for lokalsamfunnet og teknikk. Når de har fullført dette programmet og videregående skole, står forsvaret klart til å sluse dem inn i viktige posisjoner der – gjerne med jobb videre etter avsluttet førstegangstjeneste. Eller Israels dataindustri tilbyr godt betalte jobber.

 

HJH brenner for dette programmet, som tilbys ungdommer i utkantkommunene. Det krever mye av de unge, men sikrer dem arbeid etter fullført kurs. Det er lite frafall, de unge forstår hva det gjelder – og ikke minst; de har det morsomt i et hyggelig læringsmiljø. Tanken er at de unge – som ofte kommer fra vanskeligstilte immigrantfamilier – skal kunne få en inntekt som setter dem i stand til å forsørge seg selv og trolig også hjelpe sin familie.

 

Men tilbake til jentene og guttene på datarommet i mottakssenteret denne ettermiddagen; dette var elever fra første trinn, som skulle gjøre noe for lokalsamfunnet. De kom sammen her for å finne feil på datamaskinene, reparere maskiner, få skjermene til å fungere, fjerne virus o.s.v.

 

Under kyndig veiledning av en lærer, får to unge to datamaskiner som ikke fungerer til å bli en som virker. På gangen venter noen 6 – 8 åringer fra Etiopia på at rommet igjen skal bli ledig for dem. De synes det er supert, at ungdommene kommer, så ting igjen virker som de skal. For når voksne analfabeter skal lære seg teknikk og datamaskiner, kan det lett gå i ball. Men særlig syns de viltre barna at «de små» kløner det til………

 

Vi spør Net@ ungdommene hvorfor de gjør denne jobben for nykommerne. «Vi er til nytte! Og bruker det vi har lært. Data er gøy»

Takkebrev til sosialarbeideren

Et takkebrev fra en familie som har klart å snu en negativ trend i hjemmet og utenfor til en solskinnshistorie kom til Katef leKatef:

 

«Vi har nådd slutten av perioden med møtene våre, vi fortsetter ferden alene med følelsene våre. Jentene er annerledes, de er spente og nervøse. … I begynnelsen av reisen vår kom vi til Katef leKatef med mange problemer og mye frykt, og vi trodde ikke at det fantes løsninger på problemene våre. Vi var redde for å mislykkes.» skriver familien.

 

Det har ikke vært en enkel prosess, forteller familien: Å endre vaner, å høre hva man må rette opp på, å legge om livet. Men, takket være samarbeidet med sosialarbeideren sin, Yamit Kashi, i Katef Lekatef har familien lykkes! De forteller at takket være Yamit begynte de å kunne se kjærligheten som fantes i familien og fokusere på det positive. De klarte å gjøre om den dårlige atmosfæren i hjemmet, og nå støtter de hverandre. «Etter hvert møte [med sosialarbeideren] dro vi hjem og snakket om det vi hadde lært… Du viste oss kjærligheten, varmen vi hadde i familien.» Med kunnskapen om at vi er en spesiell familie vi, klarer vi å møte utfordringene videre, skriver familien i takkebrevet.

 

“Vi håper at vi nå er på den rette veien, og at vi sammen skal klare å overkomme utfordringene og problemene som kommer sammen,” avslutter familien i brevet. Det er alltid herlig å få høre slike solskinnshistorier – spesielt når barn er involvert.

 

Vi ønsker familien lykke til videre!

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Kjære Giver!

Et årsskifte gir alltid en ekstra anledning til å stoppe opp og se hva vi har fått utrettet, og til å uttrykke takknemlighet for all sjenerøs støtte dere har gitt til vårt arbeid, men også for å tenke fremover slik at vi kan fortsette å hjelpe der det er nødvendig.
Vi er virkelig privilegerte! 2013 ble et meget godt år hvor vi nådde et optimistisk budsjett! Ved hjelp av alle små og store gaver som dere har gitt til vår bistand i løpet av 2013, har vi kunnet gjøre en helt spesiell forskjell for mange nye immigranter i Israel. Her er noen få eksempler på hva vi har kunnet utrette det siste året.
Gjennom Keren Hayesod har vi hjulpet mange jøder fra Etiopia hjem til Israel, og på denne måten virkeliggjort deres største drøm og ønske i livet.
Sammen med Ezra har vi vært med på å bringe mang unge jøder fra de tidligere Sovjetrepublikkene til Israel. De av dem som senere velger å bosette seg i Israel, kommer med mye kunnskap og sterk motivasjon og integreres lett. Ofte kommer søsken og familie etter.
Med vårt fadderskapsrosjekt i samarbeid med Selah har flere barn og unge med røtter særlig i Etiopia og de tidligere sovjetrepublikkene og som nylig har blitt foreldreløse, fått en svært viktig støtte i denne ekstremt tunge tiden. Sorgen deres er blitt lettere å bære og fremtiden har blitt tryggere.
I Safed og flere andre byer våger barn og unge, kanskje for første gang, å invitere venner og skolekamerater hjem til seg fordi vi i samarbeid med Livnot har rehabilitert foreldrenes sterkt nedslitte og ofte helsefaglige boliger.
Gjennom Pnima har vi aktivisert, sosialisert og hjulpet kaukasiske kvinnelige jøder ut i arbeidslivet. På den måten har de vunnet nytt egenverd.
Shoulder to shoulder som er et av våre nyere samarbeidsprosjekter, har hjulpet mange innvandrerfamilier til å bli selvhjulpne, både ved å ha fått jobb og god økonomistyring.
Skolebarn i Jerusalem hvor foreldre ikke har mulighet for å ta dem på ferie, har gjennom Jerusalem Foundation også sist sommer fått noen minnerike og innholdsfylte feriedager.
Net@ gir unge, særlig i utviklingsområder i Israel, en ny start i livet. I fire år har de brukt store deler av sin fritid til å lære det meste om datamaskiner. Dette virker også sterkt positivt på de øvrige skoleprestasjonene deres, og de har fått gode jobber etter endt skolegang.
Listen er lang; ca 25 prosjekter får årlig vår støtte, og da gir det seg selv at vi også klarer å hjelpe svært mange enten til Israel eller i Israel. Disse jødene som på denne måten har kunnet vende hjem til Israel blir etter hvert en meget viktig ressurs for landet. De styrker Israel på alle måter, kulturelt, vitenskapelig, økonomisk og sikkerhetsmessig. Ved å hjelpe til med innvandringen til Israel slik dere så enestående gjør, er dere derfor direkte med på å styrke og sikre Israel!
Takk for all hjelp og støtte dere gir Israel og det jødiske folk. Jeg håper dere vil ha anledning til dette også i 2014. Hjelpen trengs virkelig fortsatt, og den betyr en enorm forskjell i svært mange nyinnvandrede jøders liv i Israel. Dere er med på å gi dem et nytt og bedre liv!
Godt nytt år til alle våre venner og støttespillere!

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Øyvind Bernatek
Styrets Leder

Hjelper ungdom å velge rett vei

Når Sapir, Daniela, Eva og Hani kjeder seg om kvelden har de en fritidsklubb de kan gå til. Her treffer de venner og kan være med på aktiviteter som favner enhver interesse.

 

Lod har i mange år vært kjent som en fattig by med mye kriminalitet. Slåssing, drap, fyll og narkotika blant de ulike minoritetene har vært et stort problem for innbyggerne såvel som for byens omdømme. Her bor et stort antall arabere, kristne og innvandrede jøder sammen med alle innfødte. I slutten av 2011 talte de til sammen 74 000.

 

Bortsett fra noen fargerike og opplyste bensinstasjoner oser byen av fattigslighet og nedslitthet. Selv om de voksne har sitt å stri med, er det barna og ungdommen som trenger støtte, omsorg og veivisere i livet. Det er også hva prosjektet handler om.

 

 

”By uten vold”-prosjektet ble opprettet av myndighetene i Israel i samarbeid med Lod

kommune i 2008. Lod var den åttende byen som kom med i samarbeidet. I dag har

prosjektene økt til hele 98 steder over hele landet. HJH støtter Israel Association for

Immigrant Children (IAIC) som igjen gir økonomisk støtte til dette tiltaket i samarbeid

med Lod kommune og myndighetene.

 

Valeria Volodarsky er ungdomsinstruktør og ansatt av kommunen ved fritidsklubben i Lod. Hun forteller at det ganske slitte huset de holder til i, blir brukt som møtested av byens pensjonister på dagtid, men på ettermiddagen og frem til midnatt på hverdager er huset åpent for all ungdom fra 12 til 18 år. Totalt er det rundt 200 unge som har funnet veien til fritidsklubben. Eller også: Klubbens ledere har funnet ungdommene og invitert dem med på laget. Femti meter bortenfor er det åpnet en ny klubb for litt eldre ungdom, men med samme mål: Hindre vold i Lod.

 

– De unge har selv malt og dekorert, de har plantet blomster rundt klubbhuset og de er med på spennende aktiviteter vi legger opp til, forteller hun.

– Hvem er de?

– De er barn av immigranter fra Russland, Etiopia, barn av innfødte samt arabiske barn. Hele spekteret. Vi finner dem på gaten, i parker, ja overalt. De fleste har problemer i livet sitt og i hjemmet, fortsetter Valeria.

 

Hun ramser opp:

Fattigdom

Foreldrene jobber til midnatt og barna må klare kveldene alene

Enslig forelder

Foreldrene er syke og barna må hjelpe med alt

Foreldrene er skilt

Brødrene eller faren er i fengsel

Nabolaget er fattig, og selv om de unge har ressurser, må de gå på de billigste skolene

 

Paradoksalt nok ble ordføreren i Lod dømt for korrupsjon for et par år siden og ble dømt til fire års fengsel. Dermed er Lod midlertidig satt under myndighetenes administrasjon – og for tiden uten en formell lokal administrasjon.

 

Men, det har ikke hindret fritidsklubben fra å gi ny livsgnist og optimisme til de unge! Her får de prøve seg på lokalt teater, de får snakke med voksne som forteller om hva som skjer i militæret, de får utvikle sine religiøse sider og ikke minst; de får lære om landet Israel. Men, viktigst av alt; de må lære seg å respektere hverandre, sin egen og andres forskjellighet, gi av seg selv og bidra med det de kan til å bygge opp det samfunnet de alle skal leve videre – og godt – sammen i.

 

– En gutt ville så gjerne oppleve å feire Pesach (den jødiske påsefeiringen), forteller Valeria. – Vi fant et hjem som mer enn gjerne ønsket gutten velkommen til å feire sammen med dem. Vi prøver så godt vi kan å finne frem til den enkeltes ønsker og behov, og vi gjør det vi kan for å tilfredsstille dem når vi ser at det er så dype ønsker fra våre ungdommer, sier hun.

 

Tre frivillige fra militæret stiller opp tre ganger i uken, og tre andre unge, ressurssterke frivillige møter de øvrige dagene. Da vi besøkte fritidsklubben var det en gjeng godt voksne menn i uniformer som stilte opp for en ung gutt som ville vite alt om militæret. Han håper at militæret kan bli hans redning til utdanning og et bedre liv.

 

– Og vi vil ta dem til steder som foreldrene aldri har hatt råd til å ta dem med til, fortsetter Valeria. – Vi har nemlig satt opp teaterturer til Jerusalem og Tel Aviv, og vi har satt opp andre turer også, slik at alle skal få komme seg ut av denne byen og få oppleve at Israel ikke bare er Lod. Nylig arrangerte vi en tur til det fantastiske lysshowet i Gamlebyen i Jerusalem. Disse turene er det mulig å gjennomføre takket være støtten fra HJH via Israel Association for Immigrant Children (IAIC), jubler hun. Og legger til at gjennom teateraktivitetene på huset har de også avdekket flere talentfulle skuespillere som kanskje kan få sine drømmer oppfylt på en scene en vakker dag.

 

Valeria forteller at de en gang i måneden møter alle som er involvert i å skape en by uten vold. Skoleledere og alle organisasjoner som har intensjoner om å bidra til en bedre hverdag for barna, er med. – Det er ikke enkelt å samarbeide, forklarer Valeria, – for vi voksne er også vidt forskjellige, men vi har et felles mål: Å gi barna et liv uten vold, rusmisbruk og trakasseringer.

 

Demografi: I 2003 presenterte den israelsk regjering en rapport om Lods sosiale og demografiske problemer. Rapporten bemerket en høy forekomst av narkotikabruk og kriminalitet, et stort antall fattige og sosiale tilfeller (om lag 10 prosent av befolkningen), og trange og vanskelige levekår blant byens arabiske befolkning. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå (CBS), var befolkningen i Lod i 2011 på 74000 innbyggere. Utdanning:

Ifølge CBS, er det 38 skoler og 13 188 elever i byen. De er fordelt som 26 barneskoler og 8325 grunnskoleelever, samt 13 videregående skoler med 4863 elever. 52,5% av 12. klassinger var berettiget til et immatrikuleringssertifikat i 2001. (Obs: Tallene har trolig endret seg noe på disse årene. Kilde: Wikipedia. Red. anm.)