En jøde
Karikaturtegnerne vet godt hvordan en jøde ser ut. Vi gjenkjenner også straks jøden som strekes opp for oss. Han har stor, krum nese – glatt, sort hår, han er liten – ofte med romslig maveparti – eller han har stor, sort hatt med lange krøller nedover kinnene og lang, sort frakk. Vi aksepterer også uten videre en lang, brun kjortel, pannebånd og sandaler og ser kanskje for oss staven i hånden! – Kvinnene er vakre, beskjedne, nydelig kledd i heltdekkende kjoler og hatt – gjerne trillende på en barnevogn med to – tre barn ved siden av. “Spellemann på taket” er også en jøde vi er fortrolige med.
Jo da, vi møter dem alle sammen i Israel og de gjør oss varme om hjertet. Men tiggeren ved fortauskanten passer ikke inn i vår forestillingsverden, og heller ikke haikeren i shorts og langt hår. Hva med blondinen i tettsittende langbukser eller lårkorte skjørt – eller kranglefanten i drosjen som prøver å gi oss sin egen pris for kjøreturen? Vi aksepterer jo den unge flotte soldaten med tung utrustning, men vi har problemer med “beach-boy’en” – han som ligger på ryggen hele dagen og teller skyer. Når vi ser noe vi ikke liker, kan vi lett finne på å si noe slikt som – “men han er sikkert ikke jøde, det er jo så mange russere her!” – Jeg prøver å si noe om fordommer. Jeg har dem selv også – i massevis. Men Gud elsker oss alle. Han har skapt oss alle i sitt bilde. – Han har skapt mangfoldet. Det står til og med skrevet – “her er ikke jøde eller greker, trell eller fri – vi er alle like for Gud.” – Men likevel står jødene i en særstilling. De er Guds utvalgte – på en spesiell måte. De er Guds øyesten – de er Hans folk. Men i sin visdom har han ikke gjort dem til stereotyper! – Kanskje er det nesten tvert imot.
Det slo meg så sterkt her en kveld da vi satt i et beduinertelt og så yemenittisk folkedans. Det var bråkete musikk, tjo og hei og hopp og sprett – fantastisk akrobatikk som langt overgår våre hallingkast. Mennene danser barbent i en slags pyjamaslignende kjortel, og for et kritisk øye kan de nok se litt sprø ut, i alle fall primitive. Men andre ganger har jeg truffet de samme i andre sammenhenger – én er professor ved Haifa uni-versitetet, en annen er tannlege og en tredje er eiendomsmegler, f.eks.. Men denne dansekvelden tenke jeg – For en stor Gud vi har! – for et skaperverk! Så sjenerøs Han er – ikke bare i naturen, men også blant alle mennesketypene – blant alle folkeslagene! Og det geniale nettopp med Guds utvalgte folk – med jødene – er at de er samlet fra alle jordens kanter – “Fra alle de steder jeg har spredt dem til”, sier Herren! – Det er lenge siden, men nå henter Han dem hjem igjen” – Kanskje spredte Han dem ut over hele verden fordi de skulle ta med seg “hele verden” tilbake til Israel når tiden var inne. Og det er den jo nå!
Det er klart at de tar med seg ulike kulturer. De tar til og med seg ulike utseender! Det er fascinerende å tenke på at i Israel i dag, tales det over 100 forskjellige språk – og likevel er de ett folk! Egentlig er det et mirakel – egentlig må vi bare bøye oss i ærbødighet. –
Fra HJHs avis nr. 1/2004.
