Program for etiopiske immigranter

i , , , , /av
Aleka-programmet hos Herzog College, en av HJHs prosjekter i Israel, er viktig for etiopiske immigranter.
 
En av dem er Shegau Mekonen. Da han hørte om Aleka-programmet, som støtter etiopiske israelske ledere i utdanningssektoren, meldte han seg umiddelbart inn. Programmet tilbød en mulighet til å reflektere over egen historie, bygge fellesskap og utvikle lederferdigheter, noe det israelske og etiopiske immigrantmiljøet i Israel sårt trenger.
 
Gjennom Aleka har Shegau utviklet en dypere forståelse av sine egne styrker og hvordan han kan bruke dem til å inspirere andre. Programmet har gitt ham verktøyene til å styrke sin selvtillit, forbedre sine offentlige taleferdigheter og skape en positiv innflytelse i sitt lokalsamfunn. Det har også styrket båndene mellom deltakerne i programmet, som deler felles kultur og erfaringer. Det er godt å ikke være alene.
 
Du kan bidra med en gave til dette og HJHs andre prosjekter via vipps 79332!

Naturen og hjemlandet

i , , , , /av

Et av prosjektene HJH støtter er Shiluv, som betyr integrering på hebraisk, og er betegnelsen på prosjektene til organisasjonen HaTeva ve-HaAretz (naturen og hjemlandet).

HaTeva ve-HaAretz er en ideell organisasjon som arbeider for å hjelpe nye innvandrere med å bli integrert i det israelske samfunnet. Dette gjøres gjennom prosjekter innen utdanning, samfunnsutvikling, jødiske verdier og omsorg for miljøet. En viktig ramme rundt alt arbeidet er etablering og drift av felleshager og nå sist også «matskoger». I fjor var det rundt 3000 personer fra hele Israel som deltok i organisasjonens forskjellige aktiviteter.

Du kan bidra med en gave til dette og andre prosjekter via Vipps 79332

På bildet ser vi organisasjonens grunnlegger, Bella Goldberg til høyre, med to frivillige.

Et nytt liv i et nytt land!

i , , , , , /av

Gleden er stor når de endelig får sette bena sine i fedrenes land🇮🇱

Hele livet har de hørt om Israel, og like lenge har ønsket om å få reise hjem vært sterkt tilstede. Flere familiemedlemmer er kanskje allerede reist, og endelig er det deres tur!

Men nå begynner helt nye utfordringer. Et nytt språk skal læres, et nytt land og dets skikker og normer skal internaliseres, foreldre må finne jobber og lære seg det nye landets byråkratiske systemer.

Heldigvis finnes det gode organisasjoner som hjelper dem med alle disse tingene, og mer til. Og gjennom HJH kan våre givere bidra til dette viktige arbeidet! Bidra til at de nye immigrantene får en best mulig start på sitt nye liv i sitt nye hjemland!

Du kan bidra via Vipps til 79332!

Hjelp til etiopiske immigranter

i , , , , , /av
Telem, ett av HJHs prosjekter, hjelper unge etiopiske immigranter som står i faresonen for å falle utenfor samfunnet pga. manglende økonomi, kunnskaper og egenskaper til å klare seg som selvstendige voksne. De unge får mulighet til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom et program der de bor et år på kibbutz og samtidig får undervisning på læresteder. Målet er at de unge etter et år skal ha fått de nødvendige redskapene til å kunne få seg en jobb, videre utdannelse, og kunne klare å håndtere voksenlivet uten storsamfunnets hjelp.
Vil du bidra til dette arbeidet? Vipps en gave til 79332

Hjelp til russisktalende immigranter

i , , , /av
Dette er Ira Usvizky, som flyttet til Israel fra tidligere Sovjetunionen. Når man er helt ny i et nytt land, er det mye som er uvant og ofte vanskelig å forstå. Et av HJHs prosjekter, Machanaim, hjelper russisktalende immigranter med å finne seg til rette i sitt nye hjemland 🇮🇱

Som Ira beskriver det: «Den dypeste gleden her, i Israel, er at Machanaim møter oss med informasjon, bøker, forelesninger og undervisning om forskjellige temaer. Og så mange aktiviteter for barn og voksne, og spennende turer rundt om i landet de organiserer! Det er så interessant! Ikke minst hjelper de dem som ønsker det med byråkratiet i Israel når det gjelder deres jødedom.»

Vil du bidra til dette arbeidet? Vipps til 79332

Flight 404 Ethiopian Air fra Addis Adeba

i , , , /av

“Nå står jeg utenfor hotellet – hvit Mazda.” SMSen tikket inn kl 01:00 om natten. Straks etter kjører jeg sammen med direktør for Europa-avdelingen i Keren Hayesod, rabbiner Ari Abramowitz ut av Jerusalem i retning Ben Gurion flyplassen. Trafikken er overraskende tett, luften er svært kjølig denne marsnatten.

 

Vi skal være med på å ta imot 52 nye immigranter fra Etiopia. På flyplassen venter Maayan Navon, ansvarlig for mottaket av denne gruppen som kommer med ordinært rutefly. I ventehallen står forventningsfulle slektninger, venner og kontaktpersoner – det er overraskende mye aktivitet her klokken to om natten.

 

Sammen med Maayan venter tolv evangeliske kristne fra Hamburg. De er også Keren Hayesods gjester, som jeg. Vi har alle sett fram til å få ønske en immigrantgruppe fra Etiopia velkommen.

 

Forsinket fly

Vi blir nøye kontrollert og slipper så inn bakveien, forbi bagasjebånd og passkontroll, inn i området der reisende kommer gående fra flyene. Her får vi beskjed om å vente. De tyske gjestene har med smågaver og øver på et innslag som de har laget for å glede de nyankomne etiopierne. Flyet er forsinket, men det er mye å se på, bølge etter bølge med reisende kommer, mange ortodokse fra forskjellige steder i Øst-Europa som skal samles for å markere dødsdagen til menighetens grunnlegger, – familier med mange barn på vei hjem fra familiebesøk i USA.

 

Endelig kommer beskjeden –“De har landet” og vi går ut på rullebanen gjennom en sidedør.

Det er disig og småkaldt, men brått kommer en buss ut av nattemørket og vi får komme på. 52 slitne immigranter i finstasen smiler sjenerte til oss etter mange timers reise. De tolv fra Hamburg stiller seg opp bak i bussen og synger israelske sanger vi alle kjenner – og nå smiler mange fra øre til øre – dette er stas!

 

Vi kjører noe som føles svært lenge og kommer til slutt til den gamle terminalbygningen, hvor vi alle går inn. Folk blir bedt om å sette seg. Det står vann på flaske og sandwicher pakket i cellofan på bordene. Immigrantene rører det ikke, før de får vite at det er bare å forsyne seg. Mat pakket i slike poser er noe nytt, så turlederne må vise hvordan man åpner dem.

 

Tre generasjoner

Gruppen består av familier – i noen tilfeller tre generasjoner, og enslige. De enslige er mest unge gutter. Alle venter nå spent på å bli kalt inn på immigrasjonskontoret der de får ID-kort, helseforsikringskort og annen informasjon. I mellomtiden synger vennene fra Tyskland, viser sine danser, synger og spiller fløyte. Og de deler ut smågaver, særlig er ballonger til barna svært populært. Ventetiden er lang for de små, men de utforsker lokalet, leker med sine nye venner og virker mindre slitne enn sine foreldre.

 

Når alle formaliteter er overstått, går immigrantene inn i fire forskjellige busser. De mest barnerike familiene skal til mottakssenteret IBIM utenfor Sderot, stedet som HJHs givere støtter. Mindre familier har en to og en halv times busstur foran seg til et senter nord for Naharia, opp mot den libanesiske grensen. De enslige drar til to forskjellige senter i det sentrale Israel.

 

Klokken er 4.15. Dagen i Israel begynner snart, men dagen har allerede startet for disse 52 nyeste av Israels immigranter. Det har vært en følelsesladet og inntrykksrik morgen for oss alle sammen. Vi vinker farvel og ønsker dem alt godt i deres nye tilværelse.

 

Bildetekster, bilder i prioritert rekkefølge

 

Bilde Etiopiere ankomst 140313,3.2013 213:

OBS: Dette bildet kan beskjæres en del i bunnen og toppen, og evt også på høyre side.

 

Den gamle terminalbygningen på Ben Gurion er rammen for 52 etiopieres første og nattlige møte med Israel.

 

Bilde Etiopiere ankomst 140313,3.2013 247:

Selv om det er flere generasjoners lengsel som nå blir oppfylt, er det mange formaliteter som må ordnes.

 

To jøder fra Jemen som er kommet hjem til Israel. Foto: Øyvind Bernatek

Rescuing Jews in crisis

i , , /av

Styret i HJH bevilget i april penger til mange gode formål. Et av dem het «Rescuing Jews in Crisis» – organisert av Jewish Agency. Dette prosjektet omfatter jøder som er i fare og som må ut av «lukkede» land. Naturlig nok er det ikke noe man snakker høyt om, men innimellom kommer det noen gladmeldinger. Det er godt å vite at de til slutt er i sikkerhet i fedrenes land.

 

Denne gangen var det 17 medlemmer av flere familier som endelig ble gjenforent etter to års adskillelse. Det er ikke mange jøder igjen i Jemen, og man er bekymret for deres sikkerhet. For to år siden greide man å få barna ut, til Sør-Amerika. Da de voksne nå i august kom til Israel, ble familiene lykkelig gjenforent og etablerer seg nå sammen i Beer Sheva.

 

Jewish Agency sier at den hemmelige aksjonen var et resultat av den økende bekymring for de til dels små jødiske samfunn i arabiske land med store politiske omveltninger.

 

Den Jemenittiske Foreningen i Israel gjør en stor innsats for å hjelpe nye immigranter til rette. Styreleder Yigal Ben-Shalom forteller også at de arbeider for å bevare kunnskapen om jemenittisk kultur i Israel.

Det gjenstår mange strevsomme dager

i , , , /av

Jewish Agency har nå avsluttet sitt arbeid i Etiopia. Alle personer som ble godkjent for innvandring til Israel, er nå kommet hjem. Det er rimelig at man vil få kontakt med flere jøder der nede, men det vil fra nå av bli arbeidsoppgaven til den israelske ambassaden i Addis Abeba. De vil også ta seg av søknader om familiegjenforening. Sammen med Israelsvenner verden over har HJHs givere bidratt til all forberedelsene i Gondar og flyreisen til Israel. Hjertelig takk skal dere ha for at dere gjennom årene bidro til at dette ble mulig.

 

Men når den etiopiske immigranten setter foten på israelsk jord, gjenstår det en stor innsats før innvandreren føler seg hjemme og kan greie seg på egenhånd. For denne gruppen må vi alle hjelpe i integreringen. Tross gode forberedelser i Gondar vil de fleste av dem som er kommet i denne omgang trenge fortsatt hjelp i flere år. De bor nå i mottakssentre og skal lære seg språket og kulturen. I Israel er det et annet kosthold og en annen æreskode. Arbeidslivets regler er annerledes. Og hva er en bankautomat? Hvordan fungerer skolen og hva forventes av foreldre som selv ikke kan lese og skrive?

 

Det blir en lang vei å gå for den enkelte og påkjenningene på familiefellesskapet blir store. Kanskje får mor jobb, men ikke far. Kanskje vil ungjenta sminke seg og være ute med venner. Eller hun vil ha et ord med i laget ved valg av ektefelle. Barna som ofte tar språket lettere enn voksne, må ofte være tolker for foreldrene. De er med på møte med skolen, hos legen, hos myndighetene. Noen får store omsorgsbyrder og må ta ansvar for småsøsken. Oppgaver som barn burde slippe.

 

Men uansett – vi skal være der for dem, gjennom prosjekter HJH støtter. Vi vil gjøre hverdagen lettere, slik at de føler at de er kommet hjem og er velkomne. Ditt bidrag vil gjøre livet litt lettere for de nye immigrantene.

Nye immigranter fra Etiopia

i , , /av

28.august kom 400 nye immigranter fra Etiopia til Israel. På flyplassen ble de ønsket velkommen til fedrenes land av president Simon Peres. Deretter fikk de treffe slektninger og venner som hadde ventet på dem – ofte i flere år. Det ble rørende gjensyn.

 

Ved utgangen av juni bodde det 2.469 etiopiske familier med 6.836 medlemmer fordelt på 17 mottakssentre. Sentrene melder om at immigrantene som er kommet gjennom dette siste krafttaket, har blitt godt forberedt av de ansatte i Etiopia, slik at overgangen til det israelske samfunnet går lettere. Mange har grunnleggende hebraiskkunnskaper. De har også større forståelse for hva som skal til for å skaffe seg jobb. Nå regner man med at de fleste familier er ute av sentrene etter et par år, men man tidligere regnet tre.

 

Halvparten av de immigrantene som kommer til Israel nå kommer fra tidligere Sovjet og Tyskland. Tyskland har hatt svært gunstige ordninger for jødiske immigranter fra Sovjet, men det er ikke alle som har funnet seg til rette. Noen få kommer derfor videre til Israel (43 i første halvår) – og de blir statistisk slått sammen til en gruppe. Immigrasjonen fra Frankrike øker prosentvis og 577 kom i første halvår.

 

Dette speiler noe av den innsats Keren HaYesod og Israel gjør for å hjelpe jøder hjem.

Minnedag for dem som aldri nådde hjem

i , , /av

Tusenvis av jøder fra Etiopia hadde møtt frem på Herzlfjellet den 8. mai for å minnes sine kjære som døde underveis på reisen til Israel. Minneseremonien har vært avholdt hvert år siden 2007.

Det var en alvorstynget president Shimon Peres som foresto kransenedleggelse på vegne av staten.

– Mange av dem som utvandret fra Etiopia klarte ikke reisen til sitt jødiske hjemland. I dag, på denne store minneseremonien, vil den israelske stat ære deres minne og deres tapperhet. Historien om ”Exodus fra Etiopia” er et innkaplset etos i vårt folk, deres mot – deres ånd som var en kilde til stolthet, ikke bare for deres samfunn, men for oss alle. Her, ved siden av vårt nasjonale flagg, hilser vi dere alle. Her og nå, ved siden av dette monumentet (Theodor Herzls grav, red. anm.) bøyer vi våre hoder til minne om de etiopere som omkom på reisen til Israel. For oss er de helter som falt på sin post, sa presidenten.

President Shimon Peres sammen med første kvinnelige knesstrepresentant fra Etiopia, Pnina Tamano-Shata (32), til høyre.

President Shimon Peres sammen med første kvinnelige knesstrepresentant fra Etiopia, Pnina Tamano-Shata (32), til høyre.

Peres var bare en av flere ledere innen forsvaret, ulike organisasjoer og politikere som æret de døde med kranser og ærbødige hilsner denne dagen. Blant dem var også den ferske knessetrepresentanten som første immigrantkvinne fra Etiopia; Pnina Tamano-Shata (32). Hun hadde dessuten sete nærmest presidenten under seremonien.

Flere talere kom med sterke historier og noen fortalte om sin store kjærlighet til Israel som selve drivkraften for å klare påkjenningene fra de startet på deres livs reise og utvandret fra Etiopia. Da alle reiste seg og sang Hatikva, var knapt et øye tørt.

Det anslås at rundt 4 000 døde underveis til sine forfedres elskede hjemland. Noen av dem vi snakket med, syntes det var litt merkelig at minnedagen sammenfalt med Jerusalemdagen som er en stor festdag til minne om syv-dagerskrigen i 1967 og gjenerobringen av Jerusalem, men de fleste fant det godt å starte med sorg og ende dagen i glede.

 

På Herzlfjellet er det nå en egen minnepark over de falne etiopiske jødene.