PNIMA – gruppen som gir immigrantkvinnene fra Kaukasus mot og ferdigheter til å klare seg i Israel. Organisasjonen Ung Fremtid (Youth Futures) hjelper og støtter barna på et så tidlig tidspunkt som mulig. De styrker deres selvtillit og forsøker å løse problemer som plager dem og ikke minst: Åpner barnas øyne for deres iboende muligheter.
Mange skoler i Israel deltar i dette prosjektet som Keren HaYesod/Jewish Agency driver. Vi besøkte en barneskole i Sderot og fikk hilse på to elever og deres hjelpere.
I Sderot er fem barneskoler og en ungdomsskole med, man har ansatt 11 hjelpere som tar seg av 144 barn og unge. I tillegg har man i Sderot også to familie-hjelpere som tar seg av 30 familier.
Etter tre år har han fått troen på seg selv tilbake.
Foto: Øyvind Bernatek
Ideen er å fange opp barn tidlig, før deres problemer blir alvorlige – og støtte dem, slik at deres sterke sider blir utviklet og hjelpe dem til å få selvtillit og selvinnsikt. Disse veiledere har pedagogisk bakgrunn og får ansvaret for rundt 15 barn hver.
Hjelperen følger barnet opp i fritidsaktiviteter og skolearbeid, hun går på hjembesøk og møter opp sammen med foreldrene på foreldresamtale med skolen. Hun er en brobygger, som behersker familiens språk, dersom det er språkproblemer og hun forklarer foreldrene hva skolesituasjonen krever av forberedelse og utstyr.
Et formingsverksted gir rom for samtale
Foto: Øyvind Bernatek
Også i skoletiden er det noen timer hvor barna er sammen med hjelperen enten enkeltvis eller i mindre grupper. Det er ofte en formingsaktivitet, som gir rom for en samtale.
Da vi var med, fikk vi et pappkrus som vi skulle dekorere og tilslutt skrive et ønske på. Så trakk vi et tynt stoffstykke over åpningen og festet det med en strikk. Neste oppgave var å lage et tynt pusterør, stikke et hullhull i bunnen av pappkruset og stakk pusterøret igjennom. Så fuktet vi stoffet i såpevann og blåste såpebobler ut gjennom det åpne vinduet.
Det var spennende å snakke om ønskene……
Hjelperne følger barna gjennom fire skoleår. Den beskjedne blir mer åpen, den bråkjekke litt avdempet. Barna får veiledning i ønskelig atferd. Vår venn på bildet hadde nå fått venner og gikk gla på skolen hver dag. Da han startet i programmet var det ikke slik. Jenta turte nå å snakke i klassen, etter bare to måneder – og våget også å snakke litt med oss som var helt fremmede.
En jente som overvinner sin sjenanse – og blåser skikkelige såpebobler.
Foto: Øyvind Bernatek
Skolen er svært tilfreds med programmet og syns det er ekstra bra at man også får familie-veiledere i en del tilfeller, slik at de store kriser kan unngås. Ofte er det svært lite som skal til før små og store blomstrer.
Kontonummer: 3000.21.42828
Doner og betal med PayPal:
