Innlegg

DVI gir barn og unge gratis tannpleie i Jerusalem. Barn og unge fra enhver bakgrunn er velkommen hos dem. Nytt av året er at også trengende Holocaust-overlevende kan få hjelp hos dem.

Fadderne gir de foreldreløse barna i Israel en fremtid de kan se frem til

Med god norsk hjelp på veien klarer de seg!

Vi kan ikke få sagt det ofte nok: Fadderskapsprogrammet hos HJH gjør en enorm forskjell i fadderbarnas liv. Kanskje har du lest det før – i nyhetsbrevet vårt, eller på websiden vår. Men, det er faktisk det som er realiteten.Ruth Bar-On leder arbeidet til SELAH. Det SELAH får til, de mange menneskene de hjelper - arbeidet er en hjertesak for alle som jobber og er frivillig.

HJHs fadderskapsprogram er et unikt fadderskapsprogram i samarbeid med SELAH Israel Crisis Management Center. Disse aller yngste immigrantene, barn og unge som har blitt foreldreløse, eller på annet vis lever i en foreldreløsliknende situasjon, og som nå blir tatt vare på av eldre søsken eller besteforeldre får tildelt 2 eller 3 faddere. Antall faddere kommer an på situasjonen og behovene til fadderbarna. Fadderskapet er personlig og varer vanligvis frem til barna fyller 21 år.

retreatforeldrel_seetiopiereEDK_2399Tenåringer er også barn – som trenger ekstra hjelp

Den siste tiden har vi sett at det har vært tilsig av litt eldre barn som står på ventelisten vår – gjerne tenåringer. Det kan kanskje virke overraskende at såpass «gamle» immigrantbarn trenger hjelp. Men ofte trenger de faktisk mer hjelp enn de yngre barna. De skjønner tross alt hva som har skjedd, men er ofte ikke klar over omfanget av hva det vil bety for dem og familien. I tillegg har de også de vanlige tenåringsutfordringene som de skal takle – skole, fremtid etc, og det hele på hebraisk, som de ofte ikke behersker veldig godt som nye immigranter. Også blant tenåringsfadderbarna er det snakk om store tragedier som ligger bak. Foreldre som dør tragisk i en bilulykke, overraskende dødelig sykdom og terroraksjoner e.l. – dette er kun noen av de tragiske omstendighetene som har rammet disse ekstra sårbare barna. Ungdommene som var i ferd med å akklimatisere seg til en ny hverdag i Israel blir ekstra hardt rammet av tragedien. De har lite nettverk, få venner og ingen som kan hjelpe. De eldre søsknene eller besteforeldrene som skal ta vare på dem trenger ofte selv ekstra hjelp. Dermed blir hjelpen fra SELAH og de norske fadderne ekstra viktig.

Hvordan gjør de norske fadderne en forskjell?

Ruth Bar-On, daglig leder hos SELAH, forteller at en stor forskjell selvfølgelig er det økonomiske. De 250 kr i måneden fadderne gir, gjør at disse barna har mulighet til å kjøpe de skolebøkene de trenger, eller et par joggesko, eller et par briller, for å bare gi noen eksempler. Fadderne kan også velge hvilket formål pengene skal gå til, eller la det være opp til den foresatte som bestemmer sammen med SELAH hva barnets største behov er ved enhver tid. Vi snakker ikke om luksusting, men heller ikke mat og strøm til husholdningen, nei dette er ting som barna trenger, som ellers ville vært meget vanskelig for disse små immigrantfamiliene å klare økonomisk. Dessuten er den psykologiske støtten enormt viktig, forteller Ruth. Barna og de som tar vare på dem er fullt klar over at de har norske faddere som er i Norge og heier på dem, og støtter dem til en bedre fremtid. De vet godt at uten fadderne ville situasjonen deres vært en helt annen en.

Besteforeldre på SELAH worksop. Som en del av fadderskapet får både barn og foresatte oppfølging - både i hverdagen, og også på spesielle seminarer der de møter andre i samme situasjon.

Besteforeldre på SELAH worksop. Som en del av fadderskapet får både barn og foresatte oppfølging – både i hverdagen, og også på spesielle seminarer der de møter andre i samme situasjon.

Mulighet for å gi ekstragaver – Noen faddere velger også å sende gaver til jul, til bursdag og til konfirmasjon. Noen faddere velger også å sende ekstra penger i tillegg til de 250, slik at det skal være ekstra å rutte med. Og noen faddere velger også å sende ekstra penger til et utdanningsfond for barnet, slik at det skal være lettere for barnet å få seg en høyere utdannelse ved endt videregående skole. Dette er personlig valg som hver fadder tar. Fadderbarna er takknemlige for enhver hjelp de får.

Barnas sikkerhet og trygghet kommer først

Både for SELAH og for HJH er det barnas trygghet og sikkerhet som står i høysetet. Derfor får HJHs fadder vite barnets fødselsmåned og år, men hverken bilde eller navn av fadderbarna sine, dette for å beskytte barna. Men, alle faddere får tilsendt oppdatering en gang i året om hvordan det står til med fadderbarnet. SELAH passer på og følger opp barna i løpet av året.

Hos SELAH snakkes det blant annet russisk, amharisk, hebraisk og spansk. Slik kan sosialarbeiderne, psykologene og de andre ansatte og frivillige kommunisere og veilede immigrantene i krise, på det språket de trenger.

Micha Feldmann gir hele seg til SELAH og barna de hjelper. Han kjenner deres sorger, vet hvilke tragedier som ligger bak. Han hjeloper dem til en bedre fremtid og gleder seg med dem når det går riktig vei.

Micha Feldmann gir hele seg til SELAH og barna de hjelper. Han kjenner deres sorger, vet hvilke tragedier som ligger bak. Han hjeloper dem til en bedre fremtid og gleder seg med dem når det går riktig vei.

Forskjellige familier har forskjellige behov, forteller Ruth Bar-On. Blant de russisktalende immigrantene er det gjerne en bestemor som tar ansvaret for de foreldreløse barna, mens hos etiopiske immigranter er det stort sett et eldre søsken, gjerne ikke eldre enn 20 år gammel, som tar ansvaret for resten av søskenflokken. Slik ser vi at immigrantkultur spiller inn, og gjør at de forskjellige familiene har vidt forskjellige behov.

De etiopiske eldre søsknene som tar vare på sine ynger søsken er unge og fysisk sterke, men har liten erfaring, lite nettverk og få ressurser. De trenger hjelp til å finne frem i byråkratiet, til å finne ut av hvordan man oppdrar barn – og ikke minst; de setter sine egne liv på vent ofte, slik at familien kan være samlet mens de yngre barna vokser opp.

Besteforeldre som blir foreldre – igjen

Hvordan kan jeg beskytte barnebarnet mitt? Hva har jeg å gi til dette barnet, når jeg trenger så mye hjelp selv? Jeg oppdro barna mine for 30 år siden i et annet land – hvordan kan jeg gjøre det igjen? Hvordan sier jeg ‘nei’ til et barn som har vært igjennom så mye? Burde jeg la barnebarnet mitt kalle meg mamma? Hva skjer hvis jeg skulle dø?

– Dette er noen av spørsmålene besteforeldrene som plutselig skal være foreldre for disse foreldreløse barna stiller seg selv – og sosialarbeiderne hos SELAH. Gjennom SELAH får både barna og besteforeldrene hjelp til å finne svarene de trenger, og oppfølgingen de trenger.

Gjennom fadderskapsprogrammet gjør fadderbarna – og hele familien – det bedre

Fadderbarna har tragiske skjebner som de skal legge bak seg og bygge nye og gode liv i fedrenes hjemland. Gjennom fadderskapsprogrammet ser man at disse unge immigrantene, som har en tøff oppoverbakke å gå, klare seg bedre enn de ellers ville. Fadderbarna gjør det bedre på skolen og legger grunnlaget for en bedre fremtid. Besteforeldrene og de eldre søsknene som tar vare på dem klarer seg også bedre – de klarer å finne en egen identitet og ikke bare som foresatt. Ruth Bar-On og hennes stab gjør underverker for disse immigrantfamiliene – alt takket være de norske fadderne!

SELAH arrangerer worksops der besteforeldrene får hjelp og støtte, og der de kan få råd av andre i samme situasjon. Det hjelper å vite at man ikke er alene.

SELAH arrangerer worksops der besteforeldrene får hjelp og støtte, og der de kan få råd av andre i samme situasjon. Det hjelper å vite at man ikke er alene.

Vil du være med på laget? Slik blir du fadder: Send oss en epost til post@hjhome.org eller meld deg via fadderskapsskjemaet på nettsiden vår.

Net@-ungdommen får hjelp til sin egen fremtid med ekstra dataundervisning. Samtidig gir de tilbake til de nye immigrantene - via både hebraisk og dataopplæring. Utrolig!

De føler de er til nytte

Net@ ungdommene var i full gang, da vi kom på besøk på mottakssenteret for nye immigranter i Be’er Sheva. Vi treffer 12 – 15 lokale ungdommer som har meldt seg til et fire-årig program, fire ettermiddager i uken etter skoletid. Dette er seriøse greier; de lærer programmering, prosjektledelse, omsorg for lokalsamfunnet og teknikk. Når de har fullført dette programmet og videregående skole, står forsvaret klart til å sluse dem inn i viktige posisjoner der – gjerne med jobb videre etter avsluttet førstegangstjeneste. Eller Israels dataindustri tilbyr godt betalte jobber.

 

HJH brenner for dette programmet, som tilbys ungdommer i utkantkommunene. Det krever mye av de unge, men sikrer dem arbeid etter fullført kurs. Det er lite frafall, de unge forstår hva det gjelder – og ikke minst; de har det morsomt i et hyggelig læringsmiljø. Tanken er at de unge – som ofte kommer fra vanskeligstilte immigrantfamilier – skal kunne få en inntekt som setter dem i stand til å forsørge seg selv og trolig også hjelpe sin familie.

 

Men tilbake til jentene og guttene på datarommet i mottakssenteret denne ettermiddagen; dette var elever fra første trinn, som skulle gjøre noe for lokalsamfunnet. De kom sammen her for å finne feil på datamaskinene, reparere maskiner, få skjermene til å fungere, fjerne virus o.s.v.

 

Under kyndig veiledning av en lærer, får to unge to datamaskiner som ikke fungerer til å bli en som virker. På gangen venter noen 6 – 8 åringer fra Etiopia på at rommet igjen skal bli ledig for dem. De synes det er supert, at ungdommene kommer, så ting igjen virker som de skal. For når voksne analfabeter skal lære seg teknikk og datamaskiner, kan det lett gå i ball. Men særlig syns de viltre barna at «de små» kløner det til………

 

Vi spør Net@ ungdommene hvorfor de gjør denne jobben for nykommerne. «Vi er til nytte! Og bruker det vi har lært. Data er gøy»