Innlegg

HJH info avis juni 2016

Informasjons avis juni 2016

/i , /av

I fjor dro 7 300 jøder fra Ukraina til Israel. Det var 25 prosent flere enn året
før. Krigen i Øst-Ukraina gjør livet uutholdelig for mange og utrygt for enda
flere. Les om Familien Tarasov fra Donetsk og flere andre.
Støtte til immigrantbarn som har sosiale og psykiske problemer kjennetegner flere av de prosjektene som HJH støtter. Les oversikten over 25 gamle og nye prosjekter
Vakre og sorgfylte minnesmerker, snublestener.
Gjenvalg og gjensyn, HJH avholdt sitt årsmøte i midten av april i lokalene på Holbergs plass.
Selah støtter immigranter som har fått en ekstra tung start på livet i Israel gjennom
tap av foreldre og andre traumatiske opplevelser. Ikke bare mangler de
penger og kapital. De mangler også den naturlige støtten fra familie og venner.

Les mer
Nyhetsbrev november 2015

Nyhetsbrev november 2015

/i /av

Keren Klita bringer glede og helse til de eldre russisktalende beboerne på Hotel Diplomat Ukrainas jøder ønsker å vende hjem til Israel. Vi må hjelpe dem mens de ennå kan reise. Child at Risk, Selah gir de en sjanse. Siden starten i 1993 har Selahs ansatte og mange frivillige| hjulpet mer enn 25.000 immigranter i Israel. Vårt fadderbarnprosjekt jobber med barn som er i en «foreldreløs-lignende stuasjon». Med Fadderordningen og Selahs hjelp gjennom veiledning og økonomisk støtte hjelper vi dem til et mer stabilt liv.

Les mer
To generasjoner av Shefter-familien ser forventningsfulle frem til sine nye liv i Israel. Bestemor og bestefar Ludmila, 64 og Simon, 65, sønn Jevgenij, 34, svigerdatter Julia, 33 samt barnebarn Anastasia, 10. Simon er pensjonert gullsmed, Jevgenij har BA som mekanisk ingeniør. Alle kommer fra Dnepropetrovsk-regionen. De kommer fordi de mistet sine jobber, for å få oppfylt sine drømmer om å reise til Israel, og ikke minst for å gi Anastasia sjansen til et meningsfylt, jødisk liv. Foto: Mona Ø.Beck

132% økning i antall immigranter i 2014 – forventer enda fler i 2015

/i /av

Det siste året så Israel en kraftig oppsving i immigrasjonen. I 2013 immigrerte 20 000 til Israel, i 2014 økte tallet til hele 26 000 nye immigranter. Man regner med at dette er en trend som bare kommer til å fortsette – i løpet av 2015 tror man at så mange som 30 000 nye immigranter vil komme til landet.IMG_0974

Immigrantene fra Vest-Europa – et voksende fenomen
Immigrantgruppen fra Europa økte med 88% fra 2013 til 2014. For alle første gang var det immigrantene fra Frankrike som var på topp av alle immigrantgrupper som kom til Israel. 7000 nye immigranter kom fra Frankrike i løpet av 2014. Det var også stor økning i immigrantene fra andre vesteuropiske land, slik som Italia. Dette er en indikasjon på den bekymring mange jøder i Europa nå har for jødenes situasjon.
I Frankrike og Storbritannia økte hatkriminalitet mot jøder fra rundt 500 tilfeller i 2013 til over 1000 tilfeller i 2014 i begge landene. Det var spesielt mange tilfeller i juli-august, under Operation Protective Edge. Situasjonen i Israel blir brukt av ekstremister som en unnskyldning til å angripe bl.a. jødiske menigheter og skoler over hele Europa. I august 2014 ble for eksempel Carolineskolen, den jødiske skolen i København, for første gang offer for hærverk, med knuste ruter og antijødisk graffiti som «Ingen fred til dere, zionistsvin.» Også i norske media har vi det siste året kunnet lese om at norske jøder bekymrer seg, noen er redde.
Immigrantene fra Ex-Sovjet fortsetter å komme
Situasjonen i Øst-Ukraina er fortsatt prekær for mange. Keren Hayesod regner med at 10 000 ukrainere ønsker å emigrere til Israel, og har satt inn ekstra innsats for å hjelpe så mange som mulig. Samtidig ser vi at det er ikke bare fra krigsområdene i Øst-Ukraina der det har økt i antall immigranter. Også fra andre områder i Ukraina, som Kiev, og også fra Russland kommer det flere. Situasjonen i Russland, både økonomisk og politisk, har fått mange jøder der til å bekymre seg for fremtiden, og mange lurer nå på om fremtiden vil se lysere ut i Israel. Vi ser derfor også at det er mange som kontakter Jewish Agency, Keren Hayesod, Ezra og andre organisasjoner som hjelper jøder å gjøre aliya fra Ex-Sovjet. De har mange spørsmål om hva, hvordan og hvor fort kan prosessen gjøres? Mange forbereder seg på å flytte, uten å ha spesifikke planer om når ennå – «bedre føre var enn etter snar.»
Trenger vår hjelpamit_falashmura 222
Det sier seg selv at med så mange nye immigranter blir det stort press på alle de instansene som hjelper de nye immigrantene i Israel. De trenger flere ressurser til å hjelpe de mange som kommer. Selv hvis de nye immigrantene kommer fra land som Frankrike, skal de likevel for eksempel lære språket på en av de mange ulpanene, de offentlig språkskolene, i Israel, når de kommer. Språket er helt essensielt for å få jobb og for å kunne klare seg i sitt nye hjemland. Alle immigranter må også innom de mange immgirasjonskontorer etc for å få riktig immigrasjonspapirer, id-kort etc. Mange trenger hjelp til å finne en jobb og til å finne seg et sted å bo. Med en så stor økning på immigrantgruppen årlig er det klart at immigrasjonshjelpernes ressurser er sprengt – og de trenger nå vår hjelp til å hjelpe de mange nye immigrantene i Israel.

HJH nyhetsbrev mars 2015

Nyhetsbrev mars 2015

/i /av

Lea Rosenfeldt har undervist på Ulpan Halom i mange år, og har sett elev etter elev komme gjennom ulpanens dører, og mange av dem reise til Israel godt utrustet med hebraiskkunnskapene de har fått på ulpanen. Øst-Ukraina – usikre dager: Det bor ca 200 000 jøder i Ukraina, fordelt på fire hovedområdet: Kiev, Dnepropetrovsk, Kharkov og Simferopol. Cirka 10 000 bor i området mellom Donetsk og Lugansk, området der kampene mellom de russiske og anti-russiske styrkene pågår.

Les mer
Øyvind Bernatek Styrets Leder

Kjære giver!

/i /av

Det er en dyster tid for Europas jøder hvor drapet på den jødiske vakten ved synagogen i København, Dan Uzan, er den siste grusomme hendelse i en lang kjede med fanatisk antisemittisme i Vest-Europa særlig forvoldt av islamister. Samtidig er situasjonen for mange av Ukrainas jøder prekær. Dette viser hvor viktig det er at Israel eksisterer som en trygg havn, som et felles hjemland, for alle verdens jøder.
Det er dessverre ingen grunn til å tro at disse terrorhandlingene vil bli de siste i Europa, og også i Norge vil det kunne skje. Så lenge vulgærpropagandaen mot Israel er stueren både i media og store deler av det politiske miljøet, så vil jødehatet fortsette å florere.
Vi vet derfor at det i de kommende årene vil bli en kraftig økning av jødisk innvandring til Israel fra en rekke land, herunder Ukraina og mange land i Vest-Europa. Derfor er det viktig at vi er her for å hjelpe alle dem som trenger hjelp i en denne prosessen. Det som er det helt sentrale for oss, er at alle som mener det er det beste for dem å forlate der de nå bor og flytte hjem til Israel, skal, uansett deres materielle ressurser, ha en slik mulighet for å skape seg en ny fremtid i Israel.
I 25 år har Hjelp Jødene Hjem nettopp gjort dette; hjulpet vanskeligstilte jøder hjem til Israel og i Israel dersom det har vært behov for det. På den måten har vi gitt svært mange en ny og bedre fremtid og en mulighet til å få lov å være majoritet og ikke en til tider forfulgt og trakassert minoritet.
Samtidig er det viktig å fremheve at innvandringen, selv om den krever mange ressurser de første årene, har vært med på å styrke Israel på alle områder. Det er klart at Israel ikke hadde vært der landet er i dag, blant annet når det gjelder forskning og innovasjon, kultur og forsvar, hadde det ikke vært for de store grupper med jøder som har flyttet hjem til Israel de siste 25 årene.
Dere som er HJHs givere, har et eierskap i dette mirakelet. Uten dere og likesinnede venner av Israel og av det jødiske folk verden over, ville dette ikke ha vært mulig. Tusen, tusen takk!
Jeg håper dere også i mange år fremover vil støtte vårt arbeid med å hjelpe jøder som trenger det, hjem til Israel og i Israel, slik at de kan få nye og gode liv, og slik at Israel kan fortsette å utvikle seg og bli ytterligere styrket.

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Kjære giver!

/i /av

Kjære giver,

Tidlig i januar ble Frankrike rystet av to terrorhandlinger begått av islamister. Den første var rettet mot karikaturmagasinet Charlie Hebdo, mens det andre rettet mot et jødisk supermarked. Verden var raskt ute med å fordømme drapene, og alle og uttrykte dette med å si at «Jeg er Charlie», samtidig som det i stor grad ble forbigått i taushet at den ene terroraksjonen var et utsalg av jødehat. Hvor mange så vi med merker «Jeg er Jøde»? Nesten ingen. Det er forstemmende, men ikke overraskende! Det så vi heller ikke da fire jøder ble drept utenfor et jødisk museum i Belgia i mai i fjor, eller da en jødisk lærer og tre jødiske skoleelever ble myrdet i Toulouse i Frankrike i 2012.

Sist sommer ble det i demonstrasjonstog i Paris ropt død over jødene, og en rekke lignende ytringer er kommet i forskjellige medier og ved en rekke anledninger i Europa, uten at det har ledet til noen reaksjoner blant folk flest, ja selv i vårt naboland Sverige er forholdene for jødene i Malmø så vanskelig at en stor del av dem allerede har forlatt byen, uten at noen har satt i gang større protestaksjoner mot dette.

Konsekvensen av dette sterkt økte jødehatet i Europa er at svært mange jøder som bor der, føler seg så utrygge at de må bryte opp for å finne et tryggere sted å bo. For mange av dem blir Israel det naturlige valget, og i 2014 var Frankrike det landet hvor fleste nye immigranter i Israel kom fra.

Samtidig med dette skjer det alvorlige krigshandlinger i de østlige deler av Ukraina, og svært mange ukrainske jøder har måttet flykte fra det de eide eller føler seg så utrygge med hensyn til deres fremtid i landet at de ønsker å emigrere. For de aller fleste av disse er Israel det eneste reelle alternativet, det eneste landet som tar dem imot med åpne armer, og det landet de virkelig ønsker å flytte til.

Vi i Hjelp Jødene Hjem, er med på å hjelpe jøder fra Ukraina hjem til Israel, og vi er med på å hjelpe dem og mange andre nye immigranter til rette i Israel i en ofte vanskelig ny situasjon. I dette nyhetsbrevet kan du lese om hvorledes et av de prosjektene vi støtter, Jews In Crisis, nå er svært aktive i Ukraina og i Israel for å hjelpe så mange som mulig hjem til Israel.

Det er mørke skyer over mange steder av Europa for dets jødiske befolkning. Ved å støtte vårt arbeid er dere både med på å hjelpe jøder ut av Ukraina og hjem til Israel og med på å hjelpe nye immigranter i Israel dersom de møter spesielle utfordringer, uansett hvor de kommer fra, med en ny start i livet. Noen bedre måte å vise støtte og sympati for Europas jødiske befolkning kan jeg vanskelig tenke meg. Takk for at dere er der for dem når de trenger det som mest!

Øyvind Bernatek

styrets leder

Takk for et godt år i 2014!

/i /av

Kjære venner,

2014 var et eksepsjonelt år – nesten 12 millioner kroner kom inn i løpet av året, takket være meget generøse og lojale givere. Det er takket være dere, våre fantastiske givere som trofast stiller opp for de nye immigrantene i Israel og de som står aller svakest i det israelske samfunnet, at de rundt 25 prosjektene HJH støtter kan gjøre sitt gode arbeid. Ved årets slutt kunne vi sende ut ekstra bevilgninger på 1,3 millioner kroner! Hjertelig takk!

Mange av dere velger å støtte et eller flere immigrantbarn i foreldreløs-liknende situasjon i Israel gjennom HJHs fadderskapsordning. Disse barna står igjen alene etter tragedier og kriser, og faddernes økonomiske og psykologiske støtte er en enorm hjelp som løfter disse barn frem til en bedre fremtid.

Som vi alle jo vet så godt var fjoråret også fylt av uro i Israel, og særlig de som bor i Sør-Israel var hardt rammet. Innbyggerne i Shaar Hanegev, ved sin borgermester Alon Schuster kan ikke få takket HJHs givere nok for all støtte dere gir dem! Da verden og Norge så ut til å ha glemt at også innbyggerne i Israel lever i en uutholdelig situasjon med raketter og granater fra Gaza, viste HJHs givere klart og tydelig at NEI – vi husker disse menneskene og støtter arbeidet for å sikre deres liv i Israel!

Den vanskelige situasjonen i Øst-Ukraina preget mye av HJHs arbeid i året vi nettopp har lagt bak oss. De mange immigrantene derfra kommer til å fortsette å komme i 2015, og de trenger vår hjelp videre – ut av krigsherjede Øst-Ukraina til sikkerheten i Israel.

Og dessverre ser vi at antisemittismen igjen viser seg i Europa – i Øst-Europa som i Hviterussland og Ukraina, men også i Vest-Europa i Frankrike, Sverige, England og også i vårt elskede Norge. Her har vi alle et ansvar for å stå opp for jødene og deres rett til å bo og leve – også i Europa.

Det er godt å vite at Israel og alle de jødiske immigrantene som kommer dit har HJHs givere i ryggen! I 2015 markerer HJH 25 år som organisasjon! Vi inviterer deg til å være med å fortsette det gode arbeidet i jubileumsåret.

Takk skal dere ha!

Kvinnene fra Kaukasus hjelper immigrantene fra Ukraina i Kiryat Yam

/i /av

Shalva Weil, professor i sosialantropologi ved Hebrew University i Jerusalem, er leder for PNIMA, som hjelper kvinner fra Kaukasus med å få seg en utdannelse, slik at de kan jobbe og ha en inntekt. Hun forteller at kvinnene fra Kaukasus er blant dem som står nederst på rangstigen av immigrantene fra FSU – «Russerne ser ned på dem som kommer fra Kaukasus. Derfor blir de ikke akseptert blant andre russisktalende.» sier hun. De kommer med veldig lite utdannelse. Det har hatt stor betydning, det har derfor vært vanskelig for dem å integrere seg i Israel. Uten utdannelse har kvinnene hatt store problemer med å finne seg en jobb, spesielt en som også mannen og familien aksepterer.

Med midlene fra HJH gir PNIMA kvinnene en mulighet til å ta utdannelse som frisør, kosmetolog eller grafiker – alle yrker de kan gjøre hjemmefra og eventuelt senere på et kontor e.l. Mange av familiene fra Kaukasus lever veldig tradisjonelle liv, der det er forventet at kvinnene skal ta seg av alt i hjemmet. Mange av mennene liker ikke at kvinnene har en jobb utenfor hjemmet. Det gjør at økonomien i familien er meget dårlig.  Også mennene kommer til Israel med lav utdannelse, og har ikke mulighet til å finne seg høytlønnet arbeid. Hebraisken er stort sett dårlig både blant menn og kvinner – og det gjør også at muligheten for gode jobber minsker. Yrkene kvinnene får gjennom PNIMA gir dem en mulighet til å både forsørge familien sin, samtidig som de kan respektere tradisjonene.

Hvert møte er en mulighet for å lære mer om israelsk samfunn

Gjennom PNIMA møtes kvinnene jevnlig. Sammenkomstene har alltid et aspekt av læring i seg, forteller Weil. «Ethvert møte er en mulighet til å hjelpe dem til å forstå og lære israelsk samfunn bedre å kjenne.» PNIMA arrangerer blant annet utflukter for kvinnene sammen med barna deres til museer, til teater, og av og til reiser de på tur – til gamlebyen i Jerusalem eller andre relevante og spennende steder. «For mange er det aller første gang de er på et museum eller teater når de blir med PNIMA dit. Det er en stor opplevelse for dem. Det sier også noe om fattigdommen og det generelle nivået på allmenn utdannelse disse familiene har.

Ser suksessen hos barna

Shalva Weil sammen med Eli Finsveen juni 2014. Foto: Rebekka Rødner

Shalva Weil sammen med Eli Finsveen juni 2014. Foto: Rebekka Rødner

Det er gjennom barna man ser hvor stor effekt dette har i livene til disse familiene, forteller Shalva Weil. Mange av barna har tidligere gjort det veldig dårlig på skolen, noen har kanskje vært på vei ut i et liv med kriminalitet, men gjennom PNIMAs gode innflytelse på mødrene, bestemødrene og gjennom dem, familien generelt, har man sett at de gjør det bedre på skolen og ellers. Samholdet – det å vite at du har et lokalsamfunn der andre også er som deg, har også vært viktig. Det har vært tendenser til stridigheter blant noen av kvinnene og familiene tidligere, men gjennom PNIMAs hjelp har mange funnet en ro og glede med hverandre og familiene sine. Når PNIMA møtes er det ingen som får lov til å rakke ned på hverandre.

Hjelper immigranter fra Ukraina inn i det israelske samfunnet

Den siste tiden har det vært en spennende utvikling hos en av gruppene i PNIMA. Kiryat Yam har blitt utvalgt til en av byene som nå mottar spesielt mange nye immigranter, særlig fra Ukraina. Ved det siste PNIMA-møtet der ble det klart at noen av kvinnene i PNIMA har tatt seg av noen av disse nye immigrantene. De nye immigrantene fra Ukraina, Kirgistan og Moskva snakker ikke hebraisk i det hele tatt. Kvinnene fra Kaukasus snakker bare litt hebraisk – så russisk er fellesspråket. Weil er forsiktig optimistisk: «Vi lever i en interessant verden! Jeg var overrasket, men jeg håper dette går bra. Tradisjonelt har jo andre russisktalende sett ned på folk fra Kaukasus. Men på den andre siden så er jo disse kvinnene fra Kaukasus de som har bodd i Israel en stund og har kunnskap om israelsk samfunn. Alt er relativt.»

Nyheten om at disse immigrantene nå er blitt så trygge på seg selv og på sin rolle i israelsk samfunn er fantastisk. Det viser at PNIMAs arbeid fungerer – det gjør kvinnene og deres familier til noe mer enn «stakkarslig immigranter.» Det gjør dem til aktive samfunnsborger i det som er deres hjemland, Israel.

To generasjoner av Shefter-familien ser forventningsfulle frem til sine nye liv i Israel. Bestemor og bestefar Ludmila, 64 og Simon, 65, sønn Jevgenij, 34, svigerdatter Julia, 33 samt barnebarn Anastasia, 10. Simon er pensjonert gullsmed, Jevgenij har BA som mekanisk ingeniør. Alle kommer fra Dnepropetrovsk-regionen. De kommer fordi de mistet sine jobber, for å få oppfylt sine drømmer om å reise til Israel, og ikke minst for å gi Anastasia sjansen til et meningsfylt, jødisk liv. Foto: Mona Ø.Beck

Ikke spør hvorfor de kommer

/i /av

“En liten stund forlot jeg deg, men i min store barmhjertighet bringer jeg deg hjem igjen”, sier Herren.

Tatjana Gradchenko, 40, er en av de heldige som har familie i Israel, to gifte døtre i Ashdod. Så hun er på vei dit med sine to små yndlinger, Yorkshire-terrierne Eleonora og Zara. Foto: Mona Ø.Beck

Tatjana Gradchenko, 40, er en av de heldige som har familie i Israel, to gifte døtre i Ashdod. Så hun er på vei dit med sine to små yndlinger, Yorkshire-terrierne Eleonora og Zara. Foto: Mona Ø.Beck

Og i en av Ben Gurion-flyplassens mindre brukte Terminal 1-ankomsthaller måtte selv den mest Bibel-skeptiske medgi at profetiene om det jødiske folks hjemkomst og Herrens ord om å hente dem på ørnevinge er i ferd med å bli oppfylt så å si daglig.

26 500 jøder gjorde aliyah, kom hjem til Israel, i 2014, og flere er på vei.

Regnet øser ned utenfor der vi venter på ElAl-flight 0001 fra Kiev for landing på Ben Gurion. Minst et femtitalls journalister, TV-kameraer, notabiliteter med immigrasjons- og innvandringsminister Sofa Landver, som fulgte med flyet fra Kiev, og Jewish Agency-formann Nathan Sharansky, som selv er fra Donetsk, Øst-Ukraina. Israelske ungdommer som synger og danser horrah, soldater som står æresvakt, ivrig viftende med små israelske flagg, som første velkomstkomite for de 226 fra de krigsherjede delene av Ukraina. 40 ungdommer under 18 år, 11 babyer, en katt og to hunder.

To generasjoner av Shefter-familien ser forventningsfulle frem til sine nye liv i Israel. Bestemor og bestefar Ludmila, 64 og Simon, 65, sønn Jevgenij, 34, svigerdatter Julia, 33 samt barnebarn Anastasia, 10. Simon er pensjonert gullsmed, Jevgenij har BA som mekanisk ingeniør. Alle kommer fra Dnepropetrovsk-regionen. De kommer fordi de mistet sine jobber, for å få oppfylt sine drømmer om å reise til Israel, og ikke minst for å gi Anastasia sjansen til et meningsfylt, jødisk liv. Foto: Mona Ø.Beck

To generasjoner av Shefter-familien ser forventningsfulle frem til sine nye liv i Israel. Bestemor og bestefar Ludmila, 64 og Simon, 65, sønn Jevgenij, 34, svigerdatter Julia, 33 samt barnebarn Anastasia, 10. Simon er pensjonert gullsmed, Jevgenij har BA som mekanisk ingeniør. Alle kommer fra Dnepropetrovsk-regionen. De kommer fordi de mistet sine jobber, for å få oppfylt sine drømmer om å reise til Israel, og ikke minst for å gi Anastasia sjansen til et meningsfylt, jødisk liv. Foto: Mona Ø.Beck

Stuptrette etter mer enn tolv timers reise kan de likevel ikke annet enn å danse hånd i hånd med ungdommene idet de fanges inn i ringhvirvelen, vel inne i ankomsthallen. Noen kommer med velpakkede kofferter, mange bare som de står og går, noen har ikke engang fått vinterfrakken med seg fra vinterkalde Ukraina.

Inn i den strålende opplyste hallen, hvor de høflig setter seg på hvite plaststoler for å høre på velkomsttalene, som blir så altfor, altfor lange for de voksne og enda lenger for de små. De voksne forteller om synagoger i Øst-Ukraina uten strøm og oppvarming. Hvor de sto mest mulig stille med ytterklærne på for å holde på kroppsvarmen.

Og de lytter stillferdig, med øyne som nesten glir igjen av tretthet, men de lytter likevel til Sharanskys tale, på russisk selvsagt, ettersom han er fra samme område som mange av de nyankomne, og så minister Landvers tale, heldigvis også på russisk. Det er godt å kunne gumle på småmat, juice fra plastbegre.

De aller fleste kommer fra de så meget omtalte krigsområdene Donetsk, Ludansk og Slariansk. De færreste har familie her i Israel, noen har bekjente blant de 5000 som har gjort aliyah før dem, og så godt som ingen har vært i Israel tidligere eller har store begreper om landet hvor de skal begynne sine nye liv.

En gammel dame på 80, den eldste av de nyankomne, bodde sammen med sin katt i kjelleren under sitt sønderbombede hus i to måneder. Som eneste gjenlevende av sin familie. Alle forsøk på å overtale henne til å bli med til Israel strandet på ett punkt: “Jeg forlater aldri min katt!”. Løsningen ble at også katten gjorde aliyah.

Gamle, fengende israelske melodier, sunget av israelske jenter og gutter i soldatuniform – og endelig, Hatikwah, deres nye fedrelandssang, som noen av dem famlende prøver å synge med i. For første gang på forfedrenes jord.

Familien Khimich kommer fra Slariansk. Natalia, 30, er lærer, Sergej, 33 sjåfør og lille David på fire bestemte seg for å komme til Israel for få måneder siden. De skal til den Nord-Israelske byen Akko, hvor Natalia har en fetter. – Eneste vi vet om Israel er at det er et vakkert land, at Akko ligger ved sjøen og at det bor mange arabere der, sier Natalia på bra engelsk. – Men vi kommer først og fremst for at David skal få sjansen til et bedre liv. Foto: Mona Ø. Beck

Familien Khimich kommer fra Slariansk. Natalia, 30, er lærer, Sergej, 33 sjåfør og lille David på fire bestemte seg for å komme til Israel for få måneder siden. De skal til den Nord-Israelske byen Akko, hvor Natalia har en fetter. – Eneste vi vet om Israel er at det er et vakkert land, at Akko ligger ved sjøen og at det bor mange arabere der, sier Natalia på bra engelsk. – Men vi kommer først og fremst for at David skal få sjansen til et bedre liv. Foto: Mona Ø. Beck

Opp en trapp til en ny hall, med nye, hvite plaststoler i rekker; tålmodig ventende på å bli ropt opp for å få sine ID-papirer og dokumenter som bekrefter deres status som olim hadashim, nye immigranter. 60 prosent av dem skal enten til Negev- eller Galilea-regionen. Noen har kjente eller familie andre steder i landet. Busser og småbusser står klare til å frakte dem til deres nye, foreløpige hjem. De vet lite om sin materielle fremtid, når bidragene fra stat og gode givere en dag tar slutt. Hebraisk blir en stor utfordring når de skal inn på det israelske arbeidsmarkedet. Også for barna i skolepliktig alder. De vet at Israel har sine eksistensielle trusler i dette farlige nabolaget, så de forventer ikke bare et land flytende av melk og honning.

Men de – også vi blaserte journalister – føler, nei vet at de har kommet hjem. Til sine forfedres jord, som Herren lovet dem. Og mange, kanskje tusener, vil snart følge etter dem fra Ukraina. Allerede uken etter lander et fly med 200 flere ukrainske jøder, får vi høre.

Vi beslutter oss raskt for ikke å stille spørsmålet: “Hvorfor kommer dere?” Det er så betydningsløst. Krigsfaren? Økonomiske grunner? Arbeidsløshet? Fordi de mistet alt de eide? Fordi de ikke lenger så noen fremtid i Ukraina? Nei – det store, og det nesten mirakuløse, er at de kommer, praktisk talt “på ørnevinge”, som det også står skrevet på flykroppen på den svære ElAl-maskinen. Les Bibelens profetier og Herrens ord om jødenes hjemkomst. Da blir det overflødig å spørre hvorfor de kommer.

 

Fakta:

Immigrant-rekord i løpet av 2014

Israel kunne glede seg over 26 500 nye immigranter i fjor, flere enn noe enkelt år siden 2004. Det er dessuten 32 prosents økning sammenlignet med 2013.

* For første gang kom det flere immigranter fra Frankrike enn fra noe annet land, 7000. Innvandringsminister Sofa Landver venter 10 000 nye immigranter derfra i år. (Uttalt før terroren som rammet Paris i januar).

* Aliyah fra Ukraina steg med 190 prosent sammenlignet med året før, 5 840 nye immigranter kom, og Jewish Agency-formann, Natan Sharansky forventer 400 prosent økning derfra i årene som kommer.

* Innvandring fra Vesten økte med 88 prosent, med 8 640 nye immigranter.

* 620 nye olim kom fra Storbritannia, en økning på 20 prosent.

* Fra Italia kom det 340 og fra Belgia 240 nye immigranter.

Glad velkomst i Israel for de ukrainske jødene. Foto: Ezra

Tusener fra Ukraina

/i , /av

De siste 12 månedene, fra september 2013 til september 2014, har det kommet 4200 immigranter bare fra Ukraina, og det forventes minst 1000 til før året er omme. Immigrantene er i alle aldere og de fleste kommer fra byene langs grensen til Russland sørvestover mot Krim – halvøya som russerne allerede har erobret. Det viktigste for alle er å redde livet fra kampene som herjer i Donetsk og Mariupol lenger sør. Logansk, lenger nord, er allerede ødelagt. Uttallige har allerede mistet livet i kampene. Søndag den 21. september kom det et fly med 80 immigranter, og mandag kom det tre nye fly lastet med ytterligere immigranter fra Ukraina. Mandagspassasjerene ble ønsket velkommen blant andre av styreformann i Jewish Agency, Natan Sharansky.

Glade nye israelske borgere. Opprinnelig fra Øst-Ukraina. Her blir de mottatt på Ben Gurion september 2014. Bilde: Ezra

Glade nye israelske borgere. Opprinnelig fra Øst-Ukraina. Her blir de mottatt på Ben Gurion september 2014. Bilde: Ezra

Jewish Agency’s koordinatorer må blant mange andre gjøremål forberede de nye immigrantene på alt fra språkundervisning til temperaturen i landet. Israel har åtte forskjellige klimaer, så det er viktig å tenke over hvor man vil trives best når man skal finne et sted å bo. Like viktig er å finne ut av hvor det er muligheter til jobb og utdanning.

Elena Hila Faingold er en av koordinatorene. Hun kommer selv fra Donetsk og har arbeidet i Jewish Agency for innvandrere fra tidligere Sovjetunionen gjennom 20 år.

– Jeg gråter hver gang jeg lytter til deres historier, sier hun.

Vanligvis har hun kun telefonkontakt, men det er alltid hyggelig å treffe menneskene hun bidrar med hjelp til, sier hun.