Innlegg

Tel Aviv gjøres stadig vakrere

I høst kunne vi lese en meget god reisebeskrivelse for Tel Aviv i Aftenposten. Det var sjelden kost å lese noe positivt om Israel uten at det samtidig ble servert politiske sleivspark slik norsk presse vanligvis gjør når det gjelder Israel., men sjelden eller aldri gjør når det gjelder andre land.

Jeg har hatt gleden av å besøke Tel Aviv igjen i oktober, og hver gang jeg er her, slår det meg hvor mye vakkert det er å se i denne byen, en by som for mange kan fremstå både som støyete og litt nedslitt. Let og dere skal finne heter det, og det gjelder til fulle for Tel Aviv.

Den mest iøynefallende endringen er den nordlige delen av strandpromenaden, Ha Tayelet, som ble skadet av uvær sist vinter. Her er det både lagt en ny og enda finere brolegning og på enkelte områder kombinert med treverk.

Restaurantene som lå som tradisjonelle strandrestauranter på selve strandpromenaden og hvor man før måtte gå på innsiden, er nå flyttet innover mot kjøkkenene slik at promenaden nå går på sjøsiden av disse. Samtidig er områdene hvor man sitter og spiser gjort mindre dominerende, hvilket også er med på å løfte helhetsinntrykket.

Har man litt god tid i Tel Aviv, og det ikke er en alt for varm og fuktig sommerdag, vil jeg anbefale å gå hele veien langs strandpromenaden fra Jaffa i syd til den gamle havnen i nord. Gå på den flotte promenaden, men bytt gjerne ut litt av distansen med å gå barbent i vannkanten på den kompakte og fine, gylne sanden.

Fra denne siden får man et godt overblikk over byen og hvorledes den utvikler seg. Ta små avstikkere litt inn i byen hvis dere har tid. Ett spennende område er den gamle jernbanestasjonen og den gamle bydelen Neve Tzedek med Suzanne Delal. I dag er dette ett av de mest eksklusive stedene å bi i det gamle Tel Aviv, men det er ikke mange årene siden de som bodde der var brydd over sin adresse. 

Vintertid i Israel – alle hjerter gleder seg

Som vi alle har sett, har Midtøsten hatt mer snø enn de fleste så langt i år. Det betyr at mange familier har vært uten strøm, gass og varme i mange dager den siste uken. Elektrisitetsverk, gassverk og andre har jobbet på spreng for å få alt på plass. Fortsatt er en del gater i Jerusalem uten lys, og det ligger mange brukne greiner og trær på fortau som fortsatt trengs å bli fraktet bort.

Snøen gjorde også at skolene var stengt i flere dager, folk kom seg ikke på jobb, all offentlig transport var nede, offentlige etater stengt. Det har ført til at situasjonen for de mest utsatte familiene bare har blitt vanskeligere. Dessverre er det jo slik at i trange tider, er det gjerne de mest utsatte familiene som rammes først. Sakte men sikkert kommer ting tilbake på plass igjen.

Vintertid betyr vanligvis Channuka-tid i jødiske hjem. De åtte kveldene tennes Channuka-lysestaken og man feirer mirakelet at de få, men iherdige makkabeerne seiret over de mange grekerne og at tempelet igjen kunne innvies til jødisk tempel. I år falt Channuka veldig tidlig, allerede i månedsskiftet november-desember, men vintertid i Israel betyr også julefeiring og nyttårsfeiring. Særlig nyttårsfeiringen, som blir kalt Silvester, blir feiret med store kommersielle fester, og har blitt populær blant israelsk ungdom. På hovedbusstasjonen i Tel Aviv finner man hvert år et fantastisk utvalg av julepynt og dekorasjoner – til enhver prislapp og smak.

I Jerusalem deler Jerusalem kommune ut gratis juletre til de som vil ha – for det er ikke mange steder man kan få kjøpt det ellers. Kirkene i Jerusalem, Betlehem, Nasaret og ellers er stappfulle til jul, og det er virkelig en opplevelse å være tilstede, både for lokale og turister som kommer spesielt til høytiden.

Nå trengs det forbønn og økonomisk støtte

Rakettene fra Gaza når Jerusalem og Tel Aviv området. Tilfluktsrommene er tatt i bruk også der. Både israelerne og vi har fryktet dette, nå har vi alle fått visshet og dette må vi gjøre noe med.

De ber nå blant annet om økonomisk hjelp til å rehabilitere bomberommene. De trenger et malingsstrøk, fornyelse av elektrisk anlegg, ventilasjon og sanitæranlegg.

HJHs givere har gjennom årene støttet rehabiliteringen av bomberom i kibbutzer og tettsteder inntil 4,5 km fra Gaza-grensen. Det er beboerne der meget takknemlige for. Dere har vært med på å redde liv og holde motet oppe.

Nå ber man om hjelp på vegne av nye grupper lengre inne i landet.

Natasha fra Selah er utrettelig i sin omsorg for unge og gamle, Foto: Selah

Natasha fra Selah er utrettelig i sin omsorg for unge og gamle.
Foto: Selah

Selah, Israel Crisis Management, har hatt alle disponible frivillige og ansatte ute. Stadig rammes familier, noen er såret eller drept, hjem er ødelagt – folk med lite eller intet nettverk trenger plutselig støtte og omsorg. Selah er der for dem, og hjelper dem med praktiske gjøremål og omtanke. Noen som lytter og gir en hånd å holde i når angsten tar tak. Selah holder kontakten til alt er normalisert.

 Og alle de, som tidligere har vært utsatt for dramatiske hendelser, får ofte traumene tilbake, i slike pressede situasjoner. Selah ringte til mer enn 1.400 mennesker som tidligere har vært i kontakt med organisasjonen, for å høre hvordan de har det. Noen klarer seg fint, mens andre nå trenger et hjembesøk. Særlig for de eldre har dette vært vanskelige tider. Hvis man er dårlig til beins og bor i 4. etasje – er 15 sekunder alt for lite til å nå ned til bomberommet. Da hjelper det å ha en kontaktperson å ringe til, når man føler seg avmektig.

Disse bomberommene redder nå liv i Sha’ar HaNegev. Foto: Harald Husveg

Disse bomberommene redder nå liv i Sha’ar HaNegev.
Foto: Harald Husveg

HJHs givere er bekymrede og urolige disse dager. Vi kan bidra med penger og be for Israel og jødene – og ta kontakt med dem vi kanskje kjenner der nede, så de merker at vi er med dem i denne vanskelige tiden.

Miljøvern på fremmarsj i Israel

Det er mye å glede seg over ved besøk i Israel, men gode nyheter viderebringes stort sett ikke i norsk presse, bortsett fra i avisen Dagen.

Noe av det første jeg la merke til da jeg var i Tel Aviv i oktober var en rekke litt underlige utseende grønne sykler. Forklaringen kom raskt, Tel Aviv-område hadde nå også fått bysykler man kan leie, slik det finnes i en rekke større europeiske byer. Det er godt nytt, men å sykle i Tel Aviv er ikke uten farer. Trafikken er tett, og ikke alltid alt for hensynsfull. Jeg vet ikke om det planlegges større nett av sykkelgater, men i hvert fall har de laget et helt adskilt sykkelfelt, med kanter både mot de gående og mot bilene langs strandpromenaden; det er en god start.

Et annet tiltak som er oppløftende er Park Ariel Sharon, i utkanten av Tel Aviv-området. Denne parken er i ferd med å bygges omkring Israels største søppelfjell. Det ble nedlagt i 1998 fordi fuglene som kom dit i store mengder, ut­gjorde en stor trussel mot flyene som hadde sin innflyvningskorridor rett over. Da den ble stengt stod eiendomsspekulanter i kø for området ­omkring denne, men en bulldoser banet vei for et annet og langt ­viktigere ­prosjekt.

Bulldoseren var daværende statsminister Ariel Sharon. Han ryddet vei i vellinga og sørget for at et enormt område, hvor søppel­berget bare er en liten del, ville bli omskapt til en enorm bypark, med elver, innsjøer, beplantning og utkikspunkter. Det er sårt tiltrengt i dette tett befolkede området, og den er beregnet å bli helt ferdig i 2020. Parken vil åpne områdene for publikum etter hvert som de ­ferdigstilles.

Utsikt fra toppen av den nye høyden i Park Ariel Sharon. Bilde: Øyvind Bernatek

Utsikt fra toppen av den nye høyden i Park Ariel Sharon.
Bilde: Øyvind Bernatek

I dag er de i god gang med denne metamorfosen, og søppelberget er allerede delvis omskap til et flott rekreasjonssted. Det skal være ferdig i 2016. Jeg stod der på toppen med et 360 graders fantastisk rundskue over store deler av Tel Aviv-området og mot høydedragene i øst og fikk en utførlig og engasjert redegjørelse av min guide, Ira, som for en god del år tilbake flyttet hjem til Israel fra hviterussland. Hun har tidligere besøkt oss i Norge og flere MIFF-foreninger sammen med Shai fra Etiopia og fortalt om deres reiser hjem til Israel.

Det er liten tvil om at de mange relativt nyinnvandrede jødene fra ­europeiske land har vært med på å fremskynde bevisstheten omkring miljøvern i Israel, slik at innvandringen også på den måten styrker Israel.