HJH Nyhetsbrev april 2026
Krigen mot Iran medfører store psykiske belastninger på befolkningen. Spesielt hardt rammes de mest sårbare gruppene. HJHs hjelpeprosjekter er en livsviktig støtte for mange familier.
Innlegg
Kjære giver mars 2026
Informasjon om israelernes situasjon under den pågående krigen Israel USA fører mot Iran. Takk til våre givere for deres støtte til pågående prosjekter.
Kjære givere januar 2026
Drapene på Bondi Beach var en tragisk slutt på 2025. Stor takk til dere alle som fortsetter å støtte israelere under de belastningene de lever under.
Situasjonen for nye immigranter to år etter krigens utbrudd
Det kommer nye immigranter til tross for at krigen har vart i to år. Takk for din støtte som gir mulighet til å hjelpe alle som kommer!
Nå er tiden for å stå sammen med Israel
Israel står nå overfor en dramatisk og krevende sikkerhetssituasjon. Det jødiske hjemlandet, som ble bygget på drømmen om trygghet og frihet, opplever nå dype sår – både fysisk og mentalt.
Og midt i denne urolige tiden står immigrantene – olim – alene og sårbare. De som nettopp har kommet hjem. De som har forlatt alt bak seg for å begynne på nytt i landet de har lengtet etter. De som nå må møte en virkelighet de ikke var forberedt på.
Hjelp Jødene Hjem støtter nå helt konkrete tiltak som gjør en forskjell:
Informasjon og veiledning til olim, slik at de vet hvordan de kan beskytte seg i en krise.
Sikkerhetstiltak og nødutstyr til sårbare boligområder med mange immigranter.
Omsorg og fellesskap til dem som sliter psykisk eller står helt alene.
Med din gave kan vi være der for dem – akkurat nå.
Dette er tiden vi kaller på våre nærmeste støttespillere.
Du kan gi en gave her
Eller gi en gave via Vipps 79332
Takk for at du er en av dem.
Takk for at du står sammen med Israel og det jødiske folk – når det virkelig gjelder.
ELEM hjelper barn og unge
Et av HJHs prosjekter i Israel, ELEM, har spesialisert seg i å hjelpe ungdom og barn som kanskje ellers ville ha blitt gående å henge og dermed lett kan skli ut av organisert skole og samfunn. Deres ekspertise har vært uvurderlig i tiden etter 7. oktober. De er der for de unge på kveldstid i uformelle settinger og hjelper dem tilbake og gjennom byråkrati slik at de kan få hverdagen på plass igjen – så godt det kan la seg gjøre.
11 måneder etter terrorangrepet 7. oktober står fortsatt 180 000 evakuerte israelere overfor usikkerhet om de noensinne vil kunne vende hjem igjen. Blant dem er 30 % barn og unge, og ELEMs rapport viser at flere av dem enn tidligere lider av depresjon og er redde for fremtiden. Mange av dem har mistet sitt nettverk og sin hverdag, og de opplever en uryddig hverdag uten struktur og uten å se hvordan situasjonen skal bli løst. For ungdom som allerede var i en vanskelig situasjon ble hverdagen enda vanskeligere etter 7. oktober.
Du kan bidra til dette og HJHs andre prosjekter via vipps 79332
En fremtid i Israel
I juni 2022 reiste 23 år gamle Dimitri og faren fra Odessa i Ukraina, mens byen ble angrepet av russerne, mot trygghet i Israel. De måtte forlate alt. På grunn av farens dårlige helse, som krevde konstant ivaretakelse, fikk Dimitri lov til å forlate landet på tross av sin alder (menn i stridsdyktig alder måtte egentlig bli i landet for å forsvare det).
Fremme i Israel ble Dimitri tatt opp i Mesa sitt program for medisinsk utdanning, siden han hadde studert medisin i Ukraina. Dimitri er nå blitt israelsk statsborger, og er på vei til å utdanne seg til kirurg.
Slike reiser er mulig med våre giveres hjelp, og HJH bidrar i flere ledd av immigrasjonsprosessen, gjennom ulike prosjekter i Israel!
Du kan støtte dette arbeidet ved å gi en gave til vipps 79332!
Fra krig i Ukraina til fremtid i Israel
17 år gamle Igor Avrabach og hans familie måtte flykte fra hjembyen sin da Russland angrep Ukraina. Nå er Igor i Israel, har deltatt på et program i et absorberingssenter, hvor man blant annet lærer hebraisk og blir forberedt på overgangen til et nytt liv i det israelske samfunnet. Igor ser igjen lyst på fremtiden
Slike reiser er mulig med våre giveres hjelp, og HJH bidrar i flere ledd av immigrasjonsprosessen, gjennom ulike prosjekter i Israel!
Du kan støtte dette arbeidet ved å gi en gave til vipps 79332!
Fra Lugansk i krise, til redningen i Israel
Vi er mange som følger engstelig med på utviklingen i Ukraina, både i Øst-Ukraina og ellers. Situasjonen er utfordrende for alle dem som bor der. Man regner med at 10 000 nye jødiske immigranter vil søke seg til Israel i løpet av året – fra akkurat disse områdene, og tallenes tale er klar: De kommer. Situasjonen er vanskelig.
Oksana og Vycheslev Zolodyv er blant de mange som har tatt steget og rømt fra Ukraina og flyttet til Israel. De hadde lenge tenkt på det, allerede før det ble krigssituasjon i Lugansk, men ikke tatt beslutningen om å dra – riktig ennå. De trivdes der de bodde, til tross for at de opplevde at det var vanskelig å virkelig kunne leve et jødisk liv. Derfor hadde de, allerede før det ble krise i område, begynte å tenke på å emigrere til Israel. Deres 18-år gamle datter, Aleksandrina, derimot, hadde allerede dratt av gårde og var i gang med å lære hebraisk og forberede seg til studier på universitetet i Israel.
Kun en måned etter at Aleksandrina dro av gårde til Israel ble Lugansk utsatt for massiv bombing. Vann, strøm og telefon ble borte. Skoler og politi ble stengt. Oksana, Vycheslev og deres 15 år gamle sønn, Artur, tilbragte to måneder i kjelleren sin, der de sov i potetbingen og livnærte seg på poteter, løk og bygg. Faren snek seg ut på gatene tidvis for å se om han kunne finne noe annet å spise og også batterier, slik at Artur kunne lese skolebøkene sine, og fortsette utdannelsen sin hjemme.
Ved hjelp av Keren Hayesod ble familien til slutt reddet ut av Lugansk. De pakket med seg noen få eiendeler og begav seg ut på den besværlige veien til frihet. For å komme til Kharkov der Kerene Hayesod ville ta dem i mot måtte de igjennom 10 sjekkposter, det var ikke en lett reise, men heldigvis gikk det hele godt. «Da vi kom frem til Kharkov ble vi så godt mottatt,» forteller Oksana. «Viljen til å hjelpe helt fremmede mennesker rørte meg veldig.»
Kilde: Keren Hayesod