Innlegg

Årets første nyhetsbrev ute

HJHs nyhetsbrev nyhetsbrev for januar er full av positive meldinger:

  • 2012 ble vårt beste år noensinne, med over 12 millioner innsamlet.
  • Les mer om PNIMA og deres suksess blant kvinner fra Kaukasus.
  • HJHs styreleder, Øyvind Bernatek, forteller om mulighet for testamentariske gaver og om et fantastisk prosjekt: Net@
  • Les også om den jødiske helligdagen som feirer trærnes nyttår.

I dag feires Tu bishvat – trærnes nyttår

26. februar, eller 15. Shvat i den jødiske kalenderen, feires det Tu Bishvat – trærnes nyttår.

Over hele Israel går skolebarna ut of planter i uken før eller på selve dagen. Hjemme feirer man ved å spise frukter og grønnsaker, gjerne noe man ikke har spist denne sesongen ennå. Mange passer på denne dagen å spise av “de syv slagene” fra Israel – hvete, bygg, druer, fiken, oliven, granateple og daddel (jf. 5.mos 8:8.)

Tu bishvat sederfat - mange har måltid på kvelden der de spiser mange forskjellige typer frukt og nøtter. Bilde: Soerfm

Tu bishvat sederfat – mange har måltid på kvelden der de spiser mange forskjellige typer frukt og nøtter.
Bilde: Soerfm

Tu Bishvat er et godt eksempel på at den jødiske kalenderen er nært knyttet til den israelske geografien og klimaet. I Israel er det på denne årstiden at landet blomstrer: ørkenen er grønn og elvene er, hvis regntiden har vært god, fulle av vann. Dette er en fruktbar tid og begynnelsen på våronna.

 

Vi beklager at det i kom en trykkfeil i nyhetsbrevet der det stod at Tu Bishvat i 2013 falt på 8.februar.

Jødisk kalender på HJHs hjemmeside

Lurer du på når de jødiske helligdagene faller? Lurer du hvilken dato det er i den jødiske kalenderen i dag? Har du lyst til å tenne Shabbatlys, men er ikker sikker på når?

Vi deler nå to forskjellige typer kalendere med dere:

Den første kalenderen er en googlekalender som viser hvilken dato det er i den jødiske kalenderen og hvilke helligdager det er på hver enkelt dag.

Ønsker du å ha en slik kalender på din googlekalender også? Pass på å laste den ned til din egen googlekalender.  🙂

 

 

Den andre kalenderen er en tidspunktskalender fra myzmanim som viser tidspunkter for hver dag når det er soloppgang, solnedgang m.m. Disse tidene blir brukt av jøder over hele verden for å vite når de skal starte gudstjenester eller tenne Shabbatlysene for eksempel.


Vi tenner åtte lys i kveld

Mirakeloljen som bare skulle vart i ett døgn, brant i åtte: Gjennom Channukas åtte dager, tennes det lys hver dag – et mer hver dag enn dagen før – til slutt åtte lys, til minne om de åtte dagene oljen man fant i tempelet. Channuka feirer Makkabeernes seier over assyrerne, og gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i 166 f.Kr. Når lysene er tent blir man inspirert til modighet og styrke til å stå for det man tror på.

Channukiaen tennes hver dag med ett lys mer enn dagen før i løpet av de 8 Channuka-dagene.

Channukiaen tennes hver dag med ett lys mer enn dagen før i løpet av de 8 Channuka-dagene.

Channukiaene, de spesielle åtte-armede lyse­stakene man benytter seg av til Channuka, skal tennes i vindu eller til og med utendørs når kvelden kommer, for å fortelle om mirakelet som skjedde. I Israel går mange på «Channukia-vandring» og ser på alle lysene som står tent i vinduene i skumringstimen.

Sigd – en etiopisk jødisk tradisjon

For de etiopiske israelerne er høytiden Sigd, som blir feiret i ­november, en av årets viktigste helligdager. Sigd faller 50 dager ­etter Yom Kippur, bots- og bededagen. Sigd kommer fra ordet å bøye seg på ge’ez, et gammelt semittisk sør-etiopisk språk. På Sigd feirer de etiopiske jødene at Toraen har blitt gitt til jødene og deres aksept av Toraen.

Helligdagen er en fastedag der det leses salmer, leses fra Orit (en versjon av Toraen på amharisk) og det holdes spesiell gudstjeneste. Etter at fasten er over, samles man til feiring, god mat og dansing.

Denne helligdagen er spesiell i at den er en egen jødisk etiopisk tradisjon. Sigd ble markert i Israel første gang tidlig på 1980-tallet. I juli 2008 ble Sigd anerkjent og lagt til listen over statlige helligdager i Israel.

Her fra en Sigd feiring i Jerusalem i 2008.  Foto: Den israelske organisasjonen for eitopiske jøder

Her fra en Sigd feiring i Jerusalem i 2008.
Foto: Den israelske organisasjonen for eitopiske jøder

Lurer du på når den neste jødiske helligdagen er?

Kulturkalender 2012 2013

Kulturkalender 2012 2013

Det kan du lett sjekke i vår fine og praktiske Jødisk og Kristen Kulturkalender.

Foran finner du en oversikt over alle jødiske og kristne helligdager i året som kommer.

I løpet av året står det også markert på den spesifikke datoen i almanakken.

Bestill en kalender til deg selv eller gi den bort i gave!

Husk at jødiske helligdager starter på kvelden før dagen – akkurat slik som julaften starter juletiden.

Visste du forresten at den viktigste og også hyppigste jødiske helligdagen er Shabbat? Shabbat feires hver uke fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag.

(Og den neste helligdagen foruten den ukentlige Shabbatsfeiringen er Channuka i begynnelsen av desember.)

Fest og faste – de høye helligdager i jødisk tradisjon

I år falt jødisk nyttår, Rosh Hashana, 16. – 18. september. Da feires det med gudstjenester i synagogen og mye god mat og hyggelig samvær i jødiske hjem. Man spiser eple med honning og har runde, søte brød for å symbolisere at det neste året skal bli et søtt, rundt og godt år. I synagogen blåses det i shofar, bukkehorn, og man ønsker hverandre ”Shana tåva ometoka” – et godt og søtt år!

Shofar-blåsingen er ikke bare en hyllest for året og Gud, men også et kall til selvransakelse før bots- og bededagen, Yom Kippur, 26.september. I tiden mellom Rosh Hashana og Yom Kippur ber man om tilgivelse fra de man har gjort noe galt mot i løpet av året. På Yom Kippur ber man om tilgivelse fra Gud. Yom Kippur blir markert med faste og gudstjeneste.

HJH ønsker dere et godt og søtt år med den morsomme videoen nedenunder!

Løvhyttefesten – Sukkot

En ung mann legger siste hånd på verket med å bygge en løvhytte på balkongen.
Foto: Rebekka Rødner

I syv dager feires den jødiske løvhyttefesten til minne om de 40 årene israelittene vandret i ørkenen. Løvhyttene blir satt opp med løv eller greiner som tak, slik at man kan se himmelen og stjernene gjennom ”taket” – akkurat slik israelittene kunne se stjernene i ørkenen. Løvhyttene blir pyntet med tegninger, frukt hengende fra taket, og også det som nordmenn best kjenner som juletrepynt, men som i Israel er kjent som sukkot-pynt – nemlig blanke kuler, lenker, girlandere og lysledninger.

Sukkot er en av de tre jødiske pilgrimsfestene. Høytiden har mangfold og åpenhet i sentrum – på tempelets tid var dette kjent som høytiden da man ofret flere ofringer i tempelet enn på noen annen dag. Hele 70 ofringer for verdens nasjoner ble ofret på Sukkot i tempelet i Jerusalem. I dag kommer mange jøder og ikke-jøder til Jerusalem for å feire nettopp høytiden og samværet.