Innlegg

Høsten er hellidagstid hos jødiske familier.

14.og 15.september feires jødisk nyttår i år, og det det er mange i Israel som ser frem til! Da blir det helligdag med ekstra gudstjenester i synagogen, men kanskje aller viktigst er tid med venner og familie rundt bordet, alle samlet til et festlig høytidsmåltid.

Rundt 1,9 millioner israelere lever i en situasjon der matsikkerhet – altså hvor neste måltid kommer fra – ikke er garantert. Da er det godt at flere av HJHs prosjekter jobber med å hjelpe de svakeste i israelsk samfunn med akkurat dette. Lev Ramot i Jerusalem og Nicole’s suppekjøkken i Kiryat Malachi øker sin aktivitet og innsats nå før helligdagene for eksempel. De vet at denne perioden i det jødiske året er meget viktig – for liten og for stor. Det er sårt å for immigrantbarna å feire helligdagene i et hjem der det ikke er noe spesielt til helligdagene – fordi pengene rett og slett ikke rekker til. Takket være HJHs generøse givere, blir høstens helligdager også en god tid for mange av de aller svakeste i det israelske samfunnet. Vi skal ikke kimse av det å kunne ha en god høytid. Tenk bare selv på hvordan det ville være å ikke ha noe ekstra til jul, for eksempel – for det er det som er sammenlikningen her. De mange sårbare immigrantfamiliene har ofte lite ekstra å rutte med – særlig nå på høsten når skoleåret nettopp har startet med de mange ekstra utgifter det fører med seg. I Israel er det barna selv som må betale for kladdebøker, tegnestifter, viskelær og blyanter, det er ikke noe skolen gir ut.

24.september kommer bots- og bededagen, Yom Kippur, da hele Israel står stille. Man kler seg hvitt, og det er en fastedag der man verken spiser eller drikker i over 25 timer, fra solnedgang til solnedgang. Det er en alvorlig og fin dag. Mange av de israelske barna, som er så heldige at de har en sykkel, benytter sjansen til å sykle midt i gaten, for de aller fleste voksne velger å parkere bilen hjemme denne dagen – og gatene står tomme.

28.september starter Sukkot, løvhyttefesten, – som også har blitt til en stor folkefest i Jerusalem for mange kristen med tusenvis av kristne pilgrimmer fra hele verden, inkludert Norge! For jødiske familier er den den aronittiske velsignelse, sagt av kohanittene, prestene, ved klagemuren høydepunktet i helligdagene. Hele plassen og alle bygninger og åpninger rundt klagemuren er fulle av mennesker som ønsker å motta velsignelsen:

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

 

NB! Alle jødiske helligdager starter kvelden før datoen som står i artikkelen.

Syv frukter

Tu Bishvat – trærnes nyttår

Tu Bishvat er en trærnes nyttår, og markerer starten på våren og blomstringen i Israel. Det har de siste årene blitt veldig populært å lage en Tu Bishvat-aften, med en «seder,» en kveld konsentrert rundt læring og spesifikke matvarer, akkurat slik som man i jødisk tradisjon har en sederaften til Pesach. Man spiser på Tu Bishvat av hvete, bygg, druer, fiken, granateple, oliven og daddel, som er nevnt som Israels frukter, i 5.Mos 8,8. Det er også vanlig å snakke om tilknytning til Israel, jordbruket i Israel, gjerne miljøvern og vårt ansvar som mennesker på denne jord å ta vare skaperverket.

Jødisk og Kristen Kulturkalender 2014 er her!

For kun 175 kroner kan du få den fritt tilsendt i Norge. Flott og oversiktlig kalender, med artikler av Eli Finsveen, Øyvind Bernatek og Rebekka Rødner. Fin oversikt over HJHs prosjekter!

Dette er den eneste norske lommealmanakken der man får både kristne og jødiske helligdager side om side i samme kalender.

Merk giro til konto 3000.21.42828 med Kulturkalender 2013/2014 og gi oss beskjed på telefon 22 36 21 70 eller via e-post til post@hjhome.org .

Bestill kalenderen i dag!

Send inn skjemaet under, ring oss på 22 36 21 70, send e-post til post@hjhome.org  eller på facebook.

[contact-form-7 id=”135″ title=”Bestill HJH-kalender”]

Hellig tid om høsten

Høsten er en hektisk tid i jødiske hjem. De høye helligdager står for døren med alle de forberedelser det innebærer. I år kommer høytidene veldig tidlig – allerede 5.september feires Rosh Hashanah, det jødiske nyttåret. To dager med gudstjenester i synagogen, der shofaren, bukkehornet blåses for å mane til ettertanke, og deretter hyggelige måltider med familie og venner står i sentrum. Måltidet åpnes med at man i tillegg til å gjøre velsignelser over vin og brød, spiser eple med honning. Eplet, for at året skal være rundt og godt, honning for at det skal være søtt.

 

Shofaren, bukkehornet, blåses både til ettertanke og glede i løpet av de høye helligdager. Foto: Olve Utne

Shofaren, bukkehornet, blåses både til ettertanke og glede i løpet av de høye helligdager. Foto: Olve Utne

10 dager etter Rosh Hashanah kommer årets mest alvorlige fastedag – Yom Kippur, bots- og bededagen. De 10 dagene mellom nyttår og Yom Kippur blir brukt til ettertanke og til å be om tilgivelse fra de man har såret eller gjort noe vondt mot. Først etter at man har blitt tilgitt av personen, kan man be om tilgivelse fra G-d på Yom Kippur. Yom Kippur tilbringes i synagogen i faste og bønn. Etter den 26 timer fullstendige fasten, dvs ingen mat eller drikke, blåser man i shofaren, bukkehornet, i glede og synger «Shana Haba’ah beYerushalayim Habnuya» – neste år i det gjenoppbyggede Jerusalem.

 

Sukkah-dekorasjonene er fargefylte og setter en fin ramme rundt måltidene som blir spist i sukkaen i løpet av hellidagen. Foto: Wikipedia

Sukkah-dekorasjonene er fargefylte og setter en fin ramme rundt måltidene som blir spist i sukkaen i løpet av hellidagen. Foto: Wikipedia

Så går det kun 4 korte dager før Sukkot, løvhyttefesten, er i gang og feires i 7 dager med deilige frukter, tid til familie og venner tilbragt inne i løvhytten. Løvhytten er et symbol og et minne om tiden Israels folk vandret i ørkenen – man skal kunne se himmelen gjennom løvtaket, slik de så himmelen.

 

Simchat Torah danser og synger man med Torah-rullene. Foto: Wikipedia

Simchat Torah danser og synger man med Torah-rullene. Foto: Wikipedia

Til slutt feires Simchat Torah – Tora-gledesfesten, der man feirer at man i løpet av det siste året har lest hele Toraen, og at man nå starter igjen.

I år feires helligdagene på disse datoene:

(Husk at festen/fasten starter kvelden før.)

Rosh Hashanah: 5. og 6.september

Yom Kippur: 14.september

Sukkot: 19. – 25.september

Shmini Atzeret: 26.september

Simchat Torah: 27.september

 

OBS! – I Israel feires Simchat Torah dagen før, på 26.september.

Tisha Be’av – til minne om de ødelagte templene i Jerusalem

Midt i sommerperioden finner vi Tisha Be’av – en av de to mest alvorlige fastedagene i det jødiske året.

Foruten Yom Kippur, forsonelsesdagen, er Tisha Be’Av, den niende Av, den eneste av årets syv fastedager, som går fra solnedgang til solnedgang. De andre fem går fra soloppgang til solnedgang. De jødiske fastedagene er såkalte «komplette» fastedager, hvilket vil si at man hverken spiser eller drikker noe som helst så lenge fasten pågår.

Tisha Be’Av, som betyr den niende Av, minnes mange av de store tragediene i jødisk historie. I henhold til jødisk tradisjon ble både det første og det andre tempelet ødelagt på nettopp denne datoen med 655 års mellomrom. Selv om man først og fremst overholder fasten til minne om templenes ødeleggelse, skjedde altså mange andre tragedier i jødisk historie på nettopp denne dagen – kanskje mest kjent er utkastelsen av jødene fra Spania i 1492.

Steiner fra det andre tempelet i Jerusalem. Steinene kommer fra muren rundt tempelet, og ble dyttet ned på den jødiske byen av romerne under ødeleggelsen av tempelet i år 70 e.Kr. Steinene ble funnet av arkeologer nesten 2000 år etter tempelets ødeleggelse.

Steiner fra det andre tempelet i Jerusalem. Steinene kommer fra muren rundt tempelet, og ble dyttet ned på den jødiske byen av romerne under ødeleggelsen av tempelet i år 70 e.Kr. Steinene ble funnet av
arkeologer nesten 2000 år etter tempelets ødeleggelse.

 

I tillegg til fastingen, markeres dagen med spesielle gudstjenester, der man sitter på en lav stol eller skammel eller noen steder gulvet, som om man er i sorg. Det leses fra klagesangene.  Det er også tradisjon å ikke benytte seg av kremer eller parfymer på denne fastedagen. Det er vanlig å bruke andre sko enn skinnsko, for å markere ytterligere at dette er en sørgedag, og ikke en festdag. Alt dette virkeliggjør sorgen fra en indre sorg, til noe som også manifisterer seg på et håndfast, ytre vis. På denne måten har jøder sørget over de ødelagte templene i Jerusalem de siste 2000 årene, mens man venter på tempelets gjenoppbyggelse.

 

I år starter Tisha Be’Av og fasten på kvelden den 15. juli og avsluttes på kvelden den 16.juli.

Shavuot – ukesfesten

Shavuot feires 7 uker etter Pesach, og starter i år kvelden 14.mai. Man feirer da at Moses mottok Toraen fra Gud på Sinai-fjellet. Shavuot er en av de tre valfartsfestene i jødisk tradisjon, da folk dro på pilgrimsferd til tempelet i Jerusalem. Shavuot markerte også slutten på innhøstningsperioden av de forskjellige kornsortene, som hadde startet på Pesach med innhøstningen av bygg, og ble avsluttet til Shavuot med hveteinnhøstningen.

I dag er det tradisjon å studere Toraen hele natten i jødiske menigheter over hele verden. I synagogen leses Ruths bok, blant annet fordi innhøsting står som sentralt tema i boken. Mange familier spiser «melkemat» som for eksempel ostekaker, «blintzes» – pannekaker fylt med ostefyll eller vegetarisk lasagne. Hvor tradisjonen med å spise melkemat på Shavuot kommer fra er omdiskutert, men blir ofte tilskrevet vers 4:11 fra Høysangen, hvor i jødisk tradisjon Toraen blir sammelignet med melk: «Honning og melk er under din tunge.»

I israel feires Shavuot fra kvelden 14.mail til kvelden den 15.mai, mens man ellers i verden feirer en dag til – til kvelden den 16.mai.

Ostekake blir ofte servert til Shavuot. Foto: wikipedia

Ostekake blir ofte servert til Shavuot. Foto: wikipedia

 

Gratulerer med dagen, Israel!

65 år siden staten Israels opprettelse! Vi gratulerer Israel og alle Israels innbyggere med nasjonaldagen! Vi vil også gjerne gratulere alle Israels støttespillere med dagen! Vi er stolte over å kunne støtte staten Israel, Israels innbyggere og immigranter til Israel – og det hadde aldri gått hvis det ikke hadde vært for alle de flotte menneskene som støtter Israel og HJHs arbeid. Gratulerer med dagen og hurra!

Lurer du på hvorfor dagen blir feiret 16.april i år – og ikke 15.mai, som er datoen i 1948 da Israel ble en selvstendig, jødisk stat? Les mer her.

Yom Hashoa, Yom Hazikaron, Yom Ha’atzmaut

April måned er i år en måned med mange feiringer og markeringer i Israel. I løpet av en to ukers-tid feires Israels uavhengighetsdag og man markerer minnesdager for Holocaust og Israels falne i krig og terrorangrep. Jerusalemdagen blir i år markert første uken i mai.

 

I Israel feires disse dagene på de hebraiske datoene, hvilket betyr at hvert år endres datoen på den gregorianske kalenderen. Derfor feires for eksempel Israels Uavhengighetsdag i år den 16.april, til tross for at staten Israel ble opprettet 15.mai 1948.

 

Yom Hashoa er Holocaust minnedagen. Det er en dyster dag som blant annet markeres med to minutter stillhet kl.10:00 for Holocausts ofre. På tv og radio blir det sendt program med Holocaust som tema. Restauranter, kinoer, teatre m.m. er stengt. Det avholdes offentlige seremonier over hele landet.

 

Jerusalem-dagen feirer gjenforeningen av Jerusalem og etablering av israelsk styre av Gamlebyen i juni 1967. Dagen feires med festseremonier, minneseremoni for de falne og parader gjennom Jerusalem. Det er spesiell fokus på Jerusalems betydning i skolene den dagen, og spesielle program og forelesninger blir holdt om Jerusalem over hele landet.

 

Yom Hazikaron, minnesdagen for Israels falne i krig og terrorangrep, er en dag preget av alvor og tristhet. Restauranter, kinoer, teatre og andre underholdningssteder holder stengt, På radio er det trist musikk og på tv sendes det enten ingenting eller program om Israels falne. På dagen blir det holdt et minutts stillhet kl. 11:00. Hele landet stopper og står stille – inkludert motorveier og offentlig transport. Denne sorgfulle dagen står i sterk kontrast med dagen etterpå: Yom Hazikaron blir nelig direkte etterfulgt av den gledesfylte Yom Ha’atzmaut.

Gratulerer med 65- årsdagen, Israel!

Gratulerer med 65- årsdagen, Israel!

 

Yom Ha’atzmaut, uavhengighetsdagen, er en folkefest, der parkene blir fylt med israelere, som gjerne har tatt med seg deler av stuemøblementet for å sitte behagelig. ”Alle” feirer med å ha mat som er stekt ”al ha’esh” – over ilden. Det er også mange offentlige arrangementer – blant annet seremoni på Hertzl-fjellet i Jerusalem og mottagelse hos presidenten. På tv vises den internasjonale jødiske bibelkonkurransen hvert år. Norge har vært representert i konkurransen en del år.

 

I år feires

Yom Hazikaron fra kvelden den 14.april – 15.april.

Yom Ha’atzmanut fra kvelden den 15.april – 16.april.

Yom Hashoa markeres fra kvelden 7.april – 8.april.

Jerusalem-dagen feires 8.mai.

Og du skal fortelle dine barn…

at du var slave i Egypt. Hvert år til Pesach blir historien om utgangen fra Egypt gjenfortalt og diskutert rundt Seder-måltidet i jødiske hjem. Barna blir involvert med synging, spørsmål og historiefortelling. I jødisk tradisjon skal enhver jøde se det slik at det var han/hun selv som gikk ut av Egypt. Historiefortellingen ved bordet er med andre ord mer en bare en gjenfortelling, det er en gjenopplevelse av noe en selv har vært med på.

Pesach starter på kvelden 25.mars med seder-måltidet og blir feiret i åtte dager til 2.april. I løpet av de åtte dagene spises ikke vanlige brødvarer eller annet laget av mel. Istedet spises matza – usyret brød.

Med Esters bok i fokus

I kveld og i morgen feires Purim!

Dette er en overdådig feiring av Esters seier over Haman. Purim-feiringen er en festdag alle jødiske barn (og voksne) ser frem til. Alle kler seg ut og god mat og drikke står på programmet. I synagogen leses det fra Esters bok. Hver gang Hamans navn blir nevnt, bråker og roper alle som er tilstede, for at man ikke skal høre navnet. Etterpå blir det mer feiring med leker, god mat.

På Purim-dagen besøker man vennene sine og overlever ”mishloach manot” – matgaver, gjerne med de tradisjonelle hamantaschen (småkaker.) Det er også tradisjon å gi mat- og pengegaver til de fattige.

Purim-feiringen starter, som jødiske helligdager flest på kvelden og går frem til kvelden neste dag. 23.februar på kvelden blir det lest Esters bok i synagoger verden over, og også neste dag 24.februar på dagtid.

I synagogen i Oslo starter megilla-lesingen (lesingen ev Esters bok) kl.19:00 lørdag kveld.

NB! Purim-feiringen er dagen etter m.a.o. 24.februar – 25.februar  i Jerusalem og andre byer med historisk bymur i Israel.