Innlegg

Immigrasjonstall

i , , /av

Immigrasjonen fra tidligere Sovjett holder seg ganske stabil i forhold til foregående år.

 

Tallene fra Vesteuropa øker, men det er økningen fra Franrike som oppveier nedgangen fra andre land. Økonomisk tilbakegang og antisemitisme er trolig hovedårsakene. Mange av de franske immigrantene i de senere årene har vært vanskeligstilte, som trengte betydelig hjelp. Generelt gjøres det også en stor innsats fra israelsk side for å få folk til å komme.

 

Fra Nordamerika er innvandringen mindre enn året før. Men får vi se hva tallene sier, når året er omme. Store programmer for å få unge til å prøve livet i Israel, gir etter hvert resultater. Og kommer de unge, vil ofte foreldre og søsken komme etter.

 

Men mer enn 1.000 personer kommer som immigranter hver måned. Bak disse tallene; tenk på hver enkelt og hva det betyr for dem. Drømmer, muligheter og håp, men også frustrasjon. Man bærer det opprinnelige landet i sitt hjerte, samtidig som man er kommet trygt til et nytt, der det er muligheter og frihet. Det er en stor belastning med en slik «omplantning» – for hver eneste en av dem. La oss sammen ta et krafttak for å hjelpe Israel med å hjelpe jøder hjem.

Nye immigranter fra Etiopia

i , , /av

28.august kom 400 nye immigranter fra Etiopia til Israel. På flyplassen ble de ønsket velkommen til fedrenes land av president Simon Peres. Deretter fikk de treffe slektninger og venner som hadde ventet på dem – ofte i flere år. Det ble rørende gjensyn.

 

Ved utgangen av juni bodde det 2.469 etiopiske familier med 6.836 medlemmer fordelt på 17 mottakssentre. Sentrene melder om at immigrantene som er kommet gjennom dette siste krafttaket, har blitt godt forberedt av de ansatte i Etiopia, slik at overgangen til det israelske samfunnet går lettere. Mange har grunnleggende hebraiskkunnskaper. De har også større forståelse for hva som skal til for å skaffe seg jobb. Nå regner man med at de fleste familier er ute av sentrene etter et par år, men man tidligere regnet tre.

 

Halvparten av de immigrantene som kommer til Israel nå kommer fra tidligere Sovjet og Tyskland. Tyskland har hatt svært gunstige ordninger for jødiske immigranter fra Sovjet, men det er ikke alle som har funnet seg til rette. Noen få kommer derfor videre til Israel (43 i første halvår) – og de blir statistisk slått sammen til en gruppe. Immigrasjonen fra Frankrike øker prosentvis og 577 kom i første halvår.

 

Dette speiler noe av den innsats Keren HaYesod og Israel gjør for å hjelpe jøder hjem.

450 kommer fra Etiopia

i , /av

Denne uken kommer 450 nye immigranter fra Gondar-leiren i Etiopia. De har ventet lenge, og nå har endelig dagen kommet!

 De kommer i samlet flokk på to fullsatte fly som er en del av «Operasjon Duevinger.» Med dette har alle fra leiren i Gondar nå kommet til Israel – hjem!

Mange kommer til Kfar Ibim

 Mange av barnefamiliene bor den første tiden i Kfar Ibim. Der er det et absorberingssenter som fokuserer spesifikt på familier fra Etiopia, og som kan hjelpe dem i overgangsperioden. Skolene i området er klare til å ta imot mange nye immigrantbarn.

Hjelp Jødene Hjem har støttet denne viktige operasjonen både med flybilletter og med støtte til det flotte absorberingssenteret i Ibim. Nå er første fase av immigrasjonen gjort  – nå skal de skape seg et nytt liv i Israel. Da er det godt å vite at de har mange kunnskapsrike og dyktige sosialarbeidere, hebraisklærere og integreringseksperter til å hjelpe seg.

De tomme bygningene er igjen i Gondar – blir ikke lagt brakk

 Ved seremonien som avsluttet det lange oppholdet i leiren i Gondar, overraktes nøklene til det jødisk samfunnshuset til ordføreren i Gondar. Alle skolematerialer og de andre bygningene ble også gitt til Gondar. Mer enn 2500 jødiske elever har gått på skole i disse skolebygningene i Gondar.

Avslutningsseremoni

 Den tre år lange operasjonen som ble satt i gang av den israelske staten avsluttes nå.

 Den avsluttende seremonien blir holdt onsdag 28.august. Du kan følge seremonien direkte ca 14:20 norsk tid på internett via denne linken: Operasjon Duevingers avsluttende seremoni

 

Vi ønsker dem velkommen hjem og ønsker dem lykke til med en fantastisk fremtid i Israel!

 

Velkommen hjem!

Minnedag for dem som aldri nådde hjem

i , , /av

Tusenvis av jøder fra Etiopia hadde møtt frem på Herzlfjellet den 8. mai for å minnes sine kjære som døde underveis på reisen til Israel. Minneseremonien har vært avholdt hvert år siden 2007.

Det var en alvorstynget president Shimon Peres som foresto kransenedleggelse på vegne av staten.

– Mange av dem som utvandret fra Etiopia klarte ikke reisen til sitt jødiske hjemland. I dag, på denne store minneseremonien, vil den israelske stat ære deres minne og deres tapperhet. Historien om ”Exodus fra Etiopia” er et innkaplset etos i vårt folk, deres mot – deres ånd som var en kilde til stolthet, ikke bare for deres samfunn, men for oss alle. Her, ved siden av vårt nasjonale flagg, hilser vi dere alle. Her og nå, ved siden av dette monumentet (Theodor Herzls grav, red. anm.) bøyer vi våre hoder til minne om de etiopere som omkom på reisen til Israel. For oss er de helter som falt på sin post, sa presidenten.

President Shimon Peres sammen med første kvinnelige knesstrepresentant fra Etiopia, Pnina Tamano-Shata (32), til høyre.

President Shimon Peres sammen med første kvinnelige knesstrepresentant fra Etiopia, Pnina Tamano-Shata (32), til høyre.

Peres var bare en av flere ledere innen forsvaret, ulike organisasjoer og politikere som æret de døde med kranser og ærbødige hilsner denne dagen. Blant dem var også den ferske knessetrepresentanten som første immigrantkvinne fra Etiopia; Pnina Tamano-Shata (32). Hun hadde dessuten sete nærmest presidenten under seremonien.

Flere talere kom med sterke historier og noen fortalte om sin store kjærlighet til Israel som selve drivkraften for å klare påkjenningene fra de startet på deres livs reise og utvandret fra Etiopia. Da alle reiste seg og sang Hatikva, var knapt et øye tørt.

Det anslås at rundt 4 000 døde underveis til sine forfedres elskede hjemland. Noen av dem vi snakket med, syntes det var litt merkelig at minnedagen sammenfalt med Jerusalemdagen som er en stor festdag til minne om syv-dagerskrigen i 1967 og gjenerobringen av Jerusalem, men de fleste fant det godt å starte med sorg og ende dagen i glede.

 

På Herzlfjellet er det nå en egen minnepark over de falne etiopiske jødene.

Hverdagen for de første immigrantene i IBIM

i , /av

Nå kommer det etiopiske immigranter nesten ukentlig fra leiren i Gondar. Etter at alle formaliteter er ordnet på flyplassen, reiser de videre i busser til mottakssentere over hele landet. Et helt nytt liv begynner og mange ting skal læres. Én gruppe ble møtt av statsminister Netanyahu ved ankomst i oktober. Det var stor stas.

Til IBIM i utkanten av Sderot er det kommet 82 familier siden oppstarten i oktober. Pr 1.mars huser senteret 620 nye immigrater. Dette er et idyllisk sted for større barnefamilier, med lave hus og skyggefulle trær. Men de som kom aller først fikk litt av en ilddåp, fordi det i den perioden daglig falt mange raketter fra Gaza. Det ble en voldsom belastning i tillegg til alle inntrykkene ved å komme til et nytt land. De ble fort kjent med hva «rød alarm» betyr, en traumatiserende opplevelse for noen. Sjokk og angst preger fortsatt enkelte, men personalet og terapeuter hjelper immigrantene. Heldigvis har det vært roligere i den senere tiden.

Det er opprettet ti klasser for språkundervisning, der de voksne daglig lærer hebraisk. Noen av immigrantene har hatt svært lite skolegang i oppveksten og da blir dette enda mere krevende, men alle forstår at språket er nøkkelen til et nytt liv i fedrenes land. De gjør en stor innsats for å få det på plass. Dette er et språk som virkelig er helt annerledes enn deres morsmål.

 

Fra IBIM går 386 barn på forskjellige skoler og barnehager i Sha’ar HaNegev regionen. Man sprer dem for å lette integreringen. De blir kjørt i busser til de respektive institusjoner. Det er viktig at de lærer hebraisk av klassekammerater og barnehagekompisser. Dette er naturligvis et kjempeløft for regionen, som plutselig får så mange barn tilflyttende – barn som kanskje ikke har fått mye skolegang i Etiopia. Men som alltid i Israel; Det er en plikt og en glede å ta imot nye immigranter og hjelpe dem til rette. De kommer i sikkerhet og er en berikelse for landet.

Det er mange ettermiddagsaktiviteter for både barn og voksne i IBIM. Man vil forberede dem best mulig til dagliglivet i Israel, så det er viktig på forskjellig vis å gjøre dem kjent med kulturen. Mens dette skrives arbeider barna med forberedelser til Purim, der de skal kle seg ut og spille skuespill. Dette kan man gjøre selv med spinkle språkkunnskaper.

Naturligvis er det også mange fritidsaktiviteter for barna, slik at de kan lykkes med noe samtidig med at de strever med skolearbeidet og språket. Idrett og forming av alle slag, spill og felleslek gir ekstra glede. Leksehjelp er en viktig del av hverdagen. I israelske skoleklasser med rundt 40 elever får ikke læreren tid til å ta seg mye av hver enkelt elev. Derfor er leksehjelpen ekstra nyttig, særlig denne første tiden, når det kan være vanskelig å forstå lærerens forklaringer. Å få det forklart én gang til, på morsmålet er til stor hjelp. Hensikten er å motivere barna til innsats i skolearbeidet, for med dårlig språk og store huller i kunnskapene øker sjansene for uønsket atferd som skulking. Derfor er våre bidrag til nyttige aktiviteter i denne første tiden så nødvendig.

Disse barn og unge er Israels framtid. Vi kan hjelpe dem til å finne sin plass i fedrenes land og bygge et nytt liv der.

Med et esel som veiviser til Jerusalem

i , , , , /av

– En av to ting kommer til å skje: Kanskje dør jeg? Eller drømmen om Jerusalem går i oppfyllelse. Motivasjonen var stor da 20-årige Roni Akale og hans venn startet på den strengt hemmelige turen fra Etiopia en dag for 30 år siden.

Idag sitter 50-åringen lys levende og smiler varmt i generaldirektørstolen for Nasjonalprosjektet for det etiopiske samfunnet i Israel (ENP). Siden 2011 har han hatt ansvaret for at ungdommer med etiopisk bakgrunn ved 28 sentre over hele Israel skal ha mulighet til leksehjelp og sosial integrering slik at de raskt kommer på nivå med øvrige barn og unge i Israel. Resultatene så langt er meget oppløftende.

 

Månelys

Roni har syv brødre og en søster. De vokste opp i en liten landsby 13 kilometer utenfor Gondar. Famlien levde et religiøst jødisk liv. Fylt av omsorg for hverandre og folkene i menigheten. Hver shabbat tok de med dabobrød og mat som de delte med de fattige.

En onkel hadde reist til Israel i 1955. Han kom tilbake åtte år senere med mye kunnskap. Det ble opprettet undervisning for barna. Selv om ungene måtte arbeide med barnepass, gjete dyrene og arbeide på jordene hele dagen fant de også tid til å lære. Bestefaren var en åndelig leder og var opptatt av at barna måtte lære seg å skrive og regne. Men det fantes ikke elektrisitet i landsbyen, så Roni ventet til månen lyste såpass at han kunne gjøre lekser. Som 13-åring ble han sendt på kostskole i Addis Abeba. Tøffe år for en tenåring.

 

Hemmelig

Etter fullførte studier i økonomi, fikk han som 18-åring jobb som revisor på et regjeringskontor. I alle årene skjulte han sin jødedom. Etiopia var marxistisk og fiendtlig mot jøder. Etter to år hvisket en god venn: – Nå er tiden inne. La oss reise til Jerusalem!

De måtte finne en til å lede dem og ta med mat og drikke på ferden som bare skulle vare et døgn, ifølge lederen. Uttallige tanker slo ned i hodene deres. Hvordan stole på noen som helst? Og hva når de kom til Sudan?

 

Som 20-åring bega Roni Akale seg på en ferd som etter tre måneder endte i Israel. Nå leder han integreringsarbeidet for unge etiopiere.

Som 20-åring bega Roni Akale seg på en ferd som etter tre måneder endte i Israel. Nå leder han integreringsarbeidet for unge etiopiere.

Robbet

Lederen trakk seg, men sendte med dem et esel og en ung gutt som ikke kunne veien. De var nå fire menn og en kvinne som i nattens mulm snek seg i retning den sudanske grensen. Ingen visste noe, hverken foreldrene eller andre slektninger. Det ville økt faren for å bli oppdaget. Allerede første natten ble de utsatt for ranere. De stjal alt de hadde av mat, vann, eiendeler og penger. Ribbet sto de igjen, omgitt av løver, giftige slanger og hyener, men ga ikke opp. – Høyre eller venstre? Dere må stole på eselet, sa gutten. – Eselet kjenner veien. – Så vi hadde ikke noe annet valg, minnes Roni. Han forteller om mange farer underveis. – Vi voktet i ring rundt eselet for at det ikke skulle bli angrepet. Hørte løvebrøl og andre dyr i nærheten. Reisen varte tre døgn. Endelig krysset de grensen. Eselet hadde vært den beste los.

 

Overrasket

Her møtte de 64 andre unge flyktninger. Det fantes ikke mat, men vann var viktigst. De drakk seg utørste, fikk badet og vasket klærne sine.

– Plutselig fikk jeg øye på min egen bror! Det var utrolig, smiler Roni. I et følge som startet med 69 fortsatte de på en sti på vei mot Gadarif for ytterligere fem dagers vandring. Etter til sammen 800 kilometer fra start var de framme. Underveis var det tre som døde. De gravde graver til dem med bare hendene og begravelsene fant sted om natten.

 

Tre måneder

Da følget endelig, etter åtte dagers marsj – og ca 100 kilometer unnagjort per dag – kom til Gadarif, traff de på noen som diskret spurte om de var jøder. De viste seg å være tilknyttet Mossad, opplyser Roni. Dermed fikk de skjult oppholdssted, mat og litt penger. Roni måtte vente i Sudan i tre måneder før siste etappe kunne starte. Reisen gikk fra hovedstaden Khartoum, via Kairo, Paris og endelig; fremme i Jerusalem! Nærmest uten en tråd. Men med en visshet om at nå var han Hjemme!

Roni Akales livshistorie er verdt en bok. Det skal det også bli, lover han. I dag har han begge foreldrene som kom i 1989, og alle søsken samlet i Israel. Han er gift, har fire sønner i alderen syv til 19 år og bor i Ashdod.

 

Utrolig CV

Han gikk på ulpan (språkskole) i Haifa, ble offiser i Hæren og etter åtte år i Israel var det HAN som fikk æren av å ønske sine landsmenn velkommen til Israel på flyplassen under operasjon Solomon i mai 1991 – på amharisk, mimrer han. Her hadde han også en stor rolle med å assistere de 14325 nykommerne fra Etiopia i Israel.

Etter militæret ble det Bachelor i sosialt arbeid ved Universitetet i Haifa i 1990 og senere tok han en Mastergrad i ledelse og forvaltning innen offentlig politikk ved Ben Gurion universitetet i Beer Sheba.

 

Gi tilbake

– I de jobbene jeg har hatt tidligere og ikke minst i den jeg har i dag, ville og vil jeg gjøre alt for å bidra til at jødene fra Etiopia etter hvert skal få en likestilt posisjon i samfunnet som alle andre her i Israel. Både sosialt, politisk, i internasjonale sammenhenger, innen utdanning og høyteknologi. Men det er ungdommen som er fremtiden. Foreldrene deres kan ikke hjelpe dem. De sliter med lave lønninger hvis de i det hele tatt har en jobb. Men ved å se at barna deres lykkes, så lykkes også de. Det jeg gjør er min måte å gi tilbake til Israels folk fra Etiopia det Israel har gitt til meg, smiler han før sekretæren nærmest må trekke ham ut av samtalen med HJH:

– Undervisningsministeren venter på deg!

 

ENP er drevet av:

  • JFNA/ De jødiske forbund i USA
  • Israels regjering
  • Jewish Agency for Israel
  • Den amerikansk jødiske Joint distribusjonskomiteen i Israel
  • Keren Hayesod
  • Representanter for etiopiske jødiske samfunnsorganisasjoner

 Driver opplæringsaktiviteter for ungdom i gjennomsnittsalder mellom 13 og 18 år på 28 sentra fra Karmiel i nord til Beer Sheva i sør. Støtten fra Hjelp Jødene Hjem kommer via Keren Hayesod. En ny undersøkelse viser at de jødiske ungdommene med etiopisk bakgrunn som får leksehjelp ved de i dag 28 ENP-sentrene over store deler av Israel, snart har tatt igjen de øvrige på samme alder vedrørende alt fra kunnskaper til sosial adferd og trivsel.

 

Antall etiopiske jøder i Israel i dag:

  •  125 500 fordelt over hele landet
  • 103 000 under 45 år
  • 50 000 mellom 0-18 år
  • 17 800 mellom 13-18 år
  • 4 500 av de mellom 13-18 år får assistanse på ungdomssentrene via ENP etter skoletid som i hovedsak består av undervisning i hebraisk, matematikk, engelsk, pc/computer samt allmenne fag.

Video fra Kfar Ibim og Ayalim

i , , , , , /av

Denne flotte videoen viser noen av prosjektene som Keren Hayesod (KH) driver i Israel. Hjelp Jødene Hjem støtter en del av Keren Hayesods prosjekter, blant annet absorberingssenteret i Kfar Ibim.

Kfar Ibim:

Kfar Ibim er et absorberingssenter i sør-Israel, som mottar jøder fra Etiopia. Nå er innspurten kommet for å frakte jødene som venter i Etiopia til Israel.

1:37 inn i videoen får vi et lite innsyn i arbeidet som ble gjort for å klargjøre absorberingssenteret i Kfar Ibim før noen av familiene ankom tidligere i år. Vi får også se en snutt om deres reise og deres ankomst i Israel.

Arbeidet med å frakte de etiopiske jødene til Israel, er et prosjekt som også Israel statsminister har satt på agendaen. Viljen er der, både i Israel og i Etiopia. Det eneste som mangler, er midlene for å frakte dem til Israel og for å kunne absorbere dem inn i israelsk samfunn på den beste måten. Hjelp Jødene Hjem er glade for å kunne hjelpe – med din hjelp!

Ayalim:

4:37 inn i videoen kan du få et nærmere innblikk i Ayalim, et prosjekt som tidligere har fått støtte av HJH:

«Hvis folk spør meg: Hva er Ayalim. [svarer jeg:] Ayalim er den israelske drømmen»

«Jeg kom hit i august seks måneder siden. Da var det et flagg og et telt her. Seks måneder senere bor det 10 familier her. Det er det Ayalim gjør.»

Gratulerer til Miss Israel!

i , , /av

Vi har ikke for vane å meddele hvem som vinner æren av å representere Israel i Miss Universe hvert år. Men i år bare måtte vi – for Yityish Aynaw som vant i år immigrerte fra Etiopia som 12-åring.

Bare 12 år var hun da hun immigrerte til Israel fra Etiopia. I år skal hun representere Israel i Miss Universe.

Bare 12 år var hun da hun immigrerte til Israel fra Etiopia. I år skal hun representere Israel i Miss Universe.

Hun ble meldt på til konkurransen av en venninne, og sa selv at hun var veldig nervøs.

Om sin aliya til Israel, forteller hun at hun hadde fort blitt integrert inn i israelsk samfunn. Hun mente at det var fordi hun ikke hadde blitt plassert i en klasse spesielt for etiopiere da hun startet på skolen i Israel som tolvåring, men var sammen med israelskfødte barn fra første dag.

Hun gleder seg til å representere alle israelere i i den internasjonale konkurransen.

               «Det er en ære å representere Israel», sier Aynaw.

Hun sier at President Obama er et forbilde for henne fordi han viste «at alle kan nå toppen.»

Vi får dessverre fortsatt nye immigrantbarn som trenger fadder

i /av

Nye immigranter har som regel et spinkelt nettverk av familie og venner i Israel – og det vil oftest bestå av mennesker som selv nylig er kommet. Så kan det skje dramatiske ting som plutselig endrer livet; ulykker, terrorangrep, sykdom. Og brått står barnet uten foreldre og situasjonen blir uhyre vanskelig; følelsesmessig, økonomisk, språklig og sosialt. I noen tilfeller kan besteforeldre eller eldre søsken hjelpe. Men er de selv nye immigranter, vil også deres økonomi være dårlig.

 

Barna har opplevd mye - og det er stort ansvar for den eldste, som ofte setter sitt eget liv på vent for å ta seg av sine søsken. Med Selah blir hverdagen litt lettere. Bilde: Selah

Barna har opplevd mye – og det er stort ansvar for den eldste, som ofte setter sitt eget liv på vent for å ta seg av sine søsken. Med Selah blir hverdagen litt lettere.
Bilde: Selah

Storesøsken trår til – men trenger hjelp

Men som en storesøster sa, da hun fortalte om hvordan det var, da søskenflokken ble alene og hun tok på seg foreldreansvaret; «Hva annet kunne jeg gjøre». Særlig i de etiopiske miljøene er familiebåndene tradisjonelt sterke og større barneflokker prøver å holde sammen. Da setter ofte den eldste livet sitt på vent, mens hun eller han hjelper de yngre søsken fram til utdannelse og arbeid. Det betyr lange, harde arbeidsdager med jobb for å kunne forsørge familien, – husstell og få egne gleder og tapt utdannelse.

 

Selah, Israel Crisis Management, en organisasjon vi har samarbeidet mye med, kommer i kontakt med en del av disse barna og deres omsorgspersoner. For tre år siden laget vi derfor sammen et «Child Sponsoring program», der to norske faddere støtter et barn med kr 250 hver, slik at hverdagen kan bli litt lettere.

 

Sammen med Selah får søskenflokken som blir ledet av den eldste i flokken støtte og hjelp til hverdag og fremtid.

Sammen med Selah får søskenflokken som blir ledet av den eldste i flokken støtte og hjelp til hverdag og fremtid.

Frivillige hjelper

Selahs frivillige hjelper også omsorgspersonene med veiledning, støtte og avlastning. Noen kan ta de «små» med på forskjellige aktiviteter. Det kan være vanskelig for en storesøster å hevde sin «foreldreautoriet» overfor en to år yngre bror. Eller for en bestemor å vite noe om skolesystem og innetider i et nytt land, 30 år etter at hun sist drev med den slags. Selahs støttepersoner gir veiledning og rom for den sorgen som ikke kan tas ut andre steder.

 

Kanskje du nå, når du ser din egen økonomiske situasjon gjennom kontoutskrifter m.m. pr 31.12. – kommer fram til at det kan være rom for å støtte et av våre fadderbarn.

Det ville være fantastisk.

 

Kontakt oss i dag.

Pnima: Kaukasuskvinner kurser seg til arbeidslivet

i , /av

Dr. Shalva Weils smil sitter løst. Hun gleder seg over hvordan flere av de jødiske kvinnene fra Kaukasus som deltar i hennes Pnima-prosjekt stadig orienterer seg mot selvstendighet. Det seneste året har noen av dem gått på kurs for å finne et yrke.

Siden 2005 har Shalva standhaftig jobbet i både mot- og medvind for disse kvinnene og deres barn slik at de skal komme seg over til et mer verdig liv. Takket være økonomisk støtte fra HJH de siste fire årene, begynner tegn på god utvikling å vise seg.

Enkle øvelser kan skape forståelse for et pedagogisk poeng

Enkle øvelser kan skape forståelse for et pedagogisk poeng

 Bakgrunnen til denne spesielle kvinnegruppen fra fjellene i Kaukasus er at de mangler utdannelse, lever et fattigslig liv som immigranter til Israel. Ofte har giftet seg som 17-åringer (oftest i arrangerte ekteskap) og i mange tilfeller har de voldelige og alkoholiserte ektemenn – også de uten utdannelse. Kvinnene har liten mulighet til å komme seg ut av hjemmet – eller kanskje fra ektemannen – uten kunnskaper og utdanning slik at de kan stå på egne ben.

Kosthold

Dr. Shalva Weil har mange jern i ilden, men brenner spesielt for sitt PNIMA-prosjekt og kvinnene fra Kaukasus som så inderlig trenger hennes hjelp, støtte og bistand også fra dere i HJH. Foto Mona Beck

Dr. Shalva Weil har mange jern i ilden, men brenner spesielt for sitt PNIMA-prosjekt og kvinnene fra Kaukasus som så inderlig trenger hennes hjelp, støtte og bistand også fra dere i HJH.
Foto Mona Beck

-Hvert år tar vi opp et nytt tema. Vi følger skoleåret som starter i september. Forrige år hadde vi mange møter med kostholdseksperter. Og gjett om det har gitt resultater! De fleste hadde helt feil kosthold som har resultert i sterk overvekt i familiene. Flere har nå klart å endre kostholdet, redusert vekten og et par kvinner har klart å ta av 20-30 kilo!

Årets tema er toleranse, fortsetter antropologen – hun har studert jødiske minoriteter siden midten av 70-tallet og har sitt virke på Institutt for undervisning på Hebrew University i Jerusalem.

-Kaukasusjødene har liten eller ingen følelse for toleranse. Vet knapt hva det handler om.

Shalva har engasjert psykolog Zvika Sternfeld som via foredrag og praktiske øvelser prøver å få dem til å tolerere naboen iallfall – til å begynne med.

Kurs – men i hva?

-Vi måtte videre, fortsetter hun. Kurs var tingen. Ja, men kurs innen hva? Shalva må smile… Noen av kvinnene ønsket å gå på skjønnhetsskole, andre ønsket manikyr og pedikyr-kurs, en ville gå på ledelseskurs innen hotell og/eller institusjoner. Men universitetet kan ikke betale slike kursavgifter. Det er da jeg er evig takknemlig for HJH’s støtte og hjelp slik at noen av dem virkelig kunne komme i gang med noe de liker og vil jobbe med, forteller hun.

Hjelp til selvhjelp

-Men, og det er et stort MEN: De som ønsket disse kursene klarte ikke selv å sette seg ned for å finne ut hvor de kunne starte, hvordan de skulle søke, hva de skulle skrive, og til hvem, eller hvordan begynne denne prosessen. De ville at jeg skulle gjøre alt grovarbeidet for dem… Det gikk ikke, så jeg måtte be dem om å gå til israelske ”NAV” for å få råd og bistand. Det satt langt inne. Og Shalva understreker at viljen til å få dette til skal være sterk, slik at de prøver alle muligheter for å gjennomføre kurset – det er også derfor de må hjelpe til økonomisk selv. Uten bistand fra dere i Norge via HJH, hadde ingen av dem fått det til økonomisk i det hele tatt, bedyrer hun.

lært mye om kosthold, ernæring, oppdragelse og konfliktløsning.

Disse kvinne har lært mye om kosthold, ernæring, oppdragelse og konfliktløsning.

En ønsket å gå på kurs i Herzliya – en god togreise fra Kiryat Yam – en dag i uken. Shalva fortalte henne at vi kan støtte kurset ditt, men ikke reiseutgiftene. Damen fant ut av ting, og reiste frem og tilbake gjennom et halvt år og fullførte kurset. Under tiden var – og er – hun avdelingsleder i en butikk-kjede, men orienterer seg mot hotellbransjen eller institusjoner for eldre. To andre tar nå i mot kunder hjemme innen skjønnhetspleie samt manikyr og pedikyr, en annen har utdannet seg som tannlegeassistent.

Det var seks kvinner som startet og avsluttet kurs i 2012, og to nye er godt i gang.

Uten HJH’s hjertevarmende giverglede og omsorg for disse kvinnene, hadde de trolig ikke kommet seg videre. Nå har de fått selvrespekt og håpet er at flere av dem følger opp og finner en karrierevei som gir dem styrke, mot og håp om egen jobb og selvstendighet.

-Tusen takk for at dere bidrar til å gi disse vanskeligstilte immigrantkvinnene en mulighet til å komme seg videre i livet, hilser Dr. Shalva Weil til alle venner i HJH.

 

PNIMA er et pedagogisk forskningsprosjekt under Hebrew University Jerusalem.
  • Kaukasiske immigrantbarn skårer dårligst på alle skoletester og har høyest frafallsprosent i videregående skole.
  • Få tar høyere utdanning.
  • Den voksne del av befolkningen som er dårlig integrert, er preget av arbeidsløshet, vold, kriminalitet og alkoholisme.
  • Prosjektet arbeider gjennom mødregrupper for å skape forståelse for viktigheten av utdannelse og grensesetting.
  • Målet er å få flere barn til å bryte den onde sirkel og bli selvforsørgende samfunnsborgere.