Innlegg

DVI gir barn og unge gratis tannpleie i Jerusalem. Barn og unge fra enhver bakgrunn er velkommen hos dem. Nytt av året er at også trengende Holocaust-overlevende kan få hjelp hos dem.

Nyankomne jemenittiske jøder trenger vår hjelp, slik at de fåt en god start i Israel. De kommer med meget lite, og trenger mye hjelp - særlig i begynnelsen. Det får de bl.a. på det jemenittiske kultursenter i Netanya, som HJH støtter.

Kuppet i Yemen gjør jødisk liv enda vanskeligere

Som HJHs givere vet, foregår emigreringen fra Yemen av jemenittiske jøder til Israel stille og i all hemmelighet. Fra 2009 til 2013 flyttet ca 150 jemenittiske jøder til Israel. Vel fremme i Israel står det jemenittiske kultursenteret i Netanya klare til å ta dem imot og støtte opp om dem. Disse immigrantene trenger ekstra mye hjelp – de kommer fra fattigslige kår og har levd under enorme vanskeligheter de siste årene.

Det siste året har det blitt enda vanskeligere for de få jødene som er igjen i Yemen. De flyttet fra Saada til hovedstaden Saana i 2009 etter at det kom trusler fra den ekstreme islamistiske gruppen Houthi om at de ville drepe dem hvis de ikke kom seg ut. I Saana levde de så under presidentens beskyttelse.

I september i fjor kom kampene mellom det jemenittiske militæret og Houthi til Saana. Og i februar i år ble det gjennomført et kupp. Presidenten flyktet fra hovedstade og det er Houthi-gruppen som nå har kontroll der, også i det området der jødene bor. Det er jevnlig kamper i Yemen mellom denne gruppen og andre grupperinger, samt også bombing av områder av bl.a. det saudiarabiske militæret for å stoppe den ekstreme gruppen. Dette gjør livet i Yemen generelt meget vanskelig.

Siden september i fjor har situasjonen for de få jødene som er igjen blitt meget vanskelig. De får ikke bevege seg noe særlig utenfor det området der de bor, men bor i tilnærmet husarrest. Jødene i Yemen har tradisjonelt livnæret seg gjennom snekker- og metallarbeid. Nå er det blitt omtrent umulig for dem å jobbe videre med dette, og de lever på meget lite.

Antall jøder som bor i Saana er nå veldig lavt, ned fra 2-300 personer til ca. 100 regner man med. De lokale Houthi-medlemmene som kontrollerer området der jødene i Saana bor, sier at de ikke har noe problem med jødene, kun med Israel. Likevel ser man stadigvekk plakater og hører rop i hovedstaden som «Død over jødene.» Houthis motto er tross alt: «Død over Amerika, død over Israel, forbann jødene, gi islam seieren.»

Dermed må arbeidet for å redde de jemenittiske jødene ut av landet foregå i all stillhet, slik at livene deres ikke skal bli enda vanskeligere pga det pågående arbeidet med å hjelpe dem til Israel.

Nyankomne jemenittiske jøder trenger vår hjelp, slik at de fåt en god start i Israel. De kommer med meget lite, og trenger mye hjelp - særlig i begynnelsen. Det får de bl.a. på det jemenittiske kultursenter i Netanya, som HJH støtter.

Nyankomne jemenittiske jøder trenger vår hjelp, slik at de fåt en god start i Israel. De kommer med meget lite, og trenger mye hjelp – særlig i begynnelsen. Det får de bl.a. på det jemenittiske kultursenter i Netanya, som HJH støtter.

Det vi kan fortelle dere er at når de kommer til Israel trenger de mye hjelp – av oss, gjennom det jemenittiske kultursenteret. Her får de støtte og hjelp til å bli kjent med det moderne landet Israel. Her blir de introdusert for hvordan byråkratiet og det israelske samfunnet fungerer. Og ikke minst – de er sammen med andre som har vært i liknende situasjon tidligere, som vet hva de går igjennom, som vet hvilke sanger som trøster og hvilke som er til oppmuntring når alt er som vanskeligst.

Shiluv Bella, Nelly og Nellys datter i en av de nyeste grønsakshagene. Mellom to blokker og en skole finner man nå det som skal bli en grønn oase. Foto: Rebekka Rødner

Shiluv gir immigrantene en nær tilknytning til landet – og gjennom hagene i lokalsamfunnet skapes det nettverk og vennskap

Arbeidet Bella Goldberg og Nelly Gluzmanelly gjør kan virke trivielt – de jobber for å utvide programmet med lokale hager der lokalsamfunnet rundt arbeider sammen for å dyrke frukt, grønnsaker, urter og blomster over hele Israel. Hvilken forskjell kan dette gjøre for de nye immigrantene? spør du kanskje. Svaret er enkelt – det gjør en utrolig forskjell i livene til nye immigranter.

 

Nye immigranter har stort sett ikke råd til å bo i villa med hage. De ender ofte opp i en liten leilighet i en blokk. Det er ikke alltid så lett å møte naboene i en slik setting, spesielt hvis man ikke snakker noe særlig hebraisk. Da er den lokale grønnsakshagen gull verdt. Her finner man en gruppe med mennesker som jobber sammen for å gjøre lokalsamfunnet hyggeligere og bedre. Her kan man gjøre noe felles, skape vennskap, uten å måtte kunne så mange ord til å begynne med.

Shiluv Bella, Nelly og Nellys datter i en av de nyeste grønsakshagene. Mellom to blokker og en skole finner man nå det som skal bli en grønn oase. Foto: Rebekka Rødner

Shiluv Bella, Nelly og Nellys datter i en av de nyeste grønsakshagene. Mellom to blokker og en skole finner man nå det som skal bli en grønn oase. Foto: Rebekka Rødner

 

Bella og Nelly skaper en atmosfære som er vennlig og du føler deg med en gang velkommen. Disse lokale hagene er ikke laget for å bli sett på – men for at du skal bli engasjert, både med naturen og andre mennesker. For nye immigranter kan det være vanskelig å møte folk. Det høres kanskje rart ut – er det ikke nok mennesker ikke i Israel til at man kan møtes? Men, mange israelere kommer til et metningspunkt på hvor mange nye immgranter de kan hjelpe. Som oss alle har de opptatte hverdager, og det kan være vanskelig å skape tid til å møte disse nye immigrantene og hjelpe dem. Hagene er derfor helt essensielle for immigrantene i en del nabolag, fordi det er her de møte naboene sine på en naturlig og hyggelig måte. Ikke minst blir de ikke sett på som «bare nok en immigrant» men som et arbeidsomt menneske som setter inn krefter for lokalsamfunnet og andre.

 

Lager nettverk – får venner

Bella sier at rundt 50% av de som kommer og arbeider i grønnsakshagene har immigrantbakgrunn. Mange av dem har ikke noe godt nettverk inntil de kommer til de lokale grønnsakshagen, forteller hun. De har kanskje prøvd å skaffe seg venner i nabolaget, men har ikke lykkes. Gjennom arbeidet i hagen finner de mennesker som bor i nabolaget som også vil være med på å bygge landet.

 

Grønnsakshagene er også gull verdt for skolebarna og ungdommen. En del av hagene finnes det samarbeide med den lokale skolen, og barna kommer og luker, planter og får ta del i skape vekst og grønt liv rundt seg. En mor forteller at hennes barn kom hjem og fortalte at for aller første gang hadde han syntes det var ok på skolen – det var den dagen de jobbet i hagen…

 

Ved å involvere den lokale ungdommen og barna får barna også et forhold til hagene, og tar vare på dem – dermed

 

En nabo går forbi og plukker med seg noen blader til å ha i teen eller i salaten. Foro: Rebekka Rødner

En nabo går forbi og plukker med seg noen blader til å ha i teen eller i salaten. Foro: Rebekka Rødner

Hvileår for jorden

I år har arbeidet i hagene vært preget av at det er shmitta-år, som er det syvende året, som er hvileår for jorden, jf . 2.Mosebok kapittel 23, vers 10-11:

I seks år skal du så til jorden din og høste avlingen av den. Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i folket ditt kan livnære seg av den. Og det som blir igjen, kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med vinmarkene og oliventrærne dine.

 

For det første betyr det at man lar ting ligge brakk i år. Det betyr også at alt som gror i Shiluvs grønnsakshager er fritt for alle i år. Nå er det jo de andre årene også, men den store forskjellen er at i år gror man ikke nye ting, men tar bare av det som allerede gror. Man lærer å kun ta til eget forbruk, det jorden gir av seg selv. Da er det viktig at grunnlaget er lagt allerede, men flittige hender og naboer som fortsetter å vanne, selv om man ikke har sådd noe i år.

 

Skaper spesielt bånd til jorden, til landet og til nasjonen

Nettopp dette spesielle båndet med landet, med Israel, blir forsterket gjennom arbeidet til Shiluv. Her er de nye immigrantene med på å bygge landet med egne hender, med på å gjøre Israel grønt og fruktbart for seg selv og de kommende generasjoner. Selv i et år som i år, det alt ligger brakk, ser man at det vokser og gror i grønnsakshagene til Bella og Nelly. Takket være deres innsats, og innsatsen til alle de som tar del i arbeidet i disse hagene skaper man grønne lommer mellom høyhus og blokker der familier som ellers ikke ville hatt et grøntområde å tilbringe tid kan være sammen. Man skaper et lokalsamfunn der folk kjenner hverandre på tvers av bakgrunn og språk.

 

Mens vi sitter i hagen, Bella, Nelly og jeg, og snakker om hvordan det går, observerer jeg de som bor i nabolaget. De går forbi, og noen tar med seg noen urter e.l. hjem. Det er helt tydelig at de som bor i området setter pris på hagen, og et par sier hei til jentene når de går forbi.

 

Grønnsakene og urtene man kan ta med seg hjem fra grønnsakshagen sper godt på når økonomien er trang for de nye immigrantene. Men enda viktigere er kanskje den følelsesmessige tilknytning til landet – at man selv har vært med på å dyrke noe, at man er en del av Israel, og at landet ikke bare er noe man

får fra, men at man selv er med på å gi, at man selv kan bygge landet med egne hender. – Det gjør hele forskjellen!

D bygger, men som også gir tilbake til en – selv når man kun er en liten ny immigrant til landet.

HJH nyhetsbrev april 2015

Nyhetsbrev april 2015

Dere husker kanskje at i fjor skrev Rebekka Rødner om Lev Ramots arbeid der de hver uke gir ut mat til 250 fattige familier i Jerusalem? En meget generøs giver hos Hjelp Jødene Hjem øremerket en stor sum til nye kjøleskap til Moshe Kot og hans hjelpeprosjekt Lev Ramot i Jerusalem. 132% økning i antall immigranter i 2014 – forventer enda fler i 2015. Det siste året så Israel en kraftig oppsving i immigrasjonen. I 2013 immigrerte 20 000 til Israel, i 2014 økte tallet til hele 26 000 nye immigranter.

Kjære giver!

Kjære giver!

Det er en dyster tid for Europas jøder hvor drapet på den jødiske vakten ved synagogen i København, Dan Uzan, er den siste grusomme hendelse i en lang kjede med fanatisk antisemittisme i Vest-Europa særlig forvoldt av islamister.  Samtidig er situasjonen for mange av Ukrainas jøder prekær. Dette viser hvor viktig det er at Israel eksisterer som en trygg havn, som et felles hjemland, for alle verdens jøder.

Det er dessverre ingen grunn til å tro at disse terrorhandlingene vil bli de siste i Europa, og også i Norge vil det kunne skje. Så lenge vulgærpropagandaen mot Israel er stueren både i media og store deler av det politiske miljøet, så vil jødehatet fortsette å florere.

Vi vet derfor at det i de kommende årene vil bli en kraftig økning av jødisk innvandring til Israel fra en rekke land, herunder Ukraina og mange land i Vest-Europa. Derfor er det viktig at vi er her for å hjelpe alle dem som trenger hjelp i en denne prosessen. Det som er det helt sentrale for oss, er at alle som mener det er det beste for dem å forlate der de nå bor og flytte hjem til Israel, skal, uansett deres materielle ressurser, ha en slik mulighet for å skape seg en ny fremtid i Israel.

I 25 år har Hjelp Jødene Hjem nettopp gjort dette; hjulpet vanskeligstilte jøder hjem til Israel og i Israel dersom det har vært behov for det. På den måten har vi gitt svært mange en ny og bedre fremtid og en mulighet til å få lov å være majoritet og ikke en til tider forfulgt og trakassert minoritet.

Samtidig er det viktig å fremheve at innvandringen, selv om den krever mange ressurser de første årene, har vært med på å styrke Israel på alle områder. Det er klart at Israel ikke hadde vært der landet er i dag, blant annet når det gjelder forskning og innovasjon, kultur og forsvar, hadde det ikke vært for de store grupper med jøder som har flyttet hjem til Israel de siste 25 årene.

Dere som er HJHs givere, har et eierskap i dette mirakelet. Uten dere og likesinnede venner av Israel og av det jødiske folk verden over, ville dette ikke ha vært mulig. Tusen, tusen takk!

Jeg håper dere også i mange år fremover vil støtte vårt arbeid med å hjelpe jøder som trenger det, hjem til Israel og i Israel, slik at de kan få nye og gode liv, og slik at Israel kan fortsette å utvikle seg og bli ytterligere styrket.

Øyvind Bernatek

Styrets leder

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Kjære Giver!

Vi i Hjelp Jødene Hjem, er med på å hjelpe jøder fra Ukraina hjem til Israel, og vi er med på å hjelpe dem og mange andre nye immigranter til rette i Israel i en ofte vanskelig ny situasjon. I dette nyhetsbrevet kan du lese om hvorledes et av de prosjektene vi støtter, Jews In Crisis, nå er svært aktive i Ukraina og i Israel for å hjelpe så mange som mulig hjem til Israel.
Det er mørke skyer over mange steder av Europa for dets jødiske befolkning. Ved å støtte vårt arbeid er dere både med på å hjelpe jøder ut av Ukraina og hjem til Israel og med på å hjelpe nye immigranter i Israel dersom de møter spesielle utfordringer, uansett hvor de kommer fra, med en ny start i livet.

Stor mottakelse med dans, sang og mye glede når de ukrainske jødene endelig setter foten på israelsk jord. Foto: Mona Ø. Beck

Spør ikke hvorfor de kommer

I en av Ben Gurion-flyplassens mindre brukte Terminal måtte selv den mest Bibel-skeptiske medgi at profetiene om det jødiske folks hjemkomst og Herrens ord om å hente dem på ørnevinge er i ferd med å bli oppfylt så å si daglig. 26 500 jøder gjorde aliyah, kom hjem til Israel, i 2014, og flere er på vei.

Kvinnene fra Kaukasus hjelper immigrantene fra Ukraina i Kiryat Yam

Shalva Weil, professor i sosialantropologi ved Hebrew University i Jerusalem, er leder for PNIMA, som hjelper kvinner fra Kaukasus med å få seg en utdannelse, slik at de kan jobbe og ha en inntekt. Hun forteller at kvinnene fra Kaukasus er blant dem som står nederst på rangstigen av immigrantene fra FSU – «Russerne ser ned på dem som kommer fra Kaukasus. Derfor blir de ikke akseptert blant andre russisktalende.» sier hun. De kommer med veldig lite utdannelse. Det har hatt stor betydning, det har derfor vært vanskelig for dem å integrere seg i Israel. Uten utdannelse har kvinnene hatt store problemer med å finne seg en jobb, spesielt en som også mannen og familien aksepterer.

Med midlene fra HJH gir PNIMA kvinnene en mulighet til å ta utdannelse som frisør, kosmetolog eller grafiker – alle yrker de kan gjøre hjemmefra og eventuelt senere på et kontor e.l. Mange av familiene fra Kaukasus lever veldig tradisjonelle liv, der det er forventet at kvinnene skal ta seg av alt i hjemmet. Mange av mennene liker ikke at kvinnene har en jobb utenfor hjemmet. Det gjør at økonomien i familien er meget dårlig.  Også mennene kommer til Israel med lav utdannelse, og har ikke mulighet til å finne seg høytlønnet arbeid. Hebraisken er stort sett dårlig både blant menn og kvinner – og det gjør også at muligheten for gode jobber minsker. Yrkene kvinnene får gjennom PNIMA gir dem en mulighet til å både forsørge familien sin, samtidig som de kan respektere tradisjonene.

Hvert møte er en mulighet for å lære mer om israelsk samfunn

Gjennom PNIMA møtes kvinnene jevnlig. Sammenkomstene har alltid et aspekt av læring i seg, forteller Weil. «Ethvert møte er en mulighet til å hjelpe dem til å forstå og lære israelsk samfunn bedre å kjenne.» PNIMA arrangerer blant annet utflukter for kvinnene sammen med barna deres til museer, til teater, og av og til reiser de på tur – til gamlebyen i Jerusalem eller andre relevante og spennende steder. «For mange er det aller første gang de er på et museum eller teater når de blir med PNIMA dit. Det er en stor opplevelse for dem. Det sier også noe om fattigdommen og det generelle nivået på allmenn utdannelse disse familiene har.

Ser suksessen hos barna

Shalva Weil sammen med Eli Finsveen juni 2014. Foto: Rebekka Rødner

Shalva Weil sammen med Eli Finsveen juni 2014. Foto: Rebekka Rødner

Det er gjennom barna man ser hvor stor effekt dette har i livene til disse familiene, forteller Shalva Weil. Mange av barna har tidligere gjort det veldig dårlig på skolen, noen har kanskje vært på vei ut i et liv med kriminalitet, men gjennom PNIMAs gode innflytelse på mødrene, bestemødrene og gjennom dem, familien generelt, har man sett at de gjør det bedre på skolen og ellers. Samholdet – det å vite at du har et lokalsamfunn der andre også er som deg, har også vært viktig. Det har vært tendenser til stridigheter blant noen av kvinnene og familiene tidligere, men gjennom PNIMAs hjelp har mange funnet en ro og glede med hverandre og familiene sine. Når PNIMA møtes er det ingen som får lov til å rakke ned på hverandre.

Hjelper immigranter fra Ukraina inn i det israelske samfunnet

Den siste tiden har det vært en spennende utvikling hos en av gruppene i PNIMA. Kiryat Yam har blitt utvalgt til en av byene som nå mottar spesielt mange nye immigranter, særlig fra Ukraina. Ved det siste PNIMA-møtet der ble det klart at noen av kvinnene i PNIMA har tatt seg av noen av disse nye immigrantene. De nye immigrantene fra Ukraina, Kirgistan og Moskva snakker ikke hebraisk i det hele tatt. Kvinnene fra Kaukasus snakker bare litt hebraisk – så russisk er fellesspråket. Weil er forsiktig optimistisk: «Vi lever i en interessant verden! Jeg var overrasket, men jeg håper dette går bra. Tradisjonelt har jo andre russisktalende sett ned på folk fra Kaukasus. Men på den andre siden så er jo disse kvinnene fra Kaukasus de som har bodd i Israel en stund og har kunnskap om israelsk samfunn. Alt er relativt.»

Nyheten om at disse immigrantene nå er blitt så trygge på seg selv og på sin rolle i israelsk samfunn er fantastisk. Det viser at PNIMAs arbeid fungerer – det gjør kvinnene og deres familier til noe mer enn «stakkarslig immigranter.» Det gjør dem til aktive samfunnsborger i det som er deres hjemland, Israel.

Gjennom PNIMA får både kvinnene og barna et bedre liv og en bedre fremtid. Foto: Rebekka Rødner

Kvinnene fra Kaukasus er på vei inn i israelsk samfunn

Kvinnene fra Kaukasus er på vei inn i israelsk samfunn. -Nå er det dem som hjelper de nye immigrantene fra Ukraina! Shalva Weil, professor i sosialantropologi ved Hebrew University i Jerusalem, er leder for PNIMA, som hjelper kvinner fra Kaukasus med å få seg en utdannelse, slik at de kan jobbe og ha en inntekt.

HJH nyhetsbrev januar 2015

Nyhetsbrev januar 2015

Vortau er en forsiktig 18-åring med et vakkert smil og skinnende øyne. Ingen kan se på ham at han for få år siden var totalt nedsunket i sorg og tragedie. Takket være fadderne og Selah kan Vortau se fremover. Med Ayalim i Lod: Siden fem unge israelere grunnla Ayalim i 2002, har de plantet frø som har vokst både fysisk og ikke minst mentalt. Et av Ayalims prosjekter er studentbyen i Lod.