Hebraisk-amharisk bønnebok

I går kveld ble den første hebraisk – amhariske sidduren (jødisk bønnebok) utgitt i Jerusalem.

Bildet over viser etiopiske immigranter i leiren i Gondar med en gammel siddur. Mange av de etiopiske immigrantene kan ikke lese eller forstå hebraisk. Med den nye bønneboken kan de lettere følge gudstjenesten i synagogen, og også lære seg hebraisk lettere gjennom bruk av sidduren.

 

Hundrevis av nye etiopiske immigranter var tilstede sammen med overrabbiner Shlomo Amar og Nathan Sharansky og flere kessim, etiopiske, jødiske ledere.

 

Det var en flott tilstelning hvor bl.a. Aharon Razel fremførte sin nye sang om de 40 000 etiopierne som mistet livet på reisen til Israel. Se og hør sangen i videoen under.

Når drømmen blir til virkelighet

I 2012 flyttet 16 557 jøder hjem til Israel. Drømmen om å flytte hjem til sitt jødiske hjemland ble til virkelighet. Men det er en drøm alle som bor i Israel jobber for å få til å fungere. De nye immigrantene kom fra over hele verden, men aller flest kom fra tidligere Sovjetunionen og Etiopia. Samtidig øker antall nye immigranter fra vest-Europa og nord-Amerika. De forskjellige immgirantene kommer med mangfoldige behov, forventninger og håp. Israel er deres hjemland, og de føler at de har kommet hjem. Hvordan klarer Israel å oppfylle behovene til immigranter som er så forskjellige som natt og dag, samtidig som de alle føler at deres jødiske hjemland skal reflektere deres egen identitet?

Å være en oleh,en ny immigrant i Israel, byr på mange utfordringer – ofte snakker man ikke språket, man har ikke noe nettverk, ingen jobb, og kanskje begynner barna på skolen allerede samme uke som man kom til landet. Derfor er noe av det aller første du gjør som oleh å begynne på ulpan – hebraisk språkundervisning. Alle nye immigranter til landet har rett til fem måneder intensiv hebraiskundervisning. Der møter de andre nye immigranter som er i samme situasjone. Mange forblir venner med sine ulpankamerater for resten av livet.

Rita fra Minsk kom til Israel med en ungdomsreise organisert av den jødiske organisasjonen, Ezra, som 16-åring, og da hun fylte 18 flyttet hun og søsteren for godt. Støtten fra Ezra fulgte henne gjennom hele immigrasjonsprosessen og var en viktig kilde til støtte for å klare seg gjennom de første årene som ny immigrant. Først var det ulpan, hebraisk språkundervisning, der hun og søsteren bodde på 10-mannsrom.

– Språket er det viktigste, sier Rita. Hun kunne ikke tenke seg hvordan det ville være å bo i Israel uten å kunne hebraisk.

Den første tiden i Israel var ikke lett for Rita – lite nettverk, trang økonomi og lite nettverk. Etterhvert løsnet det – gjennom militærtjenesten fikk Rita jobbe på Shaare Tzedek sykehuset, som inspirerte til å få utdannelse som sykepleier. Takket være økonomisk støtte fra immigrasjonskontoret og hjelp fra Ezra klarte hun seg gjennom de tøffe årene. Men selv etter flere år i Israel, var Rita usikker på om hun kunne bli i Israel – men så ble hun sammen med David, som hun nå er gift og har barn med. Da ble beslutningen om å bli i Israel klar. Den lille familien trives, og til tross for hardt arbeid er de optimistiske. Livet i Israel er ikke enkelt, men det er givende.

Ritas historie taler i klartekst om hva de nye immigrantene trenger; kultur- og språkundervisning, økonomisk støtte, spesielt til å komme over kneiken i begynnelsen, administrativ hjelp for å komme inn i det israelske systemet på en god og riktig måte og aller viktigst: et nettverk av organisasjoner, venner og familie som gir støtte og får Israel til å virkelig føles som hjemme.

Det å tilegne seg ny kultur og normer og skape seg et nettverk er blant de største utfordringene de nye immigrantene står overfor. Derfor er program slik som «Hjemme sammen» spesielt viktig. Her hjelper «gamle» immigranter de nye, og overfører kunnskap og letter overgangen til de nyankomne.

De fleste immigranter gjør en innsats for å komme forberedt når de immigrerer til Israel. Hjelp Jødene Hjem støtter derfor også prosjekter som forbereder immigrantene før de setter seg på flyet til sitt nye hjemland. Ulpanen i Sankt Petersburg gir elevene mer enn kun hebraisk undervisning. Elevene ved den hebraiske språkskolen lærer om israelsk kultur og liv. De tilegner seg kunnskap om israelske normer og samfunnsregler – for det er annerledes å bo i Israel enn i Russland. De skaper seg et nettverk sammen med de andre elevene, og vet at de ikke kommer til å være alene når de kommer frem til Israel. Ulpanen har venteliste – det er mange som fortsatt venter på å gjøre drømmen til virkelighet.

I disse dager ankommer mange hundre jødiske etiopere som har ventet i flere år i leiren i Gondar, Etiopia, for å komme til Israel. Israel har besluttet å sette inn en ordentlig innsats for å få denne utsatte gruppen hjem. I leiren forbereder de seg ved å lære hebraisk, både muntlig og skriftlig. De lærer om israelsk kultur og historie for å bli klare til flyttingen og lette integreringen.

Jewish Agency samarbeider med israelske instanser om absorberingen og integreringen av denne store gruppen av nye immigranter. I sør-Israel er det opprettet eget absorberingssenter i Kfar Ibim, der de nye etiopiske immigrantene får sitt første hjem i Israel etter ankomsten ved Ben Gurion flyplass. Kfar Ibim er nå hjemmet til rundt 600 nyankomne immigranter fra Etiopia, de aller fleste barnefamilier med store behov.

Tidligere tenkte man at for at immigrantene best skulle integreres skulle den kulturen de kom fra være et tilbakelagt kapittel. I dag er filosofien en annen, der immigrantenes kultur blir en bro som bringer dem inn i israelsk samfunn. Ved å finne styrke i sin egen bakgrunn, finner de også lettere sin nye identitet som israeler. I Ibim får immigrantene den spesifikke kulturelle oppfølgning og støtte de trenger. Skolene i området er kjent med hvilke ting barn fra Etiopia kan kunne trenge ekstra hjelp med, og hvordan de skal kommunisere med foreldrene.

Ron Akale var blant de som satte livet på spill for å nå drømmen om det jødiske hjemlandet. Akale gikk til fots fra Etiopia til Israel på 80-tallet. Nå er han generaldirektør for Nasjonalprosjektet for det etiopiske samfunnet i Israel (ENP). Siden 2011 har han hatt ansvaret for at ungdommer med etiopisk bakgrunn ved 28 sentre over hele Israel skal ha mulighet til leksehjelp og sosial integrering slik at de raskt kommer på nivå med øvrige barn og unge i Israel.

Fordi Akale selv gikk gjennom aliyah-prosessen kan han både sympatisere med og veillede nykommerne fra Etiopia ekstra godt. Han er et levende eksempel på at suksessfull integrering er mulig. Men, det er mye arbeid, advarer han. Det tar tid å bli israeler.

-I de jobbene jeg har hatt tidligere og ikke minst i den jeg besitter i dag, ville og vil jeg gjøre alt for å bidra til at jødene fra Etiopia etterhvert skal få en likestilt posisjon i samfunnet som alle andre her i Israel. Både sosialt, politisk, i internasjonale sammenhenger, innen utdanning og høyteknologi. Men det er ungdommen som er fremtiden. Foreldrene deres kan ikke hjelpe dem. De sliter med lave lønninger hvis de i det hele tatt har en jobb. Men ved å se at barna deres lykkes lykkes også de. Det jeg gjør er min måte å gi tilbake til Israels folk fra Etiopia det Israel har gitt til meg, sier Ron Akale.

Vi lever i en tid der vi kan se tusen år gamle drømmer og håp oppfylles. Israel er en drøm som virkeliggjøres hver dag. Drømmen blir til virkelighet ved god innsats fra det israelske samfunnet og hardt arbeid fra immigrantenes side. Det er kombinasjonen, og ønsket om å få det til som får det til å gå. Israel får hjelp fra sine mange venner rundt om i verden – også her i Norge. Uten den økonomiske støtten de mange integreringsprosjektene får, ville oppgaven vært desto tyngre. Med vår hjelp og støtte skapes et sunt og mangfoldig Israel, der olim, nye immigranter, blir til israelim, israelere.

Gi til Net@

Du kan støtte Net@ ved å sende ditt bidrag til kontonummer 3000.21.42836. Merk overførselen med “Net@”

NET@IMG_4991

NET@end of leadership year

Net@

Net@ i Dagen

Net@ – et av HJHs prosjekter ble omtalt i Dagen 18.januar 2014. Net@ gir barn og unge et utbytterikt undervisningsprogram i tillegg til vanlig skole. Dette prosjektet har vært utrolig effektivt, og de unge blir rekruttert inn i prestisjetunge prosjekter, universiteter m.m, som de aldri ellers ville hatt mulighet til å komme inn på.

Livnot

Livnot stiller opp

Hjembesøk hos en etiopisk familie som hadde fått hjelp av Livnot til å reparere sitt kjøkken. Hjemmet var uhyre enkelt, familien fattig og boligblokken ganske nedslitt.

Logo blå

Å gi til andre, gir oss bedre helse og lengre liv

Verden står på tre ting: På læren, på arbeidet og på veldedighet, forteller Fedrenes Ordspråk oss. Denne 2000 år gamle jødiske teksten gir oss innsikt i hva vi må gjøre for at vår hverdag skal være god og meningsfylt:

Læren – vi må lære noe nytt hver dag

Arbeidet – dette henviser i sin tid til tempeltjenesten, men i dag er bønn, meditatsjon eller annen tjeneste det vi benytter oss av. Litt tid hver dag til å øke innsikten i seg selv, i verden rundt en, å føle seg knyttet til noe høyere, det gir verdi også til det moderne mennesket.

Veldedige gjerninger – å gi til andre med hele hjertet.

 

Dagens forskning viser at de jødiske forfedre her hadde en langt større insikt i hvordan menneskeheten fungerer enn de kanskje var klar over selv. Hjernen vår må aktiviseres hver dag for å ikke å visne hen. Bønn, selvinnsikt og selvoppmuntring hjelper oss, selv hvis vi ikke tror på det. Gode gjerninger, å gi til andre gjør noe med oss, ikke bare fordi vi er en del av et større samfunn, det har faktisk en enorm innvirkning på vår egen helse.

 

Nyere forskning viser også en klar sammenheng mellom det å gi og gjøre gode gjerninger og vår helse. I en undersøkelse ved Calfornia-universitetet i 1999 viste at eldre som gjorde frivillig arbeid for to eller flere organisasjoner hadde 44% mindre sannsynlighet for å dø i de neste 5 årene, selv etter at man hadde kontrollert i forhold til alder, helse, treningsvaner og røykevaner. En annen undersøkelse fra 2003 fra Michigan universitetet viser at eldre personer som hjelper andre i sin omgangskrets, alt fra praktisk hjelp til venner og familie til emosjonell støtte til sin kone eller mann hadde en lavere risiko for å dø over en 5 års periode enn de som ikke gjorde liknende ting. Interessant nok, var det å være mottaker for hjelp ikke utslagsgivende.

 

Forskerne mener at det å gi reduserer stressnivået vårt, og stress er som kjent innvirkende på en rekke helseproblemer. I tillegg, mener man at det å føle seg nyttig, å være en del av noe større, og det å kunne være til hjelp, innvirker på ens generelle mentale helsesituasjon, som igjen har utslag på ens fysiske tilstand.

 

Forskning viser også at man får bedre immunforsvar av å gi. En studie ved Harvard-universitetet viste at når forsøkspersoner ble bedt om å tenke på organisasjoner de ville gi penger til, ble nytelsessenteret i hjernen aktivert. Når de så en film om Moder Teresa som passet på foreldreløse barn økte de beskyttende antistoffene i spyttet deres og da de ble spurt om å tenke på når de hadde vært glad i noen andre, eller andre hadde vært glade i dem forble de førhøyede antistoffene på det forhøyede i nivået i en time etterpå. Å gi til andre, gjør oss med andre ord gladere og i bedre helse.

 

De jødiske forfedre hadde nok ikke helsegevinsten i tanken da de sa at en av de tre pillarene verden står på er veldedige handlinger. Samholdet, styrken og viten om at man bygger samfunnet sammen, viten om at hvis man faller, så er det noen der som kan hjelpe deg opp og evnen til å sette seg inn i andres situasjoner er vel så viktig. Hjelp Jødene Hjem fortsetter å bygge på jødiske og kristne verdier. Vi takker alle våre generøse og gavemilde givere. Med deres hjelp får de svakeste i det israelske samfunnet den hjelpen de så sårt trenger. Vi håper dere føler noe av gevinsten av deres veldedighet selv – i form av god selvfølelse, god helse og godt humør!

Syv frukter

Tu Bishvat – trærnes nyttår

Tu Bishvat er en trærnes nyttår, og markerer starten på våren og blomstringen i Israel. Det har de siste årene blitt veldig populært å lage en Tu Bishvat-aften, med en «seder,» en kveld konsentrert rundt læring og spesifikke matvarer, akkurat slik som man i jødisk tradisjon har en sederaften til Pesach. Man spiser på Tu Bishvat av hvete, bygg, druer, fiken, granateple, oliven og daddel, som er nevnt som Israels frukter, i 5.Mos 8,8. Det er også vanlig å snakke om tilknytning til Israel, jordbruket i Israel, gjerne miljøvern og vårt ansvar som mennesker på denne jord å ta vare skaperverket.

Logo blå

Innvandringen til Israel fortsetter

I 2013 kom det 19.200 som innvandret til Israel. Samme tall i 2012 var 18.940. Av de nyinnvandrede kom 1,360 fra Etiopia, mot 2,432 i 20. Dette betyr at det også er klare forskjeller når det gjelder fordeling med hensyn til hvilke land de nyinnvandrede kom fra i 2013 mot i 2012.

 

Den mest markante økningen står jøder fra Frankrike for, hvor det kom 3,120 noe som er en sterk økning fra 1916 som kom året før. Frankrike har den klart største jødiske minoriteten i Vest-Europa, og økningen er et klart tegn på stadig stigende jødehat i Frankrike. Det gir grunn til alvorlig bekymring. At det mer uttalte jødehatet og begåtte overgrep først og fremst kommer fra muslimer og islamistgrupper er klart dokumentert. Det er også rimelig å anta at den vanskelige økonomiske situasjonen i Europa har påvirket emigrasjonen fra land i økonomisk krise. Økningen av innvandring av jøder fra Vest-Europa til Israel er på hele 35 %.

 

Også fra så vel Nord- som Sør-Amerika er det en markant økning. Fortsatt er det jøder fra de tidligere sovjetrepublikkene som utgjør flertallet av de nyinnvandrede i 2013 med 7520 personer.

Koret med koordinator Tal Atzmon og korleder Debbie. Foto: Rebakka Rødner

Sang gir samhold og selvfølelse

Klokken er ti på en torsdag morgen i januar og jeg står utenfor Reut-skolen i Gonenim-området i Jerusalem. I dette nabolaget bor mange av Jerusalems fattigste, særlig eldre. Tal Atzmon fra Hadassahs kvinneprosjekt møter meg og tar meg med inn på musikkrommet på skolen. Her møter hver uke en gruppe kvinner på 60+ for å synge i kor sammen med sin korleder Debbie.

 

«Pust dypt inn, og ut. Løft skuldrene godt og la dem slippe. Også roterer vi den ene armen, og så den andre.» Debbie instruerer og viser. Damene følger etter og snart er hele rommet fylt av «ja – hmmmmm, ja-hmmmm» lyder. «Dette kan dere gjøre hjemme også,» sier Debbie, før vi stiller oss i ring, og gir hverandre en mini-massasje på skuldrene før vi setter oss ned. Nå er det tid for å synge.

Koret med koordinator Tal Atzmon og korleder Debbie. Foto: Rebakka Rødner

Koret med koordinator Tal Atzmon og korleder Debbie. Foto: Rebakka Rødner

 

«Kan vi synge den sangen pappaen din sendte til oss?» spør Ora. Nærheten mellom damene og deres korleder er til å ta og føle på. «Ja! Det gjør vi!» sier Debbie og setter seg ved pianoet, og stemmer an.

 

Hine ma tov uma naim, shevet achim gam yachad, synger de alle i kor; Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen! Teksten er en velkjent en, fra salme 133, men melodien er ny for meg. Det viser seg at Debbie, som er fra Argentina, nylig har vært på besøk hos sine foreldre og med seg tilbake hadde hun som gave til damene et opptak der pappaen synger denne nye melodien for damene. Selv når hun er på ferie har Debbie disse damene i tankene. Senere forteller Varda, en av koristene, meg at de alle har en helt spesiell plass i hjertet for Debbie og Tal og de som jobber i Hadassahs kvinneprosjekt: «De er helt utrolige! Vi er så glade i dem. Nylig var vi på tur sammen, og da vi dro hjem kysset vi dem og klemte vi dem og vi gråt alle sammen, fordi vi er så glade i dem og det fantastiske arbeidet de gjør for oss.»

 

Varda, som immigrerte til Israel fra Marokko, forteller videre at hun også deltar i en annen av Hadassahs kvinnegrupper: «Jeg driver med stavgang (Nordic walking)! Jeg har lenge hatt problemer med forkromning i ryggen, og også at nakken forsvinner ned mellom skuldrene. Siden jeg startet med stavgang, sier legen min at jeg har hatt en forbedring på 50%! Bare se hvor rett jeg sitter nå!» sier hun stolt.

 

Nærmest pianoet sitter Ora. Hun vil gjerne fortelle om hvordan hun opplever det å delta i Hadassah-aktivitetene: Jeg kom som 12-åring fra Iran, etter at situasjonen for jøder der ble uutholdelig etter frigjøringskrigen i Israel i 1948. Vi kom med kun klærne vi hadde på oss, ingen bagasje hadde vi med oss, og vi bodde i teltleir da vi kom. Hele mitt liv har jeg tatt vare på andre, først mine foreldre, så min mann og barn, siden barnebarn. Dette her, det tar meg ut av kjøkkenet og til å ta vare på meg selv. Jeg gjør gymnastikk, jeg synger, jeg knytter bånd med disse fantastiske damene. Disse damene er mine søstre. Dette er min nye familie. Jeg kan med sikkerhet si at takket være disse aktivitetene har jeg aldri nytt livet slik som jeg gjør det nå.»

 

Tal, koordinatoren, forteller meg at de aller fleste av disse kvinnene lever liv der de ellers aldri gjør noe som ikke er i tjeneste til familien. De tar ikke godt vare på seg selv en gang, og gjennom Hadassahs aktiviteter får de informasjon og tips om bedre ernæring, om gymnastikk, om stavgang og ikke minst et felleskap av kvinner som dem selv.

Alle deltar under Debbies dyktige ledelse. Foto: Rebekka Rødner

Alle deltar under Debbies dyktige ledelse. Foto: Rebekka Rødner

 

Midt i korøvelsen kommer nok en inn: «Unnskyld at jeg er forsinket! Jeg har fått et barnebarn!» sier hun, og deler ut sjokolade til damenes lykkønskninger: «Mazal tov! Mazal tov!»

 

I dyp konsentrasjon. Foto: Rebekka Rødner

I dyp konsentrasjon. Foto: Rebekka Rødner

Kvinnen som kom inn senest, deltar også som frivillig i Hadassah-prosjektet. Slik både får og gir hun i prosjektet. Over 600 kvinner deltar i forskjellige aktiviter gjennom Hadassah, og nå blir de også en del av dem trent opp, slik at de igjen kan gi tilbake til flere kvinner.

 

På denne korøvelsen lærer de en ny sang, og Debbie instruerer og viser og synger. Stadig vekk retter kvinnene på hebraisken til hverandre, eller hjelper hverandre se hva som står skrevet på tavlen. Debbie roser dem: «Flott! Fin innsats! Der sang dere fint!» sier hun, og damene soler seg i rosen.

 

Før og etter endt time, gis det klemmer og det spørres om hvordan det går. Hver enkelt av damene har sitt å fortelle. De deler gleder og sorger med hverandre. Når noen ikke kommer, blir de spurt etter. Her har de en helt egen identitet. For mange er det første gang i livet. Det er en berikelse til et fattig liv, der ting som ett nytt klesplagg er en luksus. Vi avslutter timen med Shir Ha-asabim, en sang om hvordan hvert enkelt strå har sin sang, sin melodi og sin stemme. Akkurat som disse kvinnene, som nå finner sin egen stemme gjennom Hadassah-prosjektet.

Debbie underviser med glød og dyp forståelse for disse kvinnene. Foto: Rebekka Rødner

Debbie underviser med glød og dyp forståelse for disse kvinnene. Foto: Rebekka Rødner

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Kjære Giver!

Et årsskifte gir alltid en ekstra anledning til å stoppe opp og se hva vi har fått utrettet, og til å uttrykke takknemlighet for all sjenerøs støtte dere har gitt til vårt arbeid, men også for å tenke fremover slik at vi kan fortsette å hjelpe der det er nødvendig.
Vi er virkelig privilegerte! 2013 ble et meget godt år hvor vi nådde et optimistisk budsjett! Ved hjelp av alle små og store gaver som dere har gitt til vår bistand i løpet av 2013, har vi kunnet gjøre en helt spesiell forskjell for mange nye immigranter i Israel. Her er noen få eksempler på hva vi har kunnet utrette det siste året.
Gjennom Keren Hayesod har vi hjulpet mange jøder fra Etiopia hjem til Israel, og på denne måten virkeliggjort deres største drøm og ønske i livet.
Sammen med Ezra har vi vært med på å bringe mang unge jøder fra de tidligere Sovjetrepublikkene til Israel. De av dem som senere velger å bosette seg i Israel, kommer med mye kunnskap og sterk motivasjon og integreres lett. Ofte kommer søsken og familie etter.
Med vårt fadderskapsrosjekt i samarbeid med Selah har flere barn og unge med røtter særlig i Etiopia og de tidligere sovjetrepublikkene og som nylig har blitt foreldreløse, fått en svært viktig støtte i denne ekstremt tunge tiden. Sorgen deres er blitt lettere å bære og fremtiden har blitt tryggere.
I Safed og flere andre byer våger barn og unge, kanskje for første gang, å invitere venner og skolekamerater hjem til seg fordi vi i samarbeid med Livnot har rehabilitert foreldrenes sterkt nedslitte og ofte helsefaglige boliger.
Gjennom Pnima har vi aktivisert, sosialisert og hjulpet kaukasiske kvinnelige jøder ut i arbeidslivet. På den måten har de vunnet nytt egenverd.
Shoulder to shoulder som er et av våre nyere samarbeidsprosjekter, har hjulpet mange innvandrerfamilier til å bli selvhjulpne, både ved å ha fått jobb og god økonomistyring.
Skolebarn i Jerusalem hvor foreldre ikke har mulighet for å ta dem på ferie, har gjennom Jerusalem Foundation også sist sommer fått noen minnerike og innholdsfylte feriedager.
Net@ gir unge, særlig i utviklingsområder i Israel, en ny start i livet. I fire år har de brukt store deler av sin fritid til å lære det meste om datamaskiner. Dette virker også sterkt positivt på de øvrige skoleprestasjonene deres, og de har fått gode jobber etter endt skolegang.
Listen er lang; ca 25 prosjekter får årlig vår støtte, og da gir det seg selv at vi også klarer å hjelpe svært mange enten til Israel eller i Israel. Disse jødene som på denne måten har kunnet vende hjem til Israel blir etter hvert en meget viktig ressurs for landet. De styrker Israel på alle måter, kulturelt, vitenskapelig, økonomisk og sikkerhetsmessig. Ved å hjelpe til med innvandringen til Israel slik dere så enestående gjør, er dere derfor direkte med på å styrke og sikre Israel!
Takk for all hjelp og støtte dere gir Israel og det jødiske folk. Jeg håper dere vil ha anledning til dette også i 2014. Hjelpen trengs virkelig fortsatt, og den betyr en enorm forskjell i svært mange nyinnvandrede jøders liv i Israel. Dere er med på å gi dem et nytt og bedre liv!
Godt nytt år til alle våre venner og støttespillere!

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Øyvind Bernatek
Styrets Leder