Det er ikke lett å komme som ny til et fremmed land. For Gleb, en femteklassing ved Weizmann-skolen i Nahariya, var det lenge en vanskelig kamp om å finne sin plass i Israel. Hele familien hans kom nylig fra Russland, og utfordringene sto i kø. Moren hans hadde ennå ikke fått jobb, og faren var familiens eneste inntektskilde. Hjemme var forventningene høye – Gleb skulle prestere og gjøre foreldrene stolte, men presset var tungt for en gutt på bare ti år.

Selv om Gleb var en nysgjerrig og arbeidsom elev som gjorde det bra på skolen, følte han seg ofte fremmed blant klassekameratene. Han var stille, forsiktig og usikker på seg selv, og sto i fare for å trekke seg mer og mer unna fellesskapet. Han var på vei ut av samfunnet, før han i det hele tatt hadde fått sjansen til å bli en del av det. Han var på vei ut av det israelske fellesskapet; stille i timene, sjelden blant dem som stakk seg frem, selv om han hadde både evner og interesser. Kampen handlet ikke om skoleprestasjoner alene, men om å finne selvtillit og et sted å høre til – et sted han følte var hans.

Det var her Youth Futures kom inn i bildet. Gjennom et mentorprogram der han ble sett og hørt, fikk Gleb et trygt rom der han gradvis våget å dele sine tanker og drømmer. Mentorene hjalp ham med å finne sin stemme, og fotballen – hans store lidenskap – ble en bro til både samtaler og samhold. Snart ble samtalene om fotball en vei til dypere temaer som selvtillit, tilhørighet og fremtidsdrømmer. Med mentorens hjelp begynte han å utfordre seg selv.

Et av Gleb sine store øyeblikk kom da han, med støtte fra mentoren sin, sto foran klassen og holdt en presentasjon om fotball. Å ta ordet i plenum hadde tidligere vært utenkelig, men denne dagen viste han seg selv og andre at han turte. Enda sterkere ble opplevelsen da Youth Futures tok ham med på sin aller første fotballkamp på Maccabi Haifa stadion – en liten drøm han nesten ikke våget å si høyt, men som ble oppfylt. Da han sto der sammen med faren sin og kjente pulsen fra tribunene, fikk Gleb et minne for livet.

I dag er han tryggere, mer håpefull og mer delaktig i sitt nye hjemland. Youth Futures ble ikke bare et tilbud om aktiviteter, men et vendepunkt. Gleb var på vei ut i isolasjon, men gjennom programmet ble han sett, heiet på og løftet frem – og kunne finne sin plass i Israel.

Youth Futures gjorde forskjellen – programmet var mer enn aktiviteter, det bygde broer. For ungdom i hans situasjon kan støtte og inkludering være avgjørende for at de ikke sklir ut av utdanningssystemet og mister tilhørighet. Gleb er et levende bevis på at med riktige rammer kan en ung immigrant ikke bare overleve, men blomstre i sitt nye hjemland.