Innlegg

Når drømmen blir til virkelighet

I 2012 flyttet 16 557 jøder hjem til Israel. Drømmen om å flytte hjem til sitt jødiske hjemland ble til virkelighet. Men det er en drøm alle som bor i Israel jobber for å få til å fungere. De nye immigrantene kom fra over hele verden, men aller flest kom fra tidligere Sovjetunionen og Etiopia. Samtidig øker antall nye immigranter fra vest-Europa og nord-Amerika. De forskjellige immgirantene kommer med mangfoldige behov, forventninger og håp. Israel er deres hjemland, og de føler at de har kommet hjem. Hvordan klarer Israel å oppfylle behovene til immigranter som er så forskjellige som natt og dag, samtidig som de alle føler at deres jødiske hjemland skal reflektere deres egen identitet?

Å være en oleh,en ny immigrant i Israel, byr på mange utfordringer – ofte snakker man ikke språket, man har ikke noe nettverk, ingen jobb, og kanskje begynner barna på skolen allerede samme uke som man kom til landet. Derfor er noe av det aller første du gjør som oleh å begynne på ulpan – hebraisk språkundervisning. Alle nye immigranter til landet har rett til fem måneder intensiv hebraiskundervisning. Der møter de andre nye immigranter som er i samme situasjone. Mange forblir venner med sine ulpankamerater for resten av livet.

Rita fra Minsk kom til Israel med en ungdomsreise organisert av den jødiske organisasjonen, Ezra, som 16-åring, og da hun fylte 18 flyttet hun og søsteren for godt. Støtten fra Ezra fulgte henne gjennom hele immigrasjonsprosessen og var en viktig kilde til støtte for å klare seg gjennom de første årene som ny immigrant. Først var det ulpan, hebraisk språkundervisning, der hun og søsteren bodde på 10-mannsrom.

– Språket er det viktigste, sier Rita. Hun kunne ikke tenke seg hvordan det ville være å bo i Israel uten å kunne hebraisk.

Den første tiden i Israel var ikke lett for Rita – lite nettverk, trang økonomi og lite nettverk. Etterhvert løsnet det – gjennom militærtjenesten fikk Rita jobbe på Shaare Tzedek sykehuset, som inspirerte til å få utdannelse som sykepleier. Takket være økonomisk støtte fra immigrasjonskontoret og hjelp fra Ezra klarte hun seg gjennom de tøffe årene. Men selv etter flere år i Israel, var Rita usikker på om hun kunne bli i Israel – men så ble hun sammen med David, som hun nå er gift og har barn med. Da ble beslutningen om å bli i Israel klar. Den lille familien trives, og til tross for hardt arbeid er de optimistiske. Livet i Israel er ikke enkelt, men det er givende.

Ritas historie taler i klartekst om hva de nye immigrantene trenger; kultur- og språkundervisning, økonomisk støtte, spesielt til å komme over kneiken i begynnelsen, administrativ hjelp for å komme inn i det israelske systemet på en god og riktig måte og aller viktigst: et nettverk av organisasjoner, venner og familie som gir støtte og får Israel til å virkelig føles som hjemme.

Det å tilegne seg ny kultur og normer og skape seg et nettverk er blant de største utfordringene de nye immigrantene står overfor. Derfor er program slik som «Hjemme sammen» spesielt viktig. Her hjelper «gamle» immigranter de nye, og overfører kunnskap og letter overgangen til de nyankomne.

De fleste immigranter gjør en innsats for å komme forberedt når de immigrerer til Israel. Hjelp Jødene Hjem støtter derfor også prosjekter som forbereder immigrantene før de setter seg på flyet til sitt nye hjemland. Ulpanen i Sankt Petersburg gir elevene mer enn kun hebraisk undervisning. Elevene ved den hebraiske språkskolen lærer om israelsk kultur og liv. De tilegner seg kunnskap om israelske normer og samfunnsregler – for det er annerledes å bo i Israel enn i Russland. De skaper seg et nettverk sammen med de andre elevene, og vet at de ikke kommer til å være alene når de kommer frem til Israel. Ulpanen har venteliste – det er mange som fortsatt venter på å gjøre drømmen til virkelighet.

I disse dager ankommer mange hundre jødiske etiopere som har ventet i flere år i leiren i Gondar, Etiopia, for å komme til Israel. Israel har besluttet å sette inn en ordentlig innsats for å få denne utsatte gruppen hjem. I leiren forbereder de seg ved å lære hebraisk, både muntlig og skriftlig. De lærer om israelsk kultur og historie for å bli klare til flyttingen og lette integreringen.

Jewish Agency samarbeider med israelske instanser om absorberingen og integreringen av denne store gruppen av nye immigranter. I sør-Israel er det opprettet eget absorberingssenter i Kfar Ibim, der de nye etiopiske immigrantene får sitt første hjem i Israel etter ankomsten ved Ben Gurion flyplass. Kfar Ibim er nå hjemmet til rundt 600 nyankomne immigranter fra Etiopia, de aller fleste barnefamilier med store behov.

Tidligere tenkte man at for at immigrantene best skulle integreres skulle den kulturen de kom fra være et tilbakelagt kapittel. I dag er filosofien en annen, der immigrantenes kultur blir en bro som bringer dem inn i israelsk samfunn. Ved å finne styrke i sin egen bakgrunn, finner de også lettere sin nye identitet som israeler. I Ibim får immigrantene den spesifikke kulturelle oppfølgning og støtte de trenger. Skolene i området er kjent med hvilke ting barn fra Etiopia kan kunne trenge ekstra hjelp med, og hvordan de skal kommunisere med foreldrene.

Ron Akale var blant de som satte livet på spill for å nå drømmen om det jødiske hjemlandet. Akale gikk til fots fra Etiopia til Israel på 80-tallet. Nå er han generaldirektør for Nasjonalprosjektet for det etiopiske samfunnet i Israel (ENP). Siden 2011 har han hatt ansvaret for at ungdommer med etiopisk bakgrunn ved 28 sentre over hele Israel skal ha mulighet til leksehjelp og sosial integrering slik at de raskt kommer på nivå med øvrige barn og unge i Israel.

Fordi Akale selv gikk gjennom aliyah-prosessen kan han både sympatisere med og veillede nykommerne fra Etiopia ekstra godt. Han er et levende eksempel på at suksessfull integrering er mulig. Men, det er mye arbeid, advarer han. Det tar tid å bli israeler.

-I de jobbene jeg har hatt tidligere og ikke minst i den jeg besitter i dag, ville og vil jeg gjøre alt for å bidra til at jødene fra Etiopia etterhvert skal få en likestilt posisjon i samfunnet som alle andre her i Israel. Både sosialt, politisk, i internasjonale sammenhenger, innen utdanning og høyteknologi. Men det er ungdommen som er fremtiden. Foreldrene deres kan ikke hjelpe dem. De sliter med lave lønninger hvis de i det hele tatt har en jobb. Men ved å se at barna deres lykkes lykkes også de. Det jeg gjør er min måte å gi tilbake til Israels folk fra Etiopia det Israel har gitt til meg, sier Ron Akale.

Vi lever i en tid der vi kan se tusen år gamle drømmer og håp oppfylles. Israel er en drøm som virkeliggjøres hver dag. Drømmen blir til virkelighet ved god innsats fra det israelske samfunnet og hardt arbeid fra immigrantenes side. Det er kombinasjonen, og ønsket om å få det til som får det til å gå. Israel får hjelp fra sine mange venner rundt om i verden – også her i Norge. Uten den økonomiske støtten de mange integreringsprosjektene får, ville oppgaven vært desto tyngre. Med vår hjelp og støtte skapes et sunt og mangfoldig Israel, der olim, nye immigranter, blir til israelim, israelere.