Omsorg som letner arvens byrde

Noen ganger går arv i generasjoner på måter vi ikke ønsker. Fattigdom kan gå i arv. Utenforskap kan gå i arv. Kampen for å finne sin plass i samfunnet kan følge fra foreldre til barn, selv når foreldrene gjør alt de kan for å gi barna en bedre start. Men heldigvis kan også omsorg også gå i arv.

Da familien Chai nylig kom inn dørene hos Dental Volunteers for Israel i Jerusalem, bar de med seg både minner og bekymringer. For faren Benjamin ble besøket et møte med egen barndom. For barna ble besøket det som Med et varmt smil forteller han hvordan han selv kom til klinikken for 35 år siden.

I dag er Benjamin og hans kone foreldre til syv barn. Han studerer til å bli rabbiner, hun arbeider som ufaglært assistent i en barnehage. De lever enkelt, med et sterkt ønske om å gi barna gode verdier, trygghet og muligheter. Likevel er hverdagen preget av små økonomiske rammer. De kjenner på realiteten mange immigrantfamilier møter: økonomiske begrensninger som gjør selv grunnleggende behov vanskelige å dekke. Fattigdom og integreringsutfordringer forsvinner ikke automatisk, selv når innsatsen er stor.

Da en av tenåringene fikk sterke tann­smerter, startet en måned med bekymring. Tre behandlinger hos tannhelsetjenesten ga ingen bedring. Til slutt kom beskjeden ingen foreldre ønsker å høre: De måtte oppsøke privat tannlege. For familien var det ikke mulig.

Slik kan behov gå i arv. Ikke fordi foreldre ikke prøver – men fordi ressursene er begrensede, nettverkene små og marginene smale.

Gjennom en hjelpeorganisasjon fikk familien henvisning til DVI. De kom med håp, men også med en stille usikkerhet. Ville en gratis klinikk kunne gi den behandlingen barnet trengte? Svaret møtte dem allerede i døren.Varme smil. Respektfulle møter. Profesjonelle tannleger med tid og kompetanse. Rask tilgang til behandling. Bekymringen ble gradvis erstattet av lettelse.

DVI er bygget på en helt spesiell modell: Alle tannlegene arbeider frivillig. Erfarne tannleger fra hele verden reiser til Jerusalem for å gi av sin kompetanse uten betaling. Internasjonale tannleger får midlertidig arbeidstillatelse organisert av DVI, slik at de kan praktisere i en periode og bidra med sin faglige erfaring. Gjennom årene har også norske tannleger vært en viktig del av dette fellesskapet. Tidligere har så mange som fem til seks tannleger fra Norge kommet årlig for å arbeide ved klinikken.

Samtidig er klinikken et læringssted. Tannlegestudenter fra Hadassah School of Dental Medicine får praksis ved DVI. Slik formes også neste generasjon tannleger. For pasientene merkes dette som en unik kombinasjon av høy faglig kvalitet og ekte omsorg.

I dag får tre av Chai-familiens barn behandling ved klinikken – kontroller, røntgen, fyllinger, gjenoppbygging av en fortann, forebyggende behandling og rens. Smerte blir lindret. Skam erstattes med trygghet. Historien om familien Chai viser hvor sårbar overgangen mellom generasjoner kan være. Benjamin kom som barn og fikk hjelp. Nå kommer hans barn – og får samme omsorg.

Men familiens livssituasjon er fortsatt krevende. Økonomien er stram. Integreringsreisen fortsetter. Hverdagen krever fortsatt prioriteringer. Derfor betyr DVI så mye.

Klinikken er et sikkerhetsnett for familier som gjør sitt beste, men som ikke har råd til nødvendig tannbehandling. Den er et møtested for frivillige fagpersoner som ønsker å gi av sin tid. Den er et praksissted der studenter lærer at helse også handler om rettferdighet.

HJH betaler vann, strøm og gass ved klinikken – uten at de grunnleggende behovene er møtt kan man ikke holde driften i gang – slik er det for mennesker, og slik er det også med organisasjoner. Gaver til DVI gjør det mulig for frivillige tannleger å komme og gjøre en reell forskjell for nesten 3000 pasienter årlig ved klinikken. Det er med på å sørge for at når en familie banker på døren med smerte og bekymring, møtes de av kompetanse, varme – og et fellesskap som har valgt å bry seg. Vil du vippse til DVI? Send en gave til: 79332

Av Rebekka Rødner