Når faren truer, er tryggheten nær

I porten på Mally barnelandsby i Ashkelon står Shai Pollack og tar imot oss med et stort smil. Han er leder for stedet som er hjem for 72 barn og unge – i tillegg bor også voksne omsorgspersoner og deres egne barn i landsbyen.

– Vi kaller det ikke et barnehjem, forteller Shai. – Dette er en samling av seks, snart sju, familiehjem. I hvert hjem bor et foreldrepar med sine egne barn, og i tillegg 12–13 barn som har Mally som sitt hjem.

Barna som bor her, kan av ulike grunner ikke lenger bo hos sine biologiske foreldre. På Mally får de noe mange av dem har manglet lenge: stabilitet, trygghet og voksne som er der for dem – hver dag. Foreldrene i hjemmene står heller ikke alene i oppgaven. Ni unge kvinner gjør sin nasjonaltjeneste her og bidrar med leksehjelp, aktiviteter og omsorg i hverdagen sammen med kjøkkenstab, administrasjon, m.fl.

Hvert familiehjem – oppkalt etter en blomst som Valmue eller Rose – har eget kjøkken, oppholdsrom, bad, soverom og en privat del for foreldrene. Men én viktig ting manglet lenge: bomberom.

Da Mally ble bygget, mente man at Ashkelon lå langt nok unna konfliktområdene til at dette ikke var nødvendig. Slik er det ikke lenger. Byen har de siste årene blitt rammet av raketter og missiler, og 7. oktober 2023 – og tiden etter – traff også Ashkelon hardt. Mangelen på bomberom i selve boenhetene ble et alvorlig problem.

For barna, som allerede har opplevd mer enn de fleste, betydde dette at de midt på natten måtte forlate hjemmene sine og løpe til felles tilfluktsrom. Mange fikk søvnproblemer, utviklingsmessig regresjon og psykiske plager.

Da vi besøkte Mally, lå frykten fortsatt i luften. Det var en reell bekymring for nye angrep, denne gangen fra Iran. Spørsmålene var mange: Ville noe treffe her? Ville de rekke i dekning? Man forsøkte å le det bort – «det skjer nok ikke mens dere er her!» – men uroen var tydelig.

Behovet for bomberom i familiehjemmene var akutt. Da svarte HJHs givere.

I dag står et ferdig bomberom i Vered-hjemmet – Rose-hjemmet – dedikert HJHs givere. Til daglig brukes rommet som soverom for fire jenter, blant dem søstrene Osher og Yael. Hvis alarmen går, kan hele familien raskt samles her, lukke dør og vindu, og være i trygghet.

Osher og Yael kom til Mally fordi foreldrene deres ikke lenger maktet omsorgsansvaret. Her fant de stabile rammer, trygge voksne – og rom til å være barn. Likevel var det vanskelig å leve med utryggheten når rakettene kom fra Gaza, Iran og Yemen. Nå er situasjonen en annen. Nå finnes det et sted å være trygg.

Jeg kjenner at jeg blir mer følelsesladet enn jeg hadde ventet da jeg ser plaketten på veggen. Vi pleier å si i HJH at vi ikke jobber for plaketter eller ære – det å vite at vi hjelper, er nok. Men denne plaketten betyr noe mer. Den representerer trygghet. Den forteller barna og de voksne som tar vare på dem at de ikke er alene. At det finnes mennesker langt mot nord som heier på dem – og som viser det i handling.

Hver dag ser de denne plaketten. En stille påminnelse om omsorg, solidaritet og håp.

Tusen takk til alle dere som har vært med på å gjøre dette mulig.