I 2025 har Israel igjen opplevd en markant bølge av immigrasjon fra det tidligere Sovjetunionen. Ved utgangen av september hadde mer enn 16 500 immigranter kommet til landet, og over 8 000 av disse kom fra Ex-Sovjet. Den største gruppen var fra Russland, hele 6 360 mennesker som valgte å pakke sammen livene sine og starte på nytt i det jødiske hjemlandet. Mange venter fortsatt på å få komme – HJH er med på å betale flybillettene.

Mange olim (immigranter) forteller om den samme grunnfølelsen: utrygghet. Politisk press, mobilisering, økonomisk stagnasjon og en stadig mer usikker fremtid gjør at mange jødiske familier ikke lenger føler at de kan bygge et liv der de er. For andre handler det om identitet. «Jeg ville at barna mine skulle vokse opp et sted hvor det ikke er skummelt å være jøde,» forteller Dina, en alenemor fra St. Petersburg som ankom Israel midt på sommeren (da Irans angrep mot Israel var på det verste). «Jeg er redd for det jeg forlater, men jeg er også redd for det jeg kommer til. Men jeg vet at jeg gjør det rette.»

Det er et fellestrekk: immigrasjon er ikke drevet av drømmen om et lett liv. Det handler om trygghet, fellesskap og fremtid. Men: Nye immigranter møter betydelige utfordringer når de lander i Israel. Språkbarrieren er en av de første hindringene. Mange, også høyt utdannede, må starte i intensiv hebraiskopplæring før de kan jobbe i yrkene sine.

«Jeg har jobbet som ingeniør i 25 år,» sier Sergej, som kom fra Moskva med sin kone og voksne sønn. «Men her kunne jeg ikke engang fylle ut et skjema uten hjelp. Det er som å bli tenåring igjen.» Han smiler skjevt når han sier det, for bak ligger en sårbarhet: følelsen av å miste kontrollen over eget liv. Sakte, ved hjelp av hebraiskundervisning på ulpan, og nettverksbygging hos Machanaim i Jerusalem og Atid Bamidbar i Beersheva og Yeruchan skaper de seg nye liv med mening.

Boligmarkedet gjør heller ikke ting enklere. Prisene er høye, og mange immigranter havner i små, dyre leiligheter langt fra jobbmuligheter. For familier som allerede har begrensede midler, skaper det stor belastning. I tillegg kommer de emosjonelle utfordringene: savnet etter foreldre som ikke kan eller tør reise, barna som skal inn i et nytt skolesystem, og den konstante spenningen mellom ønsket om å være takknemlig – og smerten over alt som er tapt.

Noen bærer også med seg traumer, både fra krig, fra politisk forfølgelse og fra lange perioder med økonomisk og sosial uro. «Jeg har ikke sovet en hel natt siden vi bestemte oss for å dra,» forteller Valeria, som kom fra Sibir med sin mann og tre små barn. «Men første gang barna mine gikk til skolen her og sang ‘Shalom Aleichem’, da kjente jeg at jeg kunne puste.» Valeria og familien fikk hjelp fra Jewish Agency til å komme til Israel og finne et godt sted å sette ny-gamle røtter. Litt etter litt kommer familien på plass.

Det som gjør at mange lykkes, er nettopp fellesskapet de møter. Lokale organisasjoner, frivillige prosjekter og initativer støttet av givere i Norge gir en uvurderlig håndsrekning: fra hebraiskkurs og hjelp til bosetting, til traumebehandling og aktiviteter for barn og unge. Slik får familier rom til å lande – og håp om å bygge et nytt kapittel.

Mange venter på vår hjelp til å komme. De har behov for støtte før, under og etter at de gjør aliya. Immigrantene fra ex-Sovjet kommer ikke med et lett hjerte. De kommer med mot, sårbarhet og et sterkt ønske om et tryggere liv. Og hver gang en familie får hjelp til å stå på egne bein i Israel, er det fordi noen – langt unna – valgte å bry seg. Takk for at dere er med på dette viktige arbeidet!