Hjelp jødene hjem til Israels jord

Imidlertid kunne ingen besøk sammenlignes med dette besøket. Hadar Goldin ble ikke drept i denne krigen, men i krigen kalt «Protective Edge», på en veldig svart fredag, 1. august 2014, for 4120 dager siden. En våpenhvile ble erklært den morgenen, men Hamas brøt våpenhvilen og drepte Hadar og tre andre soldater. De dro kroppen hans inn i en tunnel i Gaza og tok den som gissel. På mange måter føler jeg at den krigen først tok slutt i dag.

Mens mange forsto hvorfor Israel kjempet for å få tilbake gislene våre som levde under tortur- og helvetesforhold i tunnelene under Gaza, var det bare få som forsto vår standhaftighet om å returnere hver eneste sivile eller soldat som ble drept den katastrofale 7. oktober eller senere, og å kunne begrave dem i Israels jord.

Selv president Trump, som spilte en viktig rolle i våpenhvilen og løslatelsen av gislene, sa flere ganger at han bare ikke kunne forstå hvorfor det var så avgjørende å hente likene, men hver israeler han møtte fortalte ham at dette var et must – så han gikk med på det. Siden dere, mine venner, er så dedikerte venner av Israel og Hjelp jødene hjem, ønsker jeg å dele bakgrunnen for dette med dere, det som ligger i det jødiske folkets DNA, men de aller fleste jøder er ikke kjent med kildene.

Respekt for lik er nedfelt i det bibelske budet om at selv de verste kriminelle må begraves umiddelbart, for ikke å krenke G-d. Hver av oss er skapt i det Guddommelige bildet, så når vi respekterer menneskelige levninger, reflekterer vi også respekt for G-d.

Vårt største nasjonale møte med begravelse av døde gisler fant sted i år 135 da jødene under Bar Kochba, etter ødeleggelsen av tempelet, forsøkte et katastrofalt opprør som endte i et blodbad i byen Beitar, en by som hadde vært rik på jødisk liv. Romerne var så rasende at de forbød de sørgende å begrave sine døde. Først flere år senere fikk jødene endelig utlevert likene og lov til å holde begravelser. Da ble de overveldet over å oppdage at likene ikke hadde råtnet.

Rabbinerne innstiftet en velsignelse som jøder til den dag i dag ber i bordbønnen etter måltider hvor vi takker G-d «som er god og gjør godt», for den hendelse som fant sted for nøyaktig 2000 år siden.

Da jeg i dag klemte Hadars far – Simcha Goldin, fortalte han meg noe som ikke har vært omtalt i media; at Hadars kropp, etter mer enn 11 år, heller ikke var råtnet og at hærens begravelsesselskap faktisk kunne rense kroppen og kle den i likkleder slik vi gjør i enhver jødisk begravelse. Et sant mirakel!

Jeg kjente ikke Hadar mens han levde. Men gjennom årene i arbeidet mitt med familien og fra media har jeg hørt så mange historier om ham. En ekstremt intelligent, Gudfryktig og beskjeden ung mann, alltid villig til å hjelpe alle i nød. Hele familien er virkelig en sjeldent idealistisk familie. Ikke et øyeblikk i løpet av alle disse årene ga de opp håpet om å bringe Hadar hjem igjen til landet han elsket og kjempet for å beskytte. Jeg trodde jeg skulle møte en familie som var trist og i sorg. Jeg tok feil. Familien Goldin har vært triste og i sorg hver dag og hver time i de forgangne 11 år. Nå som Hadar er hjemme igjen, er det første gang de endelig har fått sove en natt og fått ro i sjelen.

For de titusenvis som sto langs Israels veier, og for de millionene som lyttet til familiens ord, gir dette mye håp for fremtiden. Nå når Hadar og de levende og nesten alle de drepte gislene er tilbake, kan vi igjen se oss i speilet. Vi står sammen, for vi lar aldri noen være tilbake. Det er så godt å vite at vi har venner i Norge som har vært med oss under hele denne lange reisen, og som vi stoler på også skal være med oss ​​i en håpefull fremtid.

Overrabbiner Michael Melchior