Vil spre Ulpan Akiva ut i verden

 

Den nye rektoren har rukket mye til tross for sin unge alder: Ikke bare har han tatt juridisk embedseksamen, han har også vært direktør for en religionsskole i Petah Tikva i fire år og jobbet på ordførerens kontor i Netanya som assistent og stedfortreder innen området utdanning.
Firebarnsfaren Eli Gross kan ikke få fullrost Esther Perrons og hennes to forgjengeres innsats for Ulpan Akiva. Selv har han hatt ansvaret for driften av Green Beach Hotell – ulpanens eiendom – de siste syv årene. Som nyinnsatt rektor har han sine egne tanker om videre drift. Vi møter ham og administrasjonssjef Orly Dayan i Jerusalem hvor de har deltatt på et seminar.

Fremtidsvisjoner
Eli Gross er opptatt av å jobbe mot fremtiden. – Det er mye ugjort innen mange områder her i Israel, sier han. – Spesielt innen utdanning. Jeg er opptatt av å gi lærerne de verktøyene de trenger for å kunne lykkes, fortsetter han ivrig.

Unge har det verst
Ulpan Akiva skal fremdeles strekke seg mot nye immigranter og andre som trenger å lære hebraisk og arabisk. Arabisk er særdeles viktig fordi mer enn 20 prosent av Israels befolkning er arabere og fordi helsepersonell, kommunalt ansatte og andre må kunne kommunisere med dem. Nær 1,5 millioner, eller rundt en femtedel av Israels befolkning er arabere. Vel 80 prosent av disse er muslimer, resten er omtrent jevnt fordelt mellom kristne og drusere.

Ulpan Akiva skal fortsatt være et lærested hvor studentene, unge som eldre, skal føle seg hjemme. Eli Gross har stor forståelse for nye immigranters problemer i et nytt hjemland. – Ungdommen har det trolig verst, tilføyer han.

– Deres «rom» er ofte smalt, og de kan lett komme til å mobbe hverandre.
Gjennom å lære språket, sanger, forstå landets kultur, religion, historie og tradisjoner er de bedre rustet til å bygge broer og å få et bedre liv her.

– Jeg vil fortsette alt det gode mine tre forgjengere, Shulamit Katznelson, Ephraim Lapid og Esther Perron har lagt grunnlaget for og bygget videre på.

– Men nå vil jeg fortsette videre fra toppen, smiler han.

Ut i verden
– Vi må fornye oss. Må ut i verden. Vår grunnlegger ønsket at alle studenter skulle komme til oss. Slik har det vært siden grunnsteinen ble lagt i 1951. Men alle som trenger språket har ikke alltid muligheter til å komme til oss. Vi vil nå langt flere hvis vi sprer Ulpan Akiva ut i landet – og verden, påpeker han.

– Først og fremst ønsker jeg å lære opp språklærere i våre unike undervisningsmetoder. De skal deretter kunne undervise for Ulpan Akiva i Jerusalem så vel som i Naharyia eller Eilat. Etter første skritt «ut i verden» her i Israel, kan vi forsiktig forsøke oss i utlandet. Styret er veldig positive til denne tanken, poengterer han. Orly Dayan, som har jobbet ved ulpanen i 20 år, nikker bekreftende.

– Og når vil det komme en Ulpan Akiva i Jerusalem?

– Håper at den skal være på plass innen et par år!

HJH gir motivasjon
Eli Gross er en smule rørt når han snakker om Hjelp Jødene Hjem:

– HJH er blitt en veldig viktig del av ulpanen. Selv et sangkor i HJH’s regi har eksistert siden ca 1991-92. Sangerne er byttet ut, men koret på 10-15 sangere består. De øver, synger og opptrer fremdeles på ulpanen hver uke.

– Så hva betyr HJH for dere?

– Økonomisk hjelp og spiritualitet. HJH kommer på besøk og er med i svingene når det er litt krise. Enten det er økonomisk eller krig. Dere stiller opp. Dere gir oss motivasjon til å fortsette når det knirker. Det er så viktig å vite at dere tror på oss og det arbeidet vi gjør. Håper dere vil involvere dere enda mer i de etter hvert nye programmene som kommer. Vi ønsker blant annet å opprette noen datterprosjekter hvor vi sender en lærer ut for å starte språkopplæringen før de nye immigrantene kommer hit.
Ambisjonen er: SPRE UT!, stråler Eli som ser seg selv i rektorstolen minst fem år fremover, kanskje ti, og understreker at for HJH er det alltid en åpen dør for å besøke Ulpan Akiva. I takknemlighet for hva HJH har bidratt med, håper han på fortsatt godt samarbeid.

20 år uten forandring
– Orly, hva er den største forandringen gjennom de siste 20 årene?

– Ingen store forandringer, egentlig. Det er stort når folk møtes. Folk betrakter ulpanen som et slags hjem. Vi har en spirituell atmosfære. Eldre og yngre kommer ofte til samlinger. Men, nei, ingen forandring, egentlig. Kanskje det blir det nå. Noe jeg ser på med positive øyne. Dem jeg tenker mest på er de familiene som trenger litt mer undervisning enn de fem tilmålte månedene de får til å studere hos oss. Hvordan kan vi bidra til å støtte dem?