Viktig å integrere immigrantbarna

Natan Gelman er assisterende direktør i IAIC, Israelsk forening for immigrantbarn. Han er sosiolog og har bla ansvaret for Nattugle-prosjektet. Per i dag er det opprettet kontakter ti steder i Israel. Fra Naharyia i nord til Beer Sheva i sør. Fire nye opprettes om kort tid.

USA på 60-tallet
– Dette handler om vanlig ungdom, tenåringer, som går ut etter skolen. Helst om kveldene og nettene. Når de opptrer i grupper oppfører de seg av og til dumt.
Røyker, drikker alkohol og gjør dumme ting. Jeg vil sammenligne gjengene og deres problemer her med de svarte ungdommene og deres oppførsel i USA på 60-tallet, svarer Gelman. Han tilføyer at de unge føler seg utenfor. De liker ikke Israel, vil ikke gå på klubber sammen med israelske innfødte. De snakker ikke russisk bra, men heller ikke hebraisk godt nok. De
tenker på seg selv som russere, men er det ikke. I Ashkelon sitter de på kommunetrappen. Kontorene stenger kl. 19.00. De unge har aldri vært på innsiden, og vet ikke hvilket eiendom de holder til på.

Problematisk
De vet de har problemer. Med penger, skole, foreldre. Egentlig er de ganske lik andre ungdommer. Ikke alle ønsker å være åpne overfor foreldrene. Og det skal mye til for å få tillit til øvrighetspersoner. Men med en ungdomsleder som også snakker deres språk, er vårt håp at de etterhvert skal integreres i samfunnet.

Positive tiltak
– Hva gjøres?
I Ashkelon er det nå satt i gang en ungdomsklubb, spesielt for russisk ungdom. De har et sted å være sammen. Takket være denne lederens initiativ har de det bra. De har også satt sammen en basketball-gruppe. Mange er interessert i sport, og stortrives. I Naharyia klarte ungdomslederen å skaffe et tre-måneders
medlemskap for ti av ungdommene på et sportssenter. Vi ser bare tre måneder frem i tid om gangen, opplyser Gelman. Han forteller at i Ramle fikk ungdomslederen tak i 55 billetter til innspillingen av et TV-show. Dette
var 14-15 – åringer, som alle gledet seg stort over utflukten og opplevelsen

Ulike kulturer
– Problemet er også store kulturforskjeller samt språket, fortsetter Gelman.
– Siden 1995 har det kommet 100 000 russiske barn til Israel. Rundt 10 000 per år. Skolene får et bitte lite budsjett øremerket språkundervisning, men mitt
inntrykk er at disse pengene går til helt andre ting. I tillegg er ca 30 prosent av barna heller ikke jødiske. Så hva betyr Yom Kippur for dem? Gelman tror det vil gå ca tre generasjoner før det blir en utjevning og alle føler seg integrert.

– Hva med de etiopiske barna?
– Akkurat dette prosjektet er rettet mot de russiske barna. Det jobbes med tiltak i Netanya og kanskje Jerusalem for de etiopiske. Men for dem er det virkelig
et kultursjokk å komme til Israel… sier Natan Gelman.

Takket være økonomisk støtte fra HJH, og Elie Wiesel Foundation for Humanity, samt immigrasjonsmyndighetene
i Israel, har det vært mulig å sette i gang
positive tiltak for disse ungdommene.