Vi hjelper innvandrerbarna i Jerusalem

Det brukes mange metaforer om byen – “Davids by” – “den hellige stad” – “byen på fjellet” – “en snublestein for folkene”, f.eks. – Og pr. i dag har den ett av verdens største journalistkorps. Det er klart at byen er spesiell, og like klart er det at alle fredsforhandlinger stanser der.
“Evig og udelelig” er også en metafor. Men det er en levende by, og det bor godt over 1/2 mill. mennesker der. En tredjedel av disse er arabere.

Alan Freeman, som overtok ledervervet etter Teddy Kollek, sier det slik: “Vi skal ingen steder, de skal ingen steder, altså må vi finne ut hvordan vi skal leve sammen!”

Mange nye innvandrere ønsker å slå seg ned i Jerusalem. Derfor bygges det rundt på åsene – også på den arabiske siden, og spenningen øker.

Jerusalem har også den største gruppen ultraortodokse jøder, de holder til i et eget område som heter “Mea Shearim”, og der er reglene for liv og levnet strenge.
Tempelplassen er kanskje verdens mest spenningsflyte område, og mange typer sammenstøt har allerede funnet sted der.

“Jerusalem Foundation” prøver å være en slags olje på vannet. Det er et verdensomspennende prosjekt, og enorme donasjoner har vært med på å gjøre byen til en usedvanlig vakker hovedstad med mange parker og monumenter og praktfulle bygninger – idrettsplasser og konserthus.
Vi har gitt vår lille skjerv i mange år – ikke til utsmykning og muséer, men til hjelp for byen til å ta imot og integrere nye immigranter – særlig barn.
Heldigvis går det an å øremerke midler!
Noen av oss har vært i friluftsparker rundt i byen og har opplevd den lille oasen med dyr og vann og gamle oljepresser og kornhusene.
Der kan barn av “fattige” foreldre få være på “sommerferie”.

I fjor var nesten 5.000 mennesker der i en festivalmåned som de kalte “Gratis i Juni” – “La oss puste inn livet og glede oss over sommeren”, var undertittelen. Og det de gjorde, var å åpne for oss alle Jerusalems kulturaktiviteter – gratis – for nykommere – i en hel måned! Et veldig sjenerøst tiltak i en sommervarm by -. Suksessen var overveldende og ble gjentatt i fjor. Mer enn 14.000 mennesker deltok gjennom alle de fire ukene – enkeltpersoner, unge familier og pensjonister fra alle kanter av byen fra alle typer sosiale lag.

Dette året – i 2005 – vil de gjøre særlige anstrengelser for å inkludere nye immigrantgrupper, folk med handicap, ultraortodolse og folk fra de arabiske områdene.

Det er fantastisk å se hvordan livet pulserer i dette lille landet – hvordan mennesker og grupper overalt jobber for å skape enhet, samhold og trygghet – hvordan de bryr seg med å ta vare på alle nye som kommer til landet for å starte livet på nytt – og det er utrolig spennende å få være en del av prosessen som skal gjøre det mulig for jødene å vende hjem!