Vi gir viktig informasjon til jøder i ex-Sovjet

Som med alle eksperimenter veide vi litt for og imot – er dette innenfor vårt formål? – lønner det seg? – får vi det til? osv.

Boris Altshuler og Evgenij Alexev er overbegeistret og entusiastiske. Men det kan jo skyldes en slags gutteglede over å kunne boltre seg i teknikkens verden. De lager artikler om Israel selvsagt – rubriserer dem og åpner for spørsmål. De snakker pent om Norge og norske Israel-venner, og de maner til utreise. Adressen er enkel – www.haverim.ru, så alle som vil, kan ta en titt. Selvsagt er språket russisk, men det vaier noen flagg og det vises bilder, så det går an å få et inntrykk.

Over 7.000 har allerede besøkt siden, og det før den egentlig er skikkelig ferdig. Dermed skulle behovet være dokumentert, og Boris Altshuler har sendt oss noen eksempler på spørsmål som blir stilt. Og – sier han – “jeg er sikker på at dette bare er en begynnelse!”

Det første spørsmålet er viktig for mange. Det er jo slik at nye, direkte immigranter til Israel får særskilte privilegier i form av bolig – etableringsstøtte og oppfølging. Men dersom de har vært på tur rundt i verden før de bestemmer seg, faller privilegiene bort.

Marina Ephraimova fra Moskva lurer på dette: “Vi – min mann og jeg – har russisk statsborgerskap. Men de siste årene har vi bodd i Prag. Nå har vi bestemt oss for å bosette oss permanent i Israel, men vi har hørt at
folk som bor i andre land mer enn et år, mister alle innvanderprivilegiene. Er dette tilfellet?”

Svaret ble nok beroligende, for det lyder slik: “Dere vil ikke miste privilegiene, for Tsjekkia befinner seg på listen over land, der russiske jøder kan bo i mer enn et år. Når dere kommer til Israel, vil dere få status som “nye borgere”, dere vil få en velkomstkurv, informasjon om ansvar og plikter, hjelp til leie av bolig, hebraisk-studium etc.”

Taina i St. Petersburg er en engstelig mor. Hennes sønn er 20 år og medlem av en “rapper-gjeng”. Han er bare opptatt av moderne musikk, og ønsker ikke å vite noe om jødedom og det å være israeler. Nå lurer hun på om det er umulig å få ham absorbert når de kommer til Israel, de vil slå seg ned i Askkelon. – Nei, det er ikke så enkelt, men svaret hun får, burde være til opp-muntring:

“I Israel har de spesielle ungdomsprogram for de som er mellom 17 _ og 28 år. Det kalles “ungdomskibbutz”. Ungdom fra ulike land bor og arbeider, leser og studerer sammen og tilbringer fritiden sammen. Det arrangeres spennende turer og ekskursjoner som en del av programmet.” – så følger adresser og telefonnr. til to slike ungdomscamper i Askkelon, og gutten blir nok en god israeler!

Det virker som om hjelpen de får fra websiden er konkret og reell. Den israelske ambassaden i Moskva har da også lovet å være deltager i dette prosjektet, og her har
Mr. Katznelson i Irkutsk et problem som han nok deler med mange:
“Kan staten være behjelpelig med å skaffe meg arbeid som bygningsingeniør?”
“I Israel er det spesielle program for innføring, oppdatering og arbeidstrening for eksperter med høy utdannelse. Disse programmene er ment å være til hjelp for en suksessrik integrasjon av eksperter, som igjen kan være med å løfte israelsk økonomi. Som bygningsingeniør kan vi anbefale industriparken i Kirjat Bialik!” – Der ble jo vi overveldende mottatt for ett år siden – byen der alle bor bra og ingen er arbeidsløse! – Videre får han to andre forslag til bolig og jobb – hjelp i sentral-Israel eller i Negev-området. Det er nesten så en kan misunne han, det kan bli en utfordrende fremtid!
Leomid Fishman er en ung collegestudent. Han studerer elektromekanikk og lurer på om han kan fortsette sine studier gratis hvis han bestemmer seg for å flytte med sine foreldre til Israel. Svaret han får, må han nok tygge litt på:

“Studenter som kommer til landet, får hjelp med betalingen for studier, men ikke for alle slags studier. Du bør kontakte “Ministeriet for absorpsjon”, der de har spesielle lister over slike studie muligheter!” Vi skjønner uten videre at
å ta imot – og å få til en vellykket integrasjon – er en enorm jobb, og den koster mange penger. Alle som kommer, har spesielle ønsker og behov, og nesten ingen har egne midler. Men alle er velkomne, og Israel strekker seg langt og lenger enn langt for å bygge opp en ressurssterk og velfungerende befolkning. Vi føler oss veldig inspirert til å være med i dette kjempeprosjektet!
L. V. Volovich spør om det er sant at man må levere tilbake all “hjelp” man har. fått dersom man ønsker å forlate Israel igjen! Mange er nok opptatt av å ha en bakdør åpen i tilfelle ting ikke fungerer, men

her er det snakk om stor satsning på hver eneste ny innvandrer. Denne mannen får et detaljert svar: – “kjære herr Volovich!

Nye innvandrere får en “velkomstkurv” ment å skulle vare i syv måneder. Videre får han penger til leie av bolig og nødvendige varer og tjenester, også kommunal service. En betingelse som følger med, er at man blir værende i landet minst ett år. Til elektriske artikler – og dem er det mange av – får han penger, under forutsetning av at han ikke forlater landet på minst fire år. Med andre ord – det blir gitt ulike typer rentefrie lån – stønad – tilskudd til møbler, bil, hus, etablering av private firmaer, områder under utvikling, etc.
Det er romslig og sjenerøst, og det må være et spennende land å slå seg ned i!

Olga Malahova er ukrainer. Hennes mann har en jødisk mor og en russisk far. “Har jeg rett til å flytte til Israel”, spør hun. Hun blir korrigert på bruken av ordet “flytte” – “bosette seg” er et bedre begrep. Men som ektefelle har hun rett til å følge med sin mann, som ikke er “halv”, men “helt” jøde, siden hans mor er jøde. Hun får adresse og telefonnr. til den israelske ambassaden i Moskva, og det er nesten slik at vi får lyst til å ønske henne god reise og en lykkelig framtid.

Det er mange, mange flere, sier Boris Altshuler, og vi skjønner at det i så fall både trengs noen som kan ta seg av dette, og at websiden dekker et behov. Aviser er ikke lenger eneste – kanskje ikke engang den viktigste – kilden til informasjon for noen av oss. Og kan vi hjelpe nølende og usikre jøder i ex-Sovjet
med å ta en positiv beslutning, synes vi det er veldig meningsfylt. Og det beste av alt, hver og en av oss kan følge med på den russiske websiden som heter Haverim – det er hebraisk og betyr “Venner”! Det er jo det vi er!

Fra HJHs informasjonsavis nr. 3/2004.