Vi er fast bestemt på å bli her

Jeg får møte ham og hans nærmeste medarbeidere bare noen hundre meter fra «krigen» ved grensa. En urolig dag i Gaza der da flere israelske soldater og terrorister ble drept noen få kilometer unna.

En ny fase
– Etter sju år med tusenvis av Kassam-raketter, selvmordsbombere og terroraksjoner av forskjellig type ved grensa og ellers, er vi på en måte over i en ny fase. Vi prøver å forstå hva de tenker og hvorfor de handler slik på andre siden av grensa. Den ubehagelige sannheten er at de ikke vil ha oss her. De – noen i Gaza – bruker sin ideologi og sine våpen i en kamp på liv og død for å bekjempe oss. Det har vært – og er – en permanent kamp, sier ordføreren.

– Men tro ikke, fortsetter Alon Schuster, – at vi gråter over en vanskelig skjebne. Vi er fullt bestemt på å bli her og leve videre her. Vi er blitt mer bevisst på hvem vi er og hvorfor vi ønsker å leve videre akkurat her, trass i at mange liv har gått tapt, mange er såret og situasjonen er usikker og ustabil.

Mer bevisste på egen identitet
– Vi snur det negative til noe positivt, sier Schuster.- Jeg kan fortelle om en flott reaksjon etter at et kyllingslakteri ble rammet av en rakett for en tid siden. Den traff kantina – som heldigvis var tom så ingen ble skadet, selv om de materielle skadene var forholdsvis store. Ledelsen ved fabrikken ga ikke opp – de besluttet å bygge nytt; større og flottere spiserom til de ansatte! sier er tilfreds ordfører, og fortsetter: – Alle vi som er her, er blitt mer bevisste på vår jødiske identitet, vår kultur og vår religion og vårt sionistiske ståsted. Jeg kan fortelle at i det nye skolesenteret som vi skal bygge, bygger vi nå også en synagoge med plass til 200 inne i skoleanlegget.

Kassamsikre skoler og ny høyskole
Alon Schuster forteller videre at de nå bygger en «Kassam-sikker» barneskole, med svære murvegger og forsterket tak, slik at rakettene ikke kan skade barna (se bilde). – Vi flytter for eksempel ikke skolene utenfor rekkevidde av rakettene. Der er barna nå, i midlertidige lokaler – men i desember skal den nye barneskolen innvies.

Sha’ar HaNegev er en relativt stor kommune som består av 11 kibbutzer og 1 moshav, kommunen har ca 6 000 innbyggere. Innenfor kommunen ligger dessuten byen Sderot som er spesielt utsatt for raketter, noe de fleste kjenner til. Kommunen har allerede sitt nye, store skolesenter, Saphir College, med 1 100 ungdommer og studenter. Nå planlegger og tegner de store utvidelser. I 2010 skal det nye anlegget stå ferdig med ungdomsskole, videregående skole, høgskole og undervisning på universitetsnivå. Høgskolen har allerede studenter fra hele Israel – og når nyanlegget er ferdig, romslig og Kassam-sikkert, blir dette et høgskolesenter for hele Negev, med plass til 1 800 elever og studenter, forteller en stolt ordfører.

Sheltere gitt av HJH-giverne
En dirrende varm aprildag fikk jeg besøke dem i Negev et par timers tid – og Varda, ordførerens medhjelper tok meg med for å se forholdene i kommune og skolesenteret. Det ble en interessant tur, både spennende og skremmende. Heldigvis gikk ikke rakett-alarmen da jeg var der, men «krigen» var i gang noen hundre meter unna – og senere på dagen haglet rakettene ned. Overalt sto «bombe-shelterne» der folk kunne søke ly i når rakettene kom; ved veiene, ved bussholdeplassene, ved parkene og ved bebyggelsen. Det var flott å tenke på at flere av disse er gitt som gave av HJH-giverne.

Det var stille i kommunesenteret denne dagen, jeg tror både arbeidere og studenter, elever og lærere hadde tatt fri i god tid før Pesach på grunn av krigshandlingene. Det var underlig stille, stille før stormen. Da Varda viste meg rundt i barneskolen – en liten bunkers – begynte skoleklokka å ringe, og jeg la merke til at Varda rykket til. – Unnskyld», sa hun, – dette takler jeg ikke alltid etter alle disse årene. Jeg tror vi forstår henne alle sammen.

Takknemlig ordfører
– Takk til Hjelp Jødene Hjem for alt dere har hjulpet oss med fram gjennom årene, avslutter ordfører Alon Schuster. – Takk for tilskottene til rehabiliteringen av bomberommene og internatene, slik at vi kunne ta bedre mot de unge immigrantene fra Sør-Amerika. Og takk for bombe-shelterne. Dere oppmuntrer og hjelper oss i en vanskelig hverdag.
Det var fint å kunne forsikre om at vi vil fortsette støtten. – Be for oss, at vi må få en rolig dag – at vi må greie dette, sa Varda da vi tok farvel – og jeg kunne reise «hjem» til et trygt Jerusalem og så videre til Norge. La oss fortsette å be for våre venner i Negev. På turen i oktober vil de som ønsker det kunne besøke Sha’ar HaNegev, om forholdene er trygge.