Ulikhet og mangfold
Det burde greid seg med en stor, slagkraftig gruppering – «Hjelp Israel» eller «Supportere for Israel» eller «Israel i fokus», f.eks. Da ville vi spart mange administrasjoner, mange husleier og mye porto, bl.a.. folk ville sluppet å få 5 – 6 ulike Israel-aviser i postkassene sine, og de kunne ha forholdt seg til en giro og en bankkonto – «Israel-kontoen»!
Kanskje det blir gitt til sammen femti millioner kroner hvert år til støtte for Israel. Israelerne ville uten tvil se langt mer av disse pengene enn de gjør i dag, hvis det var en Israel-organisasjon, noe som vel er mye av hensikten. Men det er jo ikke så enkelt, dessverre. Hvem skulle lede dette prosjektet? Kanskje det burde ordnes med en loddtrekning? Kanskje det måtte være mer enn en leder – en fra hver fraksjon? Da er vi straks ved et vesentlig forhold – hva er motivet for å opprette alle disse organisasjonene?
Noen har definert veldig klart hva formålet er. Israelsmisjonen stiller i særklasse, med misjonstanken som rettesnor. Å spre evangeliet til jødene så vel som til andre folkeslag, er deres oppgave. Kanskje de måtte fortsette å stå alene, de er også eldst og størst.
Noen Israel-organisasjoner har uten tvil en politisk motivering. Da er det ikke sikkert at det er Israel som er målet for hjelp, snarere den norske opinionen som skal påvirkes. Det kan vel hende at disse også må stå alene – eller noen kunne slå seg sammen og kalle seg «For Israels rett» el.l.. Rett til eget land, rett til sikre grenser, rett til å utforme sin egen politikk – det er klart at en slik organisasjon ville være tydeligere enn mange små!
Israel er isolert i verden i dag. De trenger venner som stiller opp for dem på en rekke områder. Økonomisk er de på knærne. Da er det ikke sikkert at våre 50 millioner monner stort, i alle fall ikke hvis de sendes ned til ting vi «finner på» her hjemme. Hjelp må være respons på et behov. Derfor er det helt nødvendig å lytte til behovene og finne kanaler der hjelpen kan føres frem og å følge nøye med på om pengene blir vel anvendt. Da er det også viktig å definere hva hjelpen går til og synliggjøre mottagerne.
Mange vil gjerne gi ting istedenfor penger. Dessverre er det nå også behov for klær, computere, leker, instrumenter ….! slik har det ikke vært før, og slik skal det ikke være i fremtiden. Men akkurat nå er det behov for ren nødhjelp. Den kan hver enkelt av oss gi, men mange lurer på hvor og hvordan.
Alle som har et arbeid gående i Israel, kan vise vei til slike behov, ellers kan man nesten banke på hver dør i de små byene på grensen til Negev – Ofakim og Netivot, f.eks. – og de vil være lykkelige over å få motta gaver. Det trengs ingen stor organisasjon til det, lille Ida Mudel har drevet med slikt i mange år og har reddet mange tusen familier. Det er da svært, sier du kanskje – men er man langt nok nede, kan et sånt håndtrykk bety et vendepunkt.
Det er jo slik at vi lett kan havne i spiraler – opp eller ned. Arbeidsløshet, fattigdom, sykdom, motløshet er triste følgesvenner. Men en visitt og en bag med klær kan sette i gang en oppoverbevegelse.
Noen bryr seg – barna blir fine og får lyst til å kontakte andre, ensomheten forsvinner – kreativiteten våkner.
– Men penger er og blir det store behovet. For Israel kjenner Israel best, og Israel vet hvor de skal kanalisere dem. Ett eksempel: Vi ble kontaktet av en gruppe som hadde organisert mattilbud til fattige barn. Det var en rørende historie som vi har fortalt tidligere, om små barn som gikk sultne hele dagen fordi kjøleskapene hjemme var tomme, mens noen snille damer gikk rundt på hotellene og tigget matrester.
Vi ga penger, fortalte dette til Michael Melchior, som så igjen fortalte at det var tusenvis av slike barn nå – rundt i hele Israel – og at de hadde opprettet en hovedsentral til å ta seg av dette problemet. «Gi penger dit», sa han, «de fordeler dem dit det til enhver tid trengs mest». Dessverre er det jo slik at det oftest er de nye immigrantene som går igjennom slike faser.
– En stor Israel-organisasjon! Det hadde vært fantastisk. I noen land har de faktisk greid det, og de gir formidable summer av frivillige gaver. Men jeg er redd det forblir en drøm her i gamle Norge. Vi får sysle hver med vårt og tro at vi alle kan være med å velsigne Israel. HJH er nesten ensidig målrettet på å hjelpe jøder hjem til Israel. Det er et behov som flagges av israelske myndigheter i enhver sammenheng. Israel er midt i en demografisk krise, den kan de bare løse ved økt innvandring. Den igjen kan bare økes ved at sikkerheten styrkes ved at hjulene kommer i gang igjen slik at folk kan få jobber. Vi prøver å svare på alle disse behovene, samtidig som vi fortrøster oss til Gud som har lovet aldri, aldri å forlate sitt folk. for sitt eget navns skyld, sier Han til og med!
Fra HJHs avis nr. 2/2004.